BARNEBOKPROFIL: - Den skal fortelles, ikke leses inne i hodet, sier Camilla Bøksle om barneboken "Ellen Banan".
Camilla Bøksle er oppvokst i Trondheim, men bor i dag i Kristiansand, hvor hun jobber som førskolelærer. I år dobbel-debuterer hun som forfatter, med voksenromanen Det er vakrest når det skumrer ble utgitt tidligere i år, og bildeboken for barn, Ellen-banan.
Forfatter: Camilla Bøksle
Aktuell med: Ellen-banan (SolumBokvennen)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Den har ligget og godgjort seg gjennom mange år. Jeg har fortalt historien til flere barn gjennom mange år, og alltid hatt lyst til å dele den med flere. Så traff jeg illustratør Silje Camilla Hellesen og da var tiden inne. Jeg var allerede veldig glad i tegningene hennes og spurte om hun kunne tenke seg å jobbe med meg. Det ville hun heldigvis.
– Tre barnebok-favoritter:
– Jeg ble hard core lest for da jeg var barn. Det er vanskelig å velge bare tre. Men av tidlige bøker var jo Dunderklumpen og Serafin rare, fine bøker jeg leste om igjen og om igjen. Og selvfølgelig, størst av alle, Astrid Lindgrens Aller kjæreste søster.
– Sjekk ut:
– Polly Ester av Tiril Valeur.
– Hvordan jobber du?
– Denne boken, Ellen-Banan, er ren og skjær virkelighetslitteratur. Det er en historie jeg selv opplevde som barn og har retusjert, justert og fortalt muntlig mange, mange, ganger og prøvd ut med hensyn til dramaturgien på mange barnegrupper. Den skal fortelles, ikke leses inne i hodet, derfor har jeg skrevet den ned og justert den ved å si teksten høyt. Så har Silje Camilla og jeg jobbet frem tegningene fra skisse til ferdige illustrasjoner gjennom ett års tid. Det har vært et veldig fint samarbeid og en god prosess.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Jeg var veldig glad i Maria Gripe. Jeg har lyst til å si Agnes Cecilia, men det er kanskje mer en ungdomsbok? Det var en reise inn i underlige og selsomme opplevelser for hovedpersonen som gravde i historien bakover i den grad at tiden ble transparent og personer fra hver sin tid nesten kunne møtes. Men bare nesten. Den levde jeg meg voldsomt inn i og den preget meg i den grad at jeg siden alltid har lett etter tegn på at man kan ta på fortiden. Jeg gjør det enda, av og til synes jeg nesten jeg klarer det også.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg skulle veldig gjerne drukket te inne i den koselige demningen hos Herr og Fru Bever sammen med Lucy Pevensie i Narnia.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Da jeg var barn lekte jeg at jeg var Ylva-li i Aller kjæreste søster. Det var nok henne jeg innerst inne ville være. Leke med hundene og ri på hestene med sølvman og gullman gjennom skogen der de snille bodde, i landet Salikon. I likhet med hovedpersonen Kari.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Den må inneholde omtrent det en god voksenroman må inneholde. Lengsel, kjærlighet, drama, alvor og humor. Karakterer og fortellinger man kan gjenkjenne seg selv i og dikte videre på.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Å, vanskelig. Vil si begge, men hvis jeg MÅ tar jeg sjansen på Harry Potter, selv om eventyrene ville bli vesentlig mer potensielt farlige. Skulle gjerne få kommet meg gjennom den muren på togstasjonen.
