Her er skjønnlitteraturen vi gleder oss til

Lars Saabye Christensen, Kiley Reid og Cecilie Enger er noen av vårens aktuelle forfattere.

Her er 12 skjønnlitterære vårbøker vi gleder oss til.

Annie Ernaux: Far/ En kvinne (Gyldendal. Oversatt av Henninge M. Solberg og Sissel Lie)

Annie Ernaux blir regnet som en av Frankrikes viktigste nålevende forfattere. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner, og til våren utgir Gyldendal Far / En kvinne, hvor Ernaux utforsker sin egen bakgrunn og foreldrene sine. Far er et portrett av en av mann som hele livet skammet seg over sin fattige bakgrunn. En kvinne handler om Ernauxs mor, som kjempet for at datteren skulle få alt hun ikke hadde. Ernaux skriver om hvordan foreldrenes klassekamp sørget for at hun kom seg fram i verden – men at det også førte til at de mistet hverandre.

Jón Kalman Stefánsson: Ditt fravær av mørke (Press. Oversatt av Tone Myklebost)

Jón Kalman Stefánsson er en kritikerfavoritt, som i Norge alene har solgt mer enn 150 000 bøker de siste årene. I Ditt fravær av mørke (Press) tar han leseren med på en generasjonsreise, fra 1800-tallet helt opp til 2020. I denne familiesagaen fører Stefánsson leseren gjennom flere liv, både forferdelige skjebner og vidunderlige øyeblikk. Og det hele er fortalt av en mann med hukommelsestap.

Kristian Klausen: Anne F. (Cappelen Damm)

Det er et litt underlig premiss i Klausens våraktuelle roman – men akkurat underlig nok til at man gleder seg til å lese den. Hva hvis Anne Frank hadde bodd i Drammen? Klausen stiller spørsmålet om hennes skjebne hadde vært lik, om det hele hadde utspilt seg i den norske østlandsbyen. Klausen har tidligere skrevet om flere kjente navn, som om de levde i Drammen. Det er Anne Frank som romanen Anne F. handler om, men det er gjennom hennes far Otto at romanen fortelles.

Cecilie Enger: Det hvite kartet (Gyldendal)

Det er tre år siden sist Enger utga roman, og hele ti år siden hennes siste historiske roman, Kammerpiken. Nå returnerer hun til formatet med Det hvite kartet. Her står Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Norges, og kanskje Europas, første kvinnelige skipsredere i sentrum. Boken følger deres liv, som både er en klassereise og en kjærlighetsfortelling, med et svært mannsdominert samfunn som bakteppe.

Olga Tokarczuk: Daghus, Natthus (Gyldendal. Oversatt av Julia Wiedlocha)

Nobelprisvinneren fra 2018 er en av Polens mest anerkjente forfattere, og denne våren tar hun leserne med til Schlesienet område som tidligere har vært en del av Polen, Tyskland og Tsjekkoslovakia. Da fortelleren flytter inn i Nowa Ruda, hvor hun oppdager at alle har en historie. Med hjelp fra en gåtefull nabo samler hun inn disse historiene, hvor alle er en kloss i denne byens univers.

Louise Gluck: Vill iris (Oktober. Oversatt av Ingvild Burkey)

Nok en nobelprisvinner å glede seg til. Frem til Gluck ble tildelt Nobelprisen i 2020, hadde nok de færreste i Norge hørt om den amerikanske poeten. Faktisk var det kun én bok som var utgitt på norsk. Til våren utkommer Vill iris, Glücks sjette diktsamling. Samlingen utkom først i 1992, og skaffet Gluck Pulitzer-prisen i 1993. Vill iris blir av mange regnet som Louise Glücks hovedverk.

Kiley Reid: Litt av en tid (Aschehoug. Oversatt av Vibeke Saugestad)

Kiley Reids debutroman var på langlisten til fjorårets Booker-pris, og har høstet god kritikk i utenlandske medier. Historien følger Emira Tucker, barnebakten til Briar på tre år. En kveld Emira tar Briar med til et kjøpesenter, blir hun stanset av en vekter. Han mistenker den svarte kvinnen for å ha kidnappet den hvite jenta. Boken sentrerer rundt fordommer vi alle har, uten at vi vedkjenner oss dem.

Lucinda Riley: Den savnede søsteren (Cappelen Damm. Oversatt av Benedicta Windt-Val)

Lucinda Riley er klar med den syvende boken i serien om De syv-søstre. I Den savnede søsteren (Cappelen Damm) avslører Pa Salts advokat at han kan ha funnet den savnede søsteren. Men når det viser seg at kvinnen er på en verdensreise etter ektemannens død, må søstrene bytte på å spore henne i New Zealand, Canada, England, Frankrike og Irland. Det virker nesten som hun ikke vil bli funnet.

Lars Saabye Christensen: En tilfeldig nordmann (Cappelen Damm)

Lars Saabye Christensen skulle egentlig legge inn årene som romanforfatter etter Byens spor. Slik ble det ikke helt. Til våren kommer han med romanen En tilfeldig nordmann (Cappelen Damm), hvor leserne kan stifte bekjentskap med Gordon Mo. Han jobber i Landbruksdepartementet og er innbegrepet av en grå byråkrat. En gang i blant tar han inn på hotell for å lete på trykket. Det fungerer fint, til han en dag merker at trykket inni ham er i ferd med å boble over på jobb. For å gjøre en lang historie kort, neste dag jobber han ikke lenger i Landbruksdepartementet.

Haruki Murakami: Første person entall (Pax. Oversatt av Ika Kaminka)

Norske Murakami-fans kan fryde seg. Den ferske Murakami-boken blir utgitt i Norge hele to måneder før den engelske utgaven. Det norske forlaget hevder at «Novellesamlingen er en sann fryd å lese for fans, og for de som ikke kjenner Murakami-universet fra før, er det en portal til en verden av uante, fantastiske, dimensjoner! For tenk – apekatter i alle regnbuens farger!». I klassisk Murakami-stil fortelles alle åtte novellene utfra en jeg-person. Historiene spenner fra nostalgiske minner fra ungdommen til meditasjoner over musikk, en brennende forkjærlighet for baseball, velkjente drømmelignende scenarioer og jazz-album fra fantasien.

 

 

(Foto Reid: David Goddard. Foto Saabye Christensen: Magnus Stivi. Foto Enger Linda Næsfeldt)

 

 

 

40 Delinger