Her er Snøsøsterens søster-bok

– Den handler om kjærlighet til både natur og menneske, om å bli ungdom, og så handler den selvfølgelig om våren. Boka er en hyllest til våren, rett og slett, forteller Maja Lunde om sin høstaktuelle Solvokteren (Kagge).

Lunde og Lisa Aisato stod bak høstens store snakkis i 2018. Snøsøsteren (Kagge) var julens store bestselger og ble hyllet som en ny juleklassiker. Nå forteller Lunde at Solvokteren har likhetstrekk med julesuksessen – men at den samtidig er svært annerledes:

– Formatet er det samme, store flotte bøker med mange illustrasjoner. Og så kan bøkene leses av både barn og voksne. Dessuten går noen av de allmenne temaene igjen, forholdet mellom foreldre og barn, kjærlighet og vennskap. Fortellingene fokuserer på hver sin årstid, mens Snøsøsteren var vinterboka, handler Solvokteren om våren, forteller Lunde.

Den nostalgiske våren

Snøsøsteren ble av anmelderne rost for å si «noe grunnleggende fint om julen», og ikke minst fordi den tok opp vanskelige tema på en fin måte. Lunde tror leserne vil kjenne igjen denne tonen i Solvokteren:

– Jeg tror nok leserne vil kjenne igjen blandingen av alvor, store temaer og en allmennhet som gjør at boka kan leses på tvers av generasjoner.

Lunde og Aisato har beveget seg fra vinter til vår – med alt hva det innebærer fargemessig. Aisato forteller at alle fargene i pennalet er blitt brukt:

– I denne boka kunne jeg leke meg enda mer med farger og natur. Jeg kunne lage ett kapittel i blå og gråtoner og neste kapittel i sprutende gule og grønne farger. Det er regn, vind, lys og mørke, fuktig kulde og uutholdelig varme. Det er blomster, mose, knopper, skog, flammer, stein og vann. Naturen er alltid til stede og kommer veldig nær deg. Det er også mye dramatikk i denne boka så da blir det også tidvis visuelt dramatisk.

– «Snøsøsteren» ble hyllet for å ha en nostalgisk tegnestil, som «passet julen perfekt». Er det mulig å skape en like nostalgisk følelse om andre årstider?

– Julen er nok i en nostalgisk særklasse, men jeg kan også kjenne på en viss nostalgi når det kommer til våren. Den første løvetannen i veikanten, den første dagen med lette vårsko. Våren er også forbundet med ungdomstid og håp. Jeg syns boka favner begge deler, sier Aisato.

– Stolt av det vi har skapt

– Det har vært veldig trygt og godt å samarbeide med Maja igjen, forteller Aisato, og legger til:

– Vi fant tilbake til den samme gode dynamikken vi hadde da vi lagde Snøsøsteren. Maja skriver så godt og denne boka er så spennende at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle begynne da jeg fikk teksten første gang. Solvokteren er en fantastisk fabel, og jeg er utrolig stolt av det vi har skapt sammen.

Lunde er enig.

– Det var minst like fint denne gangen! Lisa og jeg samarbeider rett og slett ekstremt godt.

Skal ikke sloss mot egen suksess

Solvokteren vil uungåelig bli målt opp mot suksessen til Snøsøsteren. Men Lunde og Aisato mener ikke at bøkene skal sloss mot hverandre:

– Vi skal på ingen måte sloss mot egen suksess. Vi skal lage fire bøker sammen, og vinterboka, Snøsøsteren, slo godt an, men det betyr ikke at det er noen konkurranse. Maja lager fantastiske, magiske historier som jeg er så heldig å få illustrere. Sammen forsøker vi å skape kvalitetsbøker vi kan være stolte av, som treffer flere alderstrinn, og som kan leve lenge. Det er det som er viktig, og det håper og tror jeg at vi har gjort med både Snøsøsteren og Solvokteren, sier Lisa.

– Hver bok har sitt liv, vi forsøker å ikke sammenligne for mye. Og så håper vi jo ikke folk leser Solvokteren og forventer akkurat den samme boka, for da må de heller lese Snøsøsteren en gang til, sier Lunde.

– Hva kan leserne glede seg mest til med denne utgivelsen?

– Lisas illustrasjoner, som kanskje overgår alt annet hun har laget!, sier Lunde, som er hemmelighetsfull rundt hvilken av illustrasjonene som er hennes favoritt:

– Min favorittillustrasjon er kanskje den som blir bokas aller siste, men vil ikke røpe hva den er, for det sier for mye om innholdet.