DAGENS SOMMERGJEST: Evy Tillman nyter sommeren med solvarme svaberg og late dager. Så sant hun ikke er ute og inspiserer kornåkeren.
Alle år er selvfølgelig viktige for norsk litteratureksport og norske litterære agenter. Men denne høsten blir det noe helt spesielt, når Norge inntar Frankfurt-messen som årets gjesteland. Og da kan det være godt med en solid ferie i forkant, også for Evy Tillmann i Oslo Literary Agency.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Jeg reiser en del i løpet av året, både gjennom jobb og privat, og ser derfor frem til en lang ferie på Inderøy i Trøndelag. Det er her, på hytta ved Trondheimsfjorden og hvor mannen min driver slektsgården, at jeg finner roen og kommer i feriemodus. Spesielt når det er sol og varme. Svikter sommerværet i Trøndelag, tyr vi til plan B og reiser etter sola.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Solvarme svaberg, saltvann i håret, late dager, kvelder med kortspill, backgammon og quiz. Og en god dose familie, slekt og venner. Det er heller ikke ordentlig sommer uten at jeg går åker. De viktigste turene vi går i løpet av året, er faktisk i kornåkeren. Vi driver med såkorn på gården, og når korninspektørene kommer i august, trommer vi sammen familien og passer på at kornåkeren er fri for floghavre.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– En av flere gode leseropplevelser i år, er Vivian Gornicks Heftige bånd, i Johanne Fronth-Nygrens oversettelse. Gornick er en av mine nye favorittforfattere, hun skriver helt fantastisk. Neste gang jeg skal til New York skal jeg traske rundt i gatene i Bronx og tenke på Gornick, moren hennes og naboene hun skriver om.
Jeg er dypt inne i barnelitteraturen hele året og prøver å bruke feriene til å lese voksenbøker. Som alltid har jeg også denne sommeren en ambisiøs bokstabel klar. Aller øverst ligger Omriss av Rachel Cusk, som jeg virkelig gleder meg til. Det er så mange som anbefaler bøkene hennes. Liker jeg boka kommer jeg helt sikkert til å lese hele trilogien. Jeg skal også endelig få lest Trude Marsteins Så mye hadde jeg. I bokbunken ligger det i tillegg en del manus som skal ut til høsten, som Tyra Teodora Tronstads Flaggermusmusikk.
– Bøker på papir, på brett eller på øret?
Alt til sin bruk: Illustrerte bøker på papir. Bøker på øret på lange bilturer og når jeg holder på i hagen. Romaner og manus gjerne på brett.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Jeg er ganske lykkelig når bordet er rikt dekket med skåler og fat med ovnsbakte rotgrønnsaker med chèvre, valnøtter og honning, fargerike salater, oliven, hummus, scampi og grillet biff. Kall det gjerne tapas. På en varm sommerdag drikker jeg lyst hveteøl.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Om jeg kan velge helt fritt; Tove Jansson. Hun var en helt unik kunstner som jeg gjerne skulle møtt. Jeg elsker illustrasjonene hennes. Jeg skulle også invitert henne inn i badstua og til en dukkert i Trondheimsfjorden. Det tror jeg hun hadde likt.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Alle oversetterne, både de som oversetter til norsk og fra norsk. De fortjener minst en bukett for hver bok de oversetter. For en viktig jobb de gjør.
– … og hvem ville du gitt en neve brennesle?
– Jeg har bare dårlige opplevelser med brennesle, så det skal ingen få av meg.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville økt bevilgningen til oversetterstøtte og produksjonsstøtte av norsk litteratur til andre språk til minst 75 prosent. Når vi vet at det ofte er et kostnadsspørsmål for utenlandske forlag om de velger å gi ut en norsk bok eller ikke, er det viktig å gi en slik garanti. Vi ser jo allerede nå en økning i antall norske bøker oversatt til tysk og engelsk, som har vært prioriterte språkområder de siste årene. Jeg ville også fått på plass en ordning som sikrer utdannelse av oversettere fra norsk. Vi trenger rekruttere flere norskkyndige om vi skal få den norske litteraturen ut i verden.
– BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?
– Kristin Lavransdatter. Hun er nok den karakteren hos Sigrid Undset som har grepet meg mest. Jeg var faktisk på audition og var skråsikker på å bli valgt ut som statist til filmatiseringen i regi av Liv Ullmann. Jeg ble litt skuffet da jeg aldri hørte fra filmfolka, det holdt tydeligvis ikke å se ut som en Kristin Lavransdatter fra middelalderen. For det gjorde jeg da jeg var i 20-årene.
– Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?
– «Herfra til Evyheten», selvfølgelig.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– Hvilken is vil du ha? To kuler sorbet, én mango og én bringebær, takk.
