Norsk sakprosa er i støtet internasjonalt – og aller mest i støtet på NORLAs 2016-statistikk var Morten Strøksnes (bildet) og «Havboka». Men flere storsuksesser er under oppseiling.
Morten Strøksnes og Bjørn Berge er blant sakprosa-forfatterne som reiste ut i verden i fjor. Og deres suksess er bare starten på den nye norske sakprosabølgen.
Morten Strøksnes topper listen over sakprosaforfattere som har blitt oversatt til flest språk med NORLA-støtte. Havboka – eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider (Oktober) var den store norske snakkisen i Frankfurt høsten 2015, og siden har den vunnet både Brageprisen og Kritikerprisen.
«Årets beste bok … Himmelen er høy når Strøksnes skriver, havet desto dypere … Fra de merkverdigste livsorganismer til vær og vind: Strøksnes beskriver dem med samme iver og poetiske innlevelse. Havboka er litterær som Knausgård, undrende og lærerik som de beste populærvitenskapelige bøker og spennende som en god guttebok. Strøksnes skriver totalprosa», skrev Aslak Nore i A-Magasinet.
Økt sakprosa-interesse
NORLA-listen gir bare en flik av den norske sakprosa-suksessen ute, etter som den kun dokumenterer antall språk forfatteren er oversatt til med NORLA-støtte. Strøksnes ble eksportert med NORLA-støtte til syv språk i 2016, men Havboka er så langt solgt til over 20 land.
Bjørn Berge og hans Landene som forsvant (Spartacus), som figurerer med oversettelse til tre språk på listen, er nå solgt til 10 land.
– Det er økt interesse for norsk sakprosa der ute, fastslår Eirin Hagen. Bjørn Berge er en av 14 norske sakprosaforfattere Hagen Agency solgte til utlandet i 2016. Sakprosaen utgjør en stadig økende andel av Hagen Agencys utenlandssalg.
– Utenlandsinteressen gjelder historie generelt og kulturhistorie spesielt, i tillegg til dokumentarlitteratur og aktualiteter. De bøkene som selges til oversettelse har det til felles at de engasjerer og opplyser, kanskje mer enn bare å underholde. Og som alltid bør det være skrevet slik at det på en eller annen måte angår deg som leser, sier Hagen.
Les også: Hagen på sakprosa-bølge
Skjede og stillhet
Mye tyder på at vi bare er ved starten av en ny norsk sakprosabølge. Under denne vårens London-bokmesse var det stor interesse for Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls Gleden med skjeden (Aschehoug). 21 land hadde Oslo Literary Agency solgt rettighetene til da dørene stengte på Olympia for en drøy uke siden.
Les også: Skjede til internasjonal glede
Åsne Seierstads To søstre (Kagge) – representert av The Wylie Agency – er også et hett objekt på det internasjonale markedet.
Hans Petter Bakketeig i Stilton Literary Agency kunne glede seg over fortsatt suksess for Erling Kagges Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute, som nå er solgt til 31 land.
– Interessen for skandinavisk sakprosa er stor. Min erfaring er at det nå er lettere å pitche ny Scandi non-fiction enn Nordic Noir, sier Bakketeig.
Les også: Bare slått av Heyerdahl og Seierstad
MARGIT WALSØ: – Mange grunner til norsk sakprosa-suksess.
Kan utvikle gode ideer
Og hva sier så NORLA selv? Hvorfor er norsk non-fiction blitt spesielt «hot» på det engelskspråklige markedet?
– Det er mange grunner, sier NORLA-sjef Margit Walsø, og lister opp noen av dem: – Norsk Faglitterær Forfatterforenings arbeid og forfatterstipender gjør det mulig for norske forfattere å utvikle svært interessante sakprosaprosjekter, innenfor mange felt og kunnskapsområder. Dette er blitt oppdaget av utenlandske forlag. Sakprosaredaksjonene i norske forlag er også gode på idéutvikling og rekruttering av forfattere. Interessen for såkalte hyggebøker i England har også ført til at mange norske og skandinaviske sakprosabøker og temaer som natur og miljø er attraktive, og det er langt mer enn «hygge» som oversettes.
Sakprosa for voksne 2016
(Oversetterstøtte, antall språk)
Morten Strøksnes 7
Lars Mytting 4 (+ 4 skjønnlitterære oversettelser)
Lars Fr. H. Svendsen 4
Asbjørnsen & Moe 3
Bjørn Berge 3
Erika Fatland 3
