Holocaust på norsk

Jødenes stilling i Norge under okkupasjonstiden er et emne som gjerne har vært mindre berørt i norsk okkupasjonshistorie. Dette ville Bjarte Bruland gjøre noe med, og resultatet er den første bredt anlagte, forskningsbaserte boka om dette: Holocaust i Norge.

Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 nølte nazistene med å innføre de samme restriksjonene for jødene som de hadde gjort ellers i de okkuperte landene. Det var ikke før i 1942 at jødene i Norge ble systematisk registrert, og det første anslaget mot jødene fant sted – med dødelig utfall.

Bjarte Bruland er historiker med Holocaust som spesialfelt, og har arbeidet med emnet i over 20 år. Holocaust i Norge er resultatet av mange års forskning og søk etter kilder i mange forskjellige arkiver, både i Norge og utlandet. I Holocaust i Norge ser han nærmere på hva som utløste aksjonen mot jødene i Norge, og hvordan samarbeidet med okkupanter og norske kollaboratører foregikk.

Forfatter: Bjarte Bruland

Aktuell med: Holocaust i Norge – Registrering, deportasjon, tilintetgjørelse (Dreyers)

Hvorfor skrev du akkurat denne boka?

Jeg har arbeidet med emnet i over 20 år, så denne boka er resultatet av mange års forskning og søk etter kilder i mange forskjellige arkiver, både i Norge og utlandet. Formålet har vært å gi norske lesere en bok som relativt utførlig forklarer hvorfor og hvordan jødene i Norge ble rammet av den nazistiske utryddelsespolitikken under krigen.

Hvordan gir denne boken ny innsikt i okkupasjonstiden?

Den plasserer helt tydelig nazistenes antisemittisme inn i norsk krigshistorie – som en naturlig del. Nazistenes antisemittisme og anti-jødiske politikk hadde en helt sentral plass i deres verdensbilde. Ofte har jo Holocaust blitt oppfattet som noe spesielt eller særegent. For nazistene var det ikke slik: Jødene sto sentralt i deres konspiratoriske verdensbilde; for dem var krigen mot jødene. Det kan være vanskelig å forstå i våre dager, selv om konspirasjonsteorier igjen har fått en ubehagelig aktualitet.

Hvorfor nølte NS med å innføre den nazistiske jødepolitikken i Norge? Og hva utløste så de effektive aksjonene mot jødene i 1942?

Spørsmålet er snarere hvorfor okkupasjonsmakten og NS nølte med å innføre de samme typer lover og forordninger som de innførte i andre okkuperte land i Vest-Europa, for eksempel Nederland. Svaret er at det i Norge var få jøder. Ikke sagt at okkupasjonsmakten og NS ikke var interessert i å gå til aksjon mot dem. Spørsmålet var imidlertid hvordan – og når – det skulle skje. Overgriperne valgte sine virkemidler med omhu. Aksjonene som ble gjennomført høsten 1942 var dødelige fordi de ble gjennomført så raskt og uten nøling. Det ga jødene lite tid til å områ seg; konkrete varsler kom ut bare kort tid før aksjonene ble gjennomført.

Hvordan vil du beskrive jødenes historie i Norge under krigen?

Krigen innebar en enorm katastrofe for jødene i Norge. Den jødiske minoriteten hadde dessuten en kort historie i landet og var sårbar. Alle som overlevde (enten de flyktet eller overlevde konsentrasjonsleirene) ble sterkt preget av det som skjedde. Sannheten som åpenbarte seg da krigen var over i maidagene 1945 innebar en stor tomhet, som sto i kontrast til jubelen over at nazistene var bekjempet og Adolf Hitler var død.

Hvem var på jødenes side under krigen, og hvordan reagerte de?

Siden Norge var under nazistenes jernhæl, kunne jødene bare hjelpes gjennom illegale handlinger utført med stor risiko for hjelperne. Hjelpen var mest effektiv i «storbyen» Oslo, og antallet hjelpere oppgikk til hundrevis mennesker. Man kan nesten si at kjernen var en gruppe mennesker – de fleste kvinner – som allerede før krigen hadde vært aktivister og hadde hjulpet jødiske flyktninger fra Tyskland. Hjelpen var også mangefasettert: Jødene skulle ha dekningssteder, det skulle skaffes mat og om nødvendig klær, de skulle bringes trygt til grenseområdene, der grenseloser loset dem videre til Sverige. Det var mange ledd og mye kunne gå galt. At over 900 jøder ble brakt trygt til Sverige under og etter aksjonene høsten 1942 er en av krigens store motstandsbragder.

Hvilken historie gjorde mest inntrykk på deg?

Boka omhandler flere tragedier, men noen historier fester seg likevel. En av dem handler om Benjamin Isachsen, en 37 år gammel «gårdsgutt» fra Bjørkelangen. Han hadde i tidlig alder blitt «satt bort» som det het den gangen, og hadde siden kommet til bonden Anton B. Nilsen. Pågripelsen av Isachsen, og bondens iherdige forsøk på å få ham hjem gjorde sterkt inntrykk. Isachsen endte sitt liv i Auschwitz. Men det er beskrevet mange enkeltskjebner i boka. Formålet er hele tiden å vise hvordan nazistenes antijødiske politikk faktisk rammet enkeltmennesker.

Mange sier alt er sagt om krigen. Hva vil du si til dem?

Jeg tror krigen vil fortsette å interessere og fascinere. Andre verdenskrig var en malstrøm som berørte alle. Det er så mange dimensjoner knyttet til det som skjedde at det alltid vil finnes nye innfallsvinkler. Når det gjelder Holocaust i Norge har interessen vært sterkt økende, og jeg mener at boka som snart foreligger er nødvendig, om ikke annet for å etablere noen grunnleggende fakta om det som skjedde.

Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre? 

Akkurat nå for tiden leser jeg Sigurd Evensmos erindringer (Inn i din tid fra 1976 og Ut i kulda fra 1978). Evensmo er kanskje en litt «glemt» forfatter i vår tid. Hans erindringer er usedvanlig interessante og gir etter min mening en helt spesiell innsikt i hans egen samtid.

Jeg synes det var svært fortjent at Svetlana Aleksijevitsj fikk nobelprisen i litteratur. Hennes bok Krigen har intet kvinnelig ansikt anbefales til dem som ikke allerede har lest den. For meg personlig har det også betydning at boka ble oversatt av min norsklærer på videregående, Alf B. Glad. Mange med meg husker han som en usedvanlig god lærer.

Norman Lewis’ Napoli 1944: En etterretningsoffiser i den italienske labyrinten er en usedvanlig «reiseskildring». Lewis kom til Napoli i 1944 og beskriver livet i den nylig frigjorte byen med usedvanlig nærhet. Krigens følger for sivilbefolkningen kommer usedvanlig nær.