Her er sommerens rebus-vinnere

I sommer sendte vi Bok365-leserne ut på en litterær reise. Mange forsøkte seg på våre 20 nøtter, og vi er imponert over kunnskapene der ute. Fasiten finner du nedenfor.

Vinner av vårt bokgavekort på 1500 kroner er Silje Bonsaksen. Vi trakk også ut en ekstra-vinner, en boksjekk på 500 kroner, hvor også de som ikke klarte alle 20 var med i bunken. Denne gikk til Lise Hansen i Tromsø. Det hører med til historien at Lise prikket inn 19 av 20.

Vi gratulerer!

Her er oppgaver og svar:

1.

På steingjerdet sitter det en blond, vennlig utseende kvinne og dingler med beina. Ved siden av henne ligger det en hodetelefon, en stemmeseddel og en honnørbillett. – Velkommen skal du være. Det er ikke deg Ine og jeg venter på, sier hun og nikker mot sin mørkhårede venninne. – Vi blir kanskje sittende en stund, men du kan reise videre i til illustratøren min og de digre beistene hun bor på.

Svar: Hvaler. Det er Linn Skåber som sitter på steingjerdet sammen med Ine Jansen og venter på Godot/no’ godt. Illustratøren Lisa Aisato bor på Hvaler (de digre beistene).

2.

Kvinnen setter fra seg vannkannen og ser på oss. – Jeg trodde ikke i mine villeste drømmer at så mange i ditt land skulle bli kjent med meg.

– Reis til hovedstaden i regionen hvor jeg vanner blomster om kvelden, sier hun, og legger til: – Der mangler du vel noe, sier hun og peker på pølsen i brødet du holder i hånden, hvor en enslig stripe ketsjup sikksakker seg bortover.

Svar: Dijon. Du møter Violette fra en av vårens store bestselgere (Å vanne blomster om kvelden) i Bourgogne. Vi skal til regionhovedstaden og sennepsbyen Dijon.

3.

Når du kommer fram, står en eldre mann og steller med noen hester.

– Er de ikke vakre, spør han. – Mitt eget land er ikke noe land for sånne som meg. Jeg blir straks 89, sier han, men legger til: – Jeg kunne ha gitt meg, men har to ganger Western på gang denne høsten.

Han klapper kjærlig på hestene, mens han kikker bort mot deg:

– Reis til fødebyen til brødrene som laget Oscar-filmen, basert på boken min. Og husk: Det er Veien som er målet.

Svar: St. Louis Park i Minnesota. Vi godtar også Minneapolis og andre alternativer i strøket. Det var Cormac McCarthy du møtte, det siktes blant annet til hans romaner Alle de vakre hestene og Veien, og ikke minst til No Country for Old Men, regissert av Coen-brødrene.

4.

– Velkommen, sier en skjeggete fyr, når du ankommer, og røper at dette har vært hjemlandet hans i en god del år.

– Jeg ble refusert av over tretti forlag før jeg ble utgitt, men det gikk jo ikke så verst likevel. Blant annet fikk jeg denne for et par år siden, sier han og vifter med en pris. – Jeg vil at du reiser over Atlanteren til byen hvor jeg fulgte vakre, men akk så alkoholiserte Agnes’ sønn, og hvor min hovedperson møtte James og opplevde umulig kjærlighet, av flere årsaker.

Svar: Glasgow. Du møtte forfatteren av Shuggie Bain og Unge Mungo, den Bookerpris-vinnende Douglas Stuart.

5.

– Det ser litt bedre ut her enn sist jeg var på besøk. Noen av de verste strøkene er revet. Men så er da slum ikke helt ukjent i mitt eget land, sier en vever kvinne møter deg. I hånden bærer hun et krusifiks.

– En stor skikkelse og noen småsaker sikret meg Samveldets høyeste litterære anerkjennelse, den samme anerkjennelsen som din forrige venn også fikk. Jeg fikk min på slutten av nittitallet, og skrev deretter om et annerledes ministerium, sier hun.

– Reis til fødebyen min, delstatshovedstaden i fjellene.

Svar: Shillong i India. Du møter Arundhati Roy, forfatter bak blant annet Guden for små ting (som hun fikk Bookerprisen for i 1997, og Ministeriet for den høyeste lykke)

6.

– Hyggelig å være tilbake i dette landet. Jeg ble invitert hit på litteraturfestival her for noen år siden. Men nå er det på tide å sette kursen hjem igjen. Og vi må ha med oss de tre, de er med meg overalt, sier den joviale mannen, og peker bort mot en trio rett ved oss. – Sannelig er de noen smartinger. De har jaktet på både enhjørningen, den siste dinosauren, jungelens dronning, tyven-tyven og rampenissen.

Han kaster en pølse bort til en av dem.

– Reis til byen hvor jeg jobbet på det nå nedlagte lensmannskontoret.

(Svar: Larvik. Det er selvsagt Jørn Lier Horst vi er på jakt etter – og de tre hjelperne er Tiril, Oliver og hunden Åtto i Detektivbyrå nr. 2)

7.

– Ja, de pleier jo å kalle dette Norges beste sommerfylke, sier en skjeggete mann og myser mot den runde og stekende sola. På kafébordet foran ham ligger det slengt noen eksemplarer av Vi Menn og Aftenposten, og et bilde av en svært blek mann med en liten spade.

– Du er slett ikke kommet til sirkelens ende. Nå er det på tide å finne stien mot fortiden. Reis til området i hovedstaden hvor jeg vokste opp.

(Svar: Kalbakken/Groruddalen. Det er en av våre andre store krim-profiler, Tom Egeland, som møter deg, med journalistbakgrunn fra blant annet Vi Menn og Aftenposten, og med bøker som Sirkelens ende og Stien mot fortiden på samvittigheten. Den bleke mannen er Egelands romanfigur Bjørn Beltø)

8.

Når du kommer fram, sitter en kvinne i en frodig eng.

– Jeg fikk den gjeve prisen i fjor for denne romanen, som den første fra mitt land, et land som på et vis er verdens største, sier hun, og viser frem en bok med et fargesterkt omslag. Ved siden av henne ligger en annen bok med en velkjent betegnelse, men med en annen ending: – Jeg ble også nominert til prisen for denne debutboken min, som handlet om fem unge mennesker i vår hovedstad. Reis dit. Jeg har et godt håp om at du finner fram.

Svar: Nuuk, Grønland (verdens største øy). Det er Niviaq Korneliussen, som debuterte med boken HOMO Sapienne, som sikret henne nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Og i 2021 fikk hun den for Blomsterdalen.

9.

– Sannelig har jeg vært mange steder de siste månedene, men slett ikke her. Jeg. Jeg har vært verden rundt, blant annet i OL-byen deres fra 1994, og har knapt skrevet et ord siden jeg fikk den gjeve medaljongen i fjor, sier mannen som møter deg. Ved siden av ham ligger en hvit sigarettpakke med blått felt og fire bokstaver. – Nå er det godt å slappe av. Det er det reneste paradis her ved sjøen, det er så tyst og stille her på øya. Reis til sultanatet som jeg en gang flyktet fra.

Svar: Zanzibar, Tanzania. Mannen er nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah, som gjestet Lillehammer denne våren. Han tok doktorgraden i Kent (derav røykpakken), og Paradis og Taushetens øy er blant bøkene som er oversatt til norsk.

10.

En høyreist og vennlig mann møter deg. – Du verden, her var det sannelig varmt. Kanskje bedre å sette kurs for nordligere farvann, sier han på ditt språk. – Jeg feiret rundt år tidligere i år, sier han lett unnskyldende og børster konfetti fra skuldrene på dressjakken.

– Reis til stedet hvor min biografi fra 2001 rodde min dokumentarroman fra 1983 gjennom sommernatten.

Svar: Hvitsten, hvor Hans Jæger (Bjørnstad-biografi fra 2001: Jæger) rodde Oda Krogh (Bjørnstad-dokumentarroman fra 1983: Oda!) i Ketil Bjørnstads vakre stykke «Sommernatt ved fjorden» (Jæger ror / og Oda sitter foran / i en pram som de har tatt) fra albumet «Leve Patagonia» (1978).

11.

– Du forbinder meg sikkert også meg med noe som skjedde med vannet, sier en eldre kvinne, som presenterer seg som Lillemor. Ved siden av henne står en stol med tallet 15. – Den satt jeg på i førti år. Jeg overtok den fra Harry og ga den videre til Jila.

Et dyr står i skogbrynet og snerrer. Ikke Vedum som styrer her, tenker du. Hun skuler bort på dyret, som flekker tenner:

– På tide å komme seg unna. Reis til universitetsbyen hvor jeg ble utdannet, oppfordrer kvinnen.

Svar: Uppsala, Sverige. Kvinnen er Kerstin Ekman, født Kerstin Lillemor Hjort, særlig kjent for sin briljante Händelser vid vatten, og nå aktuell med den kritikerroste Løpe ulv. Hun etterfulgte Harry Martinsson på stol 15 i Svenska Akademien, hvor hun ble etterfulgt av Jila Mossaed. Hun studerte litteraturhistorie, nordisk og tysk ved Universitetet i Uppsala, hvor hun tok magistergraden i 1957.

12.

I universitetsbyen har en kvinne åpnet både skuffer og skap på desperat jakt etter et manus. På skrivebordet ligger en revolver og en bronsefigur.

– Å, det er noen greier jeg fikk på 90-tallet, sier hun. – Jeg vil at du reiser til omgivelser jeg beskrev et drøyt tiår senere. 1222 står sentralt. I disse flystreik- og bensinpris-tider kan toget være et godt valg. Ja, kanskje det beste valget uansett.

Svar: Finse. Kvinnen er selvsagt Anne Holt, vinner av både Rivertonprisen og Bokhandlerprisen på 1990-tallet, og forfatter bak 1222 (Finse stasjon, beliggende 1222,22 m.o.h.).

13.

Når du kommer frem, sitter det en fyr på taket og dingler med beina. Ved siden av ham ligger en uniformsjakke fra hæren og et flagg med noe som ser ut som en strålende sol i gult og rødt.

– Jeg er hjemme igjen og jobber med mitt eget lands trygghet nå, forteller han. – Du kjenner kanskje serien med Frank og Ida? Jeg har skrevet om en stjerne og en armada i ulike farger, mens det på lyd handler mer om nyanser av grått. Jeg vil at du reiser til fødebyen min. Der er det gult som gjelder, og navnebroren min var en av de beste på gress der.

Svar: Bodø. Ørjan Nordhus Karlsson (på taket) møter deg – forfatter bak blant annet Hvit armada, Blå storm og Rød stjerne. De gulkledte er selvsagt Bodø/Glimt og navnebroren er Ørjan Berg.

14.

På gresset tripper det en mann utkledd i fjonge kvinneklær. – I’m a lady, lyder det insisterende fra ham som presenterer seg som Emily. – Du har muligens sett meg på øyriket tidligere sammen med min venn Matt – som både Sebastian, Carol og Ray. Men nå er det bøkene mine folk snakker om. Jeg har hatt suksess med en fæl tante, en kriminell bestemor, og en bestefar vi slett ikke kan finne, og mange andre skikkelser.

Et voldsomt støt av en lyd flerrer stillheten.

– Det var da irriterende, sier han, og tar en bit av en hamburger som det stikker en lang glatt hale ut av. – Jeg vil at du reiser til stedet jeg kommer fra, hvor Novak nettopp seiret på en annen grønn gressmatte.

Svar: Wimbledon, London. Det er David Walliams som er kvinnen/mannen her. Walliams fikk sitt store gjennombrudd i TV-serien Little Britain, sammen med Matt Lucas. Senere har han etablert seg som den for tiden mest leste britiske barnebokforfatteren – med blant annet Tante Grusom, Gangster-Bestemor, Bestefar på rømmen, Rotteburger og En ganske irriterende elefant på samvittigheten. Novak Djokovic er tennisspilleren på Wimbledons grønne matte.

15.

– Tennis er ikke sporten for meg, sier en fyr som står og dæljer løs på en boksesekk når du ankommer.

– Det er fint å få ut litt steam nå, etter jobben med selvbiografien min som kommer ut nå, sier han

Du kaster et blikk bort i hjørnet av lokalet, hvor det står et underlig instrument med mange strenger.

– Det hører på sett og hvis hjemme der jeg kommer fra. Noen tror ut fra boktitlene mine at jeg ikke har særlig sans for verken kunst eller natur, eller at jeg på sett og vis er min hjembys James Joyce, forteller han, og sier at ditt neste mål er byen hvor han er født og bor.

Du lurer på om han vil ha haik med taxien din, men han avslår høflig: – Nei, jeg liker best å gå.

Svar: Bergen. Tomas Espedal er forfatteren bak Imot kunsten, Imot naturen, Gå og Bergensers

16.

En ung kvinne kikker opp fra pc’en da du ankommer. Hun har på seg en T-skjorte med en rød og hvit logo. Du aner en hund, og et ord som begynner på Z. Ved siden av pc’en ligger det et bilde av en kirke du drar kjensel på, en liten haug med kobber og et termometer hvor kvikksølvet nesten er fraværende. Milde himmel – minus 50,4? Det kan da ikke stemme.

– Du kjenner kanskje bøkene hvor min heltinne reiser til Gudbrandsheimen eller noe slikt. Men det er ikke dit du skal. Reis til stedet hvor hun kommer fra.

Svar: Røros. Det er Malin Falch du møter, med logoen til filmdesignselskapet Zynga, som Falch tidligere jobbet for i San Francisco. Hint til kjent kirke, gruvedrift og norsk kulderekord på Røros: minus 50,4 grader, satt 13. januar 1914. Sonja (som reiser til Jotundalen) er fra nettopp Røros.

17.

På sett og vis var jeg vel en av de tidlige fantasy-forfatterne, sier en stilig gråhåret herremann, og hakker tenner i kulda. Ved siden av ham ligger en kjent medaljong med romertallene MMX.

– I 1990 var jeg hårfint unna å bli mitt lands president, men Alberto slo meg. Så jeg måtte nøye meg med å bli marki. Men jeg ble president for det frie ord, sier han, og oppfordrer deg til å oppsøke røttene hans:

– Reis til hovedstaden i fødelandet mitt, byen Pizarro grunnla.

Svar: Lima, Peru. Forfatteren er Mario Vargas Llosa, som fikk Nobelprisen i litteratur i 2010. Han ble hårfint slått av Alberto Fujimori i det peruanske presidentvalget i 1990.

18.

På ditt neste stoppested blir du møtt av en ung kvinne møter som presenterer seg som Lydia. På bordet ved siden av henne ligger en bok, et gammelt sort/hvitt-bilde av en dramatiker du drar kjensel på, og romertallene MMXX.

– Nei, det høres absolutt ikke ut som en debutbok, medgir hun, når du kommenterer tittelen. – Men du verden for en debut det ble. Det overgikk mine villeste fantasier.

Hun legger til: – Kan du hjelpe meg å finne Cecilia? Jeg vil at du reiser til byen hvor trekantdramaet mitt utspilte seg. Den er landets nest største, med hovedbasen til den som ruller.

Svar: Gøteborg, Sverige. Lydia Sandgren mottok Augustpriset (derav sort/hvitt-bildet av August Strindberg) i 2020 for Samlede verker, som utspiller seg i Gøteborg.

19.

– På tide å komme seg vestover? En blond kvinne kikker bort på deg. – Bli med til mitt hjemsted, hvor fotballspilleren møter sitt våte element. Så kan du hilse på Tonje. Jeg kan dessverre ikke by på sveler, som mange kanskje forbinder med min del av landet, men vi kan varme oss på noen nystekte vafler. Mange kjenner best stedet med tohjuling-stavelse foran, men det er fint hos meg også, bare du blir komfortabel med det.

Svar: Vanylven, Norge. Vi skal hjem til Maria Parr, hvis univers inneholder bland annet Tonje Glimmerdal, Kepperen og havet, og Vaffelhjarte – ikke sveler. Og Vanylven, ikke Sykkylven.

20.

– Å, hei du, sier mannen som møter deg på neste stoppested. – Jeg er kjent for boka om en hårete fyr fra Østfold, som hadde enorm suksess med et mannskap i samme tiår som navnebroren min falt med fakkelen. Enda bedre kjent er jeg kanskje for biografien som ble utgitt for rundt fem år siden, om en enda mer hårete fyr. Reis dit hvor han bor, det er endestasjonen for labyrinten. Mange skal dit i sommer. Visste du at de var verdens største eksportører av kameler på 1970-tallet?

Svar: Dyreparken i Kristiansand. Det er sjimpansen Julius som står i sentrum her, og forfatter Alfred Fidjestøl – som tidligere også har skrevet om Drillo. En annen Fidjestøl, skihopper Ole Gunnar, falt stygt under prøvehopping med OL-fakkelen på Lillehammer i 1994.