Her er de nominerte til Kulturdepartementets barnebokpriser

De nominerte til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2022 er klare. Det deles ut pris i sju kategoriene: Litteraturprisen, bildebokprisen, fagbokprisen, tegneserieprisen, debutantprisen, illustrasjonsprisen og oversetterprisen.

De nominerte i litteratur-kategorien er Endre Lund Eriksen (for Minus Mamma), Erna Osland (for Spring!) og Asbjørn Rydland (for Terra Victoris).

I andre kategorier finner vi profiler som Ida Larmo, som er nominert til fagbokprisen med den dokumentariske tegneserieboken Rigel – urettens ekko. Larmo har fått mye oppmerksomhet for boken – og det vanket også Bragepris på henne i november.

Larmo konkurrerer om fagbokprisen med Line Renslebråtens Helter fra dyreriket – og Peder Samdals Mer enn en klubb.

Av andre kjenninger finner vi Hans Jørgen Sandnes, nominert i tegneserieklassen for Dypfryst (Krypto 5), mens Anna Fiske er nominert til illustrasjonsprisen for illustrasjonene til Alf Kjetil Walgermos Barnebibelen. Vibeke Saugestad har på sin side landet nominasjon i oversetterklassen, henholdsvis for oversettelsen av Angie Thomas’ Betongrose.

Prisutdelingen ved kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen finner sted fredag 24. mars.

Her er juryens begrunnelser:

Litteraturprisen

Endre Lund Eriksen for Minus Mamma, Aschehoug

Moren til Miranda har lest mange krimfortellinger for henne. Da moren dør i en tragisk sykkelulykke, vil ikke Miranda bare sitte hjemme og gråte. Hun starter heller sitt eget detektivbyrå. Hun synes også at faren bør komme seg tilbake på jobb. Mirandas første sak er klar. Var morens død egentlig en ulykke? Ville mamma syklet så uforsvarlig fort i Helvetesvingen? Hvor ble det av mobiltelefonen hennes? Og hvorfor har politimannen reparert sykkelen til mamma? Og midt oppi alt dette: Hvor har det blitt av han søte gutten i B-klassen?

Denne velskrevne, velkomponerte og komplekse romanen balanserer behovet for å komme videre i livet med det å stå i sorgen. Endre Lund Eriksen har skrevet ei bok som er både en spenningsroman og ei fortelling som berører. Gjennom et troverdig persongalleri, gode dialoger og en dramaturgi som gjør det nesten umulig å legge boka fra seg, får han fram sorgens mange ansikter, hva som gir trøst, hva som skaper irritasjon og hva som forsterker Mirandas sorg. Kombinasjonen av humor, alvor og spenning gjør dette til ei bok med potensial til å treffe mange lesere.

Endre Lund Eriksen (f. 1977) er født i Bodø og er cand.mag. med fagene litteraturvitenskap, teaterhistorie, historie og Forfatterstudiet (Universitetet i Tromsø). Han har skrevet 27 bøker for barn og ungdom, og flere filmmanus basert på egne og andres bøker. Han har dessuten skrevet flere småbarnsbøker om Alvin Pang, og står også bak suksessen Monstrene i Dunderly. Bøkene hans er oversatt til flere språk og Lund Eriksen har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap.

Erna Osland for Spring! Omnipax

Når læraren masar om lesing, begynner hjartet til Arild å dundre. Hjartet seier «Spring, Arild, spring!», og Arild spring. Han spring heim, til farfar, til morfar eller til den gamle naboen Andersen. Læraren og mor og far likar ikkje at Arild spring frå skulen, men dei gamle forstår meir. Dei veit mykje om det som er viktig i livet, og dei veit også at det finnast mange måtar å lese på. I ei helsing fremst i boka, får vi vite at det er Arild sjølv som har skrive ho. Han har fortalt boka til ein pc.

I denne hjartevarme boka, med sju forteljingar som kan lesast i vilkårleg rekkjefølgje eller som éi lang historie, kjem ordkunstnaren Erna Osland verkeleg til sin rett. Med tilsynelatande enkle grep får ho sagt utruleg mykje om lesevegring, det å flykte frå problem og – ikkje minst – om venskap mellom barn og eldre menneske. Språket er presist, poetisk og godt å lese, og forteljingane har eit gjennomført barneperspektiv. Dette er ei bok til å bli litt klokare av. Illustrasjonane til Per Ragnar Møkleby konkretiserer og understrekar dei mellommenneskelege relasjonane på ein varm og underfundig måte.

Erna Osland (f. 1951) er barne- og ungdomsbokforfattar og arbeidde som norsklærar fram til 1995. Ho er fødd i Høyanger i Sogn, er utdanna lektor og skreiv norsk hovudfagsoppåve om barnelitteratur. Osland debuterte med ungdomsromanen Natteramnen i 1987, og har sidan skrive omlag 60 fag- og skjønlitterære bøker – hovudsakleg for barn og ungdom. Osland er tildelt ei rekke litterære prisar og blir rekna som ein av våre fremste norske forfattarar av barne- og ungdomsbøker.

Asbjørn Rydland for Terra Victoris, Samlaget

Vi er i Istanbul i år 2193. Verda har kome gjennom klimakrisa, og dei rikaste i verda har lykkast med å nedkjempe den første kunstige intelligensen. Norske Ingrid kjem til Istanbul for å vere med onkel Leon, ein berømt arkeolog, medan mødrene hennar er på ferie i Vest-Afrika. Men onkelen er forsvunnen. Ingrid legg ut på ei farleg leiting. Parallelt leiter den lokale guten Zeki etter ei sakna veninne. Saman blir dei to ungdomane kasta ut i eit dramatisk kappløp for å finne gamle teknologiar som folk med mykje makt vil kunne misbruke. Det er opp til Ingrid og Zeki å redde verda frå katastrofe.

I denne sci-fi-romanen blir lesaren invitert inn i eit imponerande omfattande framtidssamfunn der Asbjørn Rydland har klart å skape ei verd som overtyder heilt ned til minste detalj. Til dømes har folk personlege assistentar som er operert inn under huda. Rydland skriv godt og konkretiserer teknologi, stader og rom på ein førebiletleg måte. Spenninga er intens heilt fram til siste side, og romanen framstår som ein seriøs, interessant og truverdig sidevender som ikkje berre underheld, men òg tematiserer etiske og moralske verdiar i samheldet.

Asbjørn Rydland (f. 1976) er frå Seim i Hordaland og bur i Oslo. Han vart tildelt både Nynorsk barnebokpris og Fabelprisen for serien om Drakeguten i 2012. Drakeguten vann NM i litteraturformidling. For fantasyromanen Galderstjerna vann han Uprisen i 2017.

Bildebokprisen

Max Estes for Regnværsdagen, Ena

I denne ordløse bildeboka følger vi et barn og en hund i ei hjem-borte-hjem-fortelling. Forflytningen skjer fysisk mellom inne og ute, men også inn og ut av leken. Helt konkret oppdager de to at det regner, og de tar med seg en rød paraply ut. De hopper i en sølepytt, og sølepytten blir til et hav og paraplyen til en båt. I leken, både til vanns og i lufta, møter de en rekke dyr, romskip og båter, og leseren tas med gjennom vannets og dagens kretsløp. Her er det mye å lure på og snakke om. For hvem er mannen i robåten? Hvem er det som skjuler seg bak skyene? Og – ikke minst – er det hele en drøm?

Tittelen Regnværsdagen kan gi forventninger om en kjedelig dag, men denne boka viser hvordan et barn kan skape noe stort og magisk av en liten sølepytt. Max Estes’ uttrykk er minimalistisk og stilisert. Boka er trykt på blått papir, og det er primærfargene rødt, gult og blått som sammen med hvitt, grått og svart dominerer de ordløse oppslagene. Hvert oppslag er som en scene, og vi beveger oss stadig dypere inn i barnets fantasi. På elegant vis mestrer Estes å tematisere barns lek og fantasi på en inspirerende måte.

Max Estes (f. 1977) er født og oppvokst i Milwaukee, Wisconsin og er i dag bosatt i Fredrikstad. Han har siden debuten i 2005 utgitt rundt 20 bøker.

Markus Lantto og Camilla Kuhn (ill.) for Kåre og Marimba hjelper til, Samlaget

Venene Kåre og Marimba kjedar seg. Fornuftige Kåre foreslår at dei kan rydde rommet, men Marimba vil ete is. Til slutt blir dei einige om å bruke tida på å hjelpe den første dei møter. Det blir Torsten, ein mann som står og fiklar med låsen på ein sykkel og absolutt ikkje vil ha hjelp. Men Kåre og Marimba lar seg ikkje stoppe. Dei hjelper Torsten med å bryte opp sykkellåsen, og etterpå blir dei med på ein forrykande sykkeltur og leiker gøymsel med det dei trur er venene til Torsten. Men kvifor ser venene ut som ekte politifolk?

Med denne intense og alt anna enn kjedelege bildeboka om å kjede seg, viser Markus Lantto og Camilla Kuhn ei framifrå forståing for bildebokmediet. Forteljinga er velskriven med god dramaturgi og mange antydingar som det er opp til lesaren å få med seg eller ikkje. Bokas store styrke er det kreative samarbeidet mellom ord og bilde, dei utfyller og motseier kvarandre på ein leiken måte som stiller krav til lesaren. Kontrastane i persongalleriet – den snusfornuftige Kåre, den sprudlande Marimba og den rufsete tjuven Torsten – gir mange tankar om både rett og gale og kva det eigentleg vil seie å kjede seg.

Markus Lantto (f. 1973) arbeider som kunstnar og instrumentbyggjar i Trondheim. Han debuterte i 2014 med Bruken av gjedde.

Camilla Kuhn (f. 1975) studerte to år ved Oslo tegne- og maleskole og siden grafisk design ved Central Saint Martins College of Art and Design i London. Hun har særlig arbeidet med bildebøker og lettlestbøker. Bøkene hennes er oversatt til blant annet finsk, svensk, dansk og færøysk.

Mariell Øyre og Borghild Fallberg (ill.) for Bestefar og Miri, Cappelen Damm

Bestefar er bestevenen til Miri. Dei to leikar saman, drar på utflukter og vinkar god natt til kvarandre over gata. På doktorens anbefaling skal bestefar reise til Spania for vinteren. Han blir borte i ti veker, og Miri gruar seg. Når bestefar er borte, saknar ho han fælt, og ho legg ein plan for korleis dei to kan treffast igjen. Planen går ikkje heilt som ho har tenkt, men han gir resultat likevel, og når våren kjem, finn Miri og bestefar tilbake til kvarandre.

Med enkle grep og ein tekst som er god å lese, gir Mariell Øyre lesaren innblikk i følelsane, fantasien og den inspirerande handlekrafta til Miri. Bilda til Borghild Fallberg tar oss inn i Miris verd, både den ytre og den indre, og vi blir godt kjent med hovudpersonen. Det er stor variasjon i bilda, mellom det lyse og det mørke, det hyggelege og det dramatiske, det store og det vesle, samstundes som den dempa fargepaletten bidrar til ein heilskap som er vakker og truverdig. Øyre og Fallberg har skapa ei varm og fin bok om venskap og sakn, innsats og skuffelse, sorg og gjensynsglede.

Mariell Øyre (f. 1990) er fotograf, gründer og influencer. Ho debuterer som barnebokforfattar med Bestefar og Miri.

Borghild Fallberg bor i Arendal hvor hun har et eget studio. Hun har en bachelorgrad i visuell kommunikasjon fra Høgskolen i Sør-Øst Norge og jobber som grafisk designer og illustratør.

Fagbokprisen

Ida Larmo for Rigel – Urettens ekko, Strand

Den dokumentariske tegneserien Rigel – urettens ekko forteller historien om en av de største enkelttragediene i Norge under andre verdenskrig. 27. november 1944 omkom rundt 2500 sovjetiske krigsfanger da det tyskkontrollerte skipet Rigel ble angrepet av britiske bombefly sør for Sandnessjøen. Her tegnes og skrives det fram flere parallelle historier, først og fremst om to av de overlevende fangene, russeren Julian Oresjkin og nordmannen Asbjørn Schultz. Også Ida Larmo selv spiller en sentral rolle i fortellinga. Som forteller skaper hun en nærhet mellom leseren og den tragiske hendelsen.

Den rystende historien om Rigeler imponerende godt fortalt av Larmo. Den store variasjonen i det visuelle uttrykket – det veksler mellom ruter, enkeltsider og hele oppslag, svart–hvitt og dempede farger, ulike perspektiver og bildeutsnitt – skaper et enormt driv i fortellinga. Bildene er røffe og brutale, men gjennom hele boka er det også en empatisk nerve i det håndtegnede uttrykket. Larmo har gjort et solid arbeid med kilder, og hun viser fram sitt talent som formidler i det som har blitt ei fagbok av internasjonalt format.

Ida Larmo (f. 1981) er tegneserieskaper, illustratør og grafisk designer. Hun har en bachelorgrad i visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo og er best kjent for sine tegneserier. Siden 2019 har hun konsentrert seg om selvbiografi og sakprosa. For Rigel – Urettens ekko vant hun både Brageprisen åpen klasse: Sakprosa for barn og unge 2022 og Pondus-prisen 2022.

Line Renslebråten for Helter fra dyreriket, Cappelen Damm

Enkelte dyr gjør et livsviktig arbeid, mange ganger med livet som innsats, og i denne gjennomillustrerte fagboka møter vi imponerende helter fra dyreriket. Boka er delt inn i fire kapitler som forteller om dyrehelter i arbeid, i verdensrommet, i krig og i kunnskap. Vi lærer om kjente dyrehelter som politihunder og førerhunder, men vi får også stifte bekjentskap med mer eksotiske dyrehelter. Visste du for eksempel at delfiner blir brukt til å lete opp miner? Eller at edderkopper har lært oss mer om verdensrommet?

Line Renslebråten har en egen evne til å formidle fakta på en interessant, levende og personlig måte. Her er det mye formidlingsglede, og teksten balanserer godt mellom fakta og nære og konkrete eksempler. Boka har et stort, stående format, og rytmen, med ett oppslag om hver dyrehelt, gir en fin forutsigbarhet og oversikt. Renslebråtens nærmest fotografiske illustrasjoner er med på å vekke leserens interesse og lærelyst. Avslutningsvis trekkes dyrevelferd og samspill mellom dyr og mennesker fram. Et godt pedagogisk grep som gjøres uten pekefinger.

Line Renslebråten (f. 1980) er illustratør og forfatter, og bor i Heggedal i Asker. Hun har skrevet og illustrert en rekke sakprosabøker for barn. I 2019 fikk hun Ordknappen for boka Under polarisen. Hun har også illustrert en rekke bøker for andre forfattere, blant annet Andreas Tjernshaugens bok Blåhvalen som ble Brage-nominert i 2020.

Peder Samdal for Mer enn en klubb, Cappelen Damm

Mer enn en klubb oppleves som ei inkluderende fotballbok som formidler hvordan elleve fotballklubber påvirker samfunnet. Boka innledes med historien om tribuneulykken på Hillsborough-stadion i 1989, og hvordan kampen for sannheten har vært og fortsatt er noe som forener Liverpools innbyggere og fotballklubben deres. Visste du ellers at Klanen ble opprettet for å markere avstand til rasisme? At Odd er selvforsynt med strøm? Eller at Lyons kvinnelag over natta ble likestilt med herrelaget?

Peder Samdal konkretiser hvordan fotball også handler om politikk, religion, miljøvern, identitet og dermed verdier utover det økonomiske. Han glorifiserer ikke fotballen, men framstiller også problematiske sider når det gjelder eierskap og økonomisk profitt. I boka kan det leses inn en indirekte appell om at det nytter å ta standpunkt og å stå sammen, og at supporterne derfor har en vesentlig rolle. Boka har en appellerende layout, velskrevne tekster og er ei forfriskende og engasjerende fotballbok, uavhengig av om man er fotballfan eller ikke.

Peder Samdal (f. 1984) bor på Skåla. Han debuterte i 2015 med boken Mario Balotelli forklarer Europa. Hans første bok på Cappelen Damm var Fotball uten grenser (2018), og i 2022 kom Mer enn en klubb, som var nominert til Brageprisen i klassen for sakprosa for barn og ungdom.

Tegneserieprisen

Regine Toften Holst for Rino – Reisen til de dødes øy, Vigmostad & Bjørke

Rino er en frihetslengtende, eventyrlysten og folkelig arveprins. Han gir den tyranniske kongefaren mye å bryne seg på. I motsetning til den hissige faren, er ikke Rino opptatt av skikk og ære. Han er utilpass i rollen som kongelig og ønsker ikke å lære seg alt han må før han en dag skal overta tronen. Rino vil heller leke og løpe i gatene med de andre barna. Så en dag møter han rotta Kekko, og plutselig befinner Rino seg på ei sjørøverskute. Det kjedelige livet som tronarving er nå byttet ut med sjørøvere og farlige forbannelser.

Med denne første boka i en planlagt serie, etablerer Regine Toften Holst et univers med tydelige karakterer og relasjoner. Boka er spekket med fart, bevegelse, detaljer og farger. Det animasjonsinspirerte bildeuttrykket veksler effektivt mellom ulike perspektiver og bildeutsnitt, noe som skaper driv og spenning i historien. Ved å duse ut deler av rutene, framhever Holst viktige karakterer og veileder leseren i fortellinga. Boka inneholder et stort repertoar av dyrekarakterer og figurer, alle med et imponerende særegent uttrykk.

Regine Toften Holst (f. 1993) er utdannet animatør, men jobber som illustratør og tegneserieskaper. Hun startet med nettbaserte stripeserier i 2007, men ikke før i 2017 begynte illustratørkarrieren. Hun har illustrert flere barnebøker, og er spesielt glad i å tegne dyr. Holst er født og oppvokst i Honningsvåg i Finnmark, og bor nå i Bergen.

Hans Jørgen Sandnes for Dypfryst (Krypto 5), Gyldendal

I denne femte boka i Krypto-serien, blir Ophelia og vennen Bernard oppsøkt av den unge Krypto-jenta Dalis. Hun forteller at et sjømonster er i fare. Ophelia er den eneste som kan temme monsteret, og de tre legger ut på en ekspedisjon til Arktis for å redde det. Med klimakrise og issmelting i Arktis som bakteppe, kjemper Ophelia og vennene en kamp mot skruppelløse menn som bare er opptatt av å få en ny attraksjon de kan tjene penger på. Det er en kamp for å beskytte Krypto og for å bevare livet i havet.

Hans Jørgen Sandnes mestrer nok en gang å fortelle en god og spenningsdrevet historie som fungerer både som serie og som enkeltstående bok. Variasjonen mellom dialog og ordløse sekvenser gir boka et filmatisk preg, og fargepaletten understreker det maritime motivet. Sandnes viser utmerket fortellerteknisk og dramaturgisk forståelse i vekslingen mellom uttrykksfulle nærbilder og flotte oversiktsbilder av både mennesker, dyr og barsk natur. Med Krypto-bøkene når Hans Jørgen Sandnes bredt ut til en ny generasjon tegneserieslukere.

Hans Jørgen Sandnes (f. 1979) er illustratør, animatør og tegneserieskaper. Sammen med Jørn Lier Horst har han laget bøkene om Detektivbyrå nr. 2, og illustrert klassikere som Alf Prøysens Sirkus Mikkelikski og Anne-Cath. Vestlys Mormor og de åtte ungene og Knerten. Våren 2020 debuterte Sandnes som forfatter og tegneserieskaper med Ned i dypet, den første boken i serien Krypto. Som filmskaper har han regissert og animert de ti klassiske tegnefilmene til Alf Prøysens barneunivers, og illustrasjonene hans er publisert i mer enn 20 land.

Michelle Tolo for Poltergeist (Spøkelsesvenn 2), Aschehoug

Poltergeist er andre bok i Spøkelsesvenn-serien, om tiåringen Magnus og spøkelset Saga i Vandredal. Det er påskeferie, og de to skal bekjempe poltergeist. Den fraværende arkeolog-faren til Magnus kommer plutselig på besøk. Han gir Magnus en gammel mynt, og ut av mynten kommer et redd og sint spøkelse som snakker helt uforståelig. Hvem er spøkelset, og hva er han redd for? Klarer Magnus og Saga å bekjempe de skumle poltergeistene? Og hva med faren til Magnus, vil han nok en gang forlate sønnen til fordel for en spennende ekspedisjon?

Dette er en historie om vennskap, utenforskap og vanskelige familieforhold, men også om magi og kampen mellom det gode og det onde. Boka har modige og empatiske hovedpersoner og noen feilbarlige voksne. Historien er kompleks med flere handlingsplan, og Michelle Tolo bygger sammensatte karakterer. Bildenes store styrke er de uttrykksfulle ansiktene og en komposisjon som gjør historien enkel å følge. Som en gest til nye lesere, starter boka med en fin oppsummering av første bok. Poltergeist er snill, men aldri kjedelig, spennende uten å være dramatisk, og kompleks uten å være vanskelig.

Michelle Tolo (f. 1991) er tegneserieskaper, illustratør og konseptdesigner. Hun er fra Bergen, hvor hun også bor og jobber. Tolo er utdannet CG artist fra The Animation Workshop i Danmark, og jobbet i reklame- og filmindustrien i London i 3 år, før hun flyttet hjem til Norge. Nå jobber hun som frilanser her, med hovedvekt på konseptdesign for reklame, film og spill, ofte for internasjonale studioer. Hun debuterte som tegneserieskaper i 2020 med den kritikerroste tegneserien Spøkelsesvenn, Det første møtet.

 

Debutantprisen

Teuta Dibrani for Hvis dette var en film, Gyldendal

Arta og venninnen Elise går på medielinja på videregående. Sammen har de laget en filmklubb på Instagram, som raskt får mange følgere. Men så begynner lykken å slå sprekker. To nye jenter på skolen inviterer seg selv inn i filmklubben, og plutselig opplever Arta at vennskapet med Elise blir utrygt. Artas mor blir alvorlig kreftsyk, men Elise har nok med sin egen sorg over foreldrene som skal skille seg. Kommer Arta til å miste både moren og venninnen?

Teuta Dibrani har skrevet en roman som tar ungdomstida på største alvor. Boka tematiserer utenforskap i venneflokken, det å tilhøre en norsk-albansk familie i Norge, overgangen fra ungdomsskole til videregående og alvorlig sykdom i familien. Mangel på kommunikasjon er et gjennomgående tema – Arta sliter med å dele vanskelige tanker og opplevelser, men omsider tar hun sats og forteller. Romanen er velskrevet, og dramaturgien og de mange tekstmeldingene gjør at vi lett lever oss inn i hovedpersonens situasjon. Dette er en sterk og troverdig debutroman.

Teuta Dibrani (f. 1993) er oppvokst i Fredrikstad og bor i Oslo. Hun er medgrunnlegger av VOKS tidsskrift og har gått forfatterstudiet i Bø og Gyldendals skriveskole. Hvis dette var en film er hennes første roman.

Nina Anderson Sjødal for Vildeskuffen, Gyldendal

Historien i Vildeskuffen fortelles av Eline, som er 11 år og går i sjette klasse. Lillesøsteren Vilde er død, og familien har ikke tømt skuffen med Vildes smokker og andre babyting. Mamma orker ikke å jobbe, og pappa er utslitt, så Eline tilbringer noen høstferiedager hos mormor. Tilbake på skolen tør hun ikke røpe hvordan det står til hjemme, og hun hører plutselig seg selv si at hun har vært i Disneyland i Frankrike i ferien. Eline vikler seg inn i enda flere løgner da hun blir sviktet av bestevenninna Thea.

Nina Anderson Sjødal skriver med alvor, innsikt og humor med en sår klangbunn. Hun er et oppkomme av gode formuleringer og detaljer som gir liv til denne komplekse og troverdige fortellinga, ikke minst når hovedpersonen havner i en helt håpløs situasjon og ikke klarer å snakke om problemene. Personene og relasjonene tegnes realistisk og levende, og selv den mest plagsomme læreren viser seg å ha sine gode sider. Dette er en klok, rørende, morsom og overbevisende romandebut om vennskap og en familie i sorg.

Nina Anderson Sjødal (f. 1976) er oppvokst i Fetsund og bor på en gård på Svartskog med islandshester og huskyer. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobbet mange år i barnehage, før hun begynte på film- og tv-utdanningen ved Westerdals. Sjødal har skrevet manus til flere kortfilmer, blant annet til den prisvinnende Knus meg (2018).

Therese Garshol Syversen for Sting, Samlaget

Seksten år gamle Emma vaknar på sjukehuset med skotsår i magen. Ho er einaste overlevande etter ein familietragedie. Emma hugsar ikkje kva som har skjedd, men ho veit at ho endeleg er trygg fordi far hennar er død. Ho flyttar ut på landet til mormor, og der blir ho kjend med naboguten Hannes som likar å fotografere. For å kome seg vidare må Emma hugse kva som har skjedd. Det seier i alle fall psykologen Beate. Men lenge verken kan eller vil Emma hugse. Korleis skal ho leve vidare med traumet ho har vorte påført?

Denne romanen omhandlar det ultimate sviket frå ein omsorgsperson, men trass den triste tematikken om svik, sorg og tap, er boka svært lettlesen. Gjennom ei veksling mellom notid og tilbakeblikk vert historia gradvis nøsta opp. Therese Garshol Syversen skriv lågmælt og vakkert. Språket er imponerande presist og har eit driv som held fast på lesaren. I alt det vonde vert verdien av nære relasjonar skildra med ei språkleg framstilling som gjer dette til ein klok og tankevekkjande debutroman.

Therese Garshol Syversen (f. 1988) kjem frå Fredrikstad og er busett i Oslo. Ho underviser i og forskar på barnelitteratur og litteraturdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet. Sting er den første romanen hennar.

Illustrasjonsprisen

Anna Fiske for illustrasjonene til Alf Kjetil Walgermos Barnebibelen, Samlaget

Ein barnebibel treng kanskje ikkje ein litterær introduksjon, men Barnebibelen til Alf Kjetil Walgermo og Anna Fiske representerer noko nytt. I denne boka vert dei verdskjende historiene frå Bibelen tilgjengelege på nynorsk for små og store lesarar. I tekstutvalet har kvinner og jenter fått rikeleg med plass, og vi blir mellom anna kjend med Maria Magdalena, dei misunnelege søstrene, tenestekvinna Hagar og forretningskvinna Lydia. Vi kan òg lese dei kjende historiene om Adam og Eva, bergpreika, om då Jesus gjekk på vatnet, og om det siste måltid på skjærtorsdag.

I eit fargerikt visuelt uttrykk, fylt med eit mangfald av ulike menneske, framstår Barnebibelen som noko anna enn tidlegare barnebiblar. Anna Fiske viser ein kjærleik til kvardagsmennesket plassert i ein bibelsk kontekst. Bilda er fulle av detaljar, humor og energi, og Fiske viser ei eineståande evne til å teikne folk, følelsar og relasjonar. Med denne inkluderande og godt formidla boka, kan ein sentral del av kulturarven verte tilgjengeleg for nye generasjonar barnelesarar.

Anna Fiske (f. 1964) er forfatter, illustratør og tegneserieskaper. Hun står bak en rekke bildebøker og tegneserier, både med egne tekster, og som illustratør for andre forfattere. En del av Fiskes bøker er utformet slik at de også skal gi gode leseopplevelser hos lesere med funksjonsnedsettelse. Anna Fiske har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid, og mange av bøkene hennes har blitt utgitt i flere land.

Jannicke Hansen for illustrasjonene til Pernille Radeids Uløste mysterier – True crime, skrekk og skumle grøss, Cappelen Damm

I den gjennomillustrerte fagboka Uløste mysterier, har forfatter Pernille Radeid samlet historier om mystiske hendelser og uløste gåter. Noen av historiene er basert på kjente krimgåter i “true crime”-sjangeren, for eksempel om Isdalskvinnen eller om den norske seriemorderen Belle Gunnes. Andre tekster er vandrehistorier om gjenferd og uforklarlige observasjoner, som legenden om sjøormen i Seljord og munken i Nidarosdomen. Dette er ei delikat bok i et raust format, med små og store illustrasjoner på alle oppslagene.

Jannicke Hansens illustrasjoner skaper en uhyggelig stemning gjennom hele boka, hvor det meste foregår om natten i ei tid som best kan kalles gamledager. Med en dunkel palett i blått og brunt tegner hun fram skumle, øde steder, befolket av alvorlige skikkelser med hvitkalkede ansikter. Kikker du nøye på bildene, kan du flere steder skimte lysende øyne i mørket. Illustrasjonene skaper slik et gjennomgående grøssframkallende univers, og de er helt essensielle for den nifse helheten i denne påkostede boka.

Jannicke Hansen (f. 1992) er fra Sandnes og jobber som illustratør. Hun jobber med norske så vel som utenlandske forlag. I 2020 kom bildeboken Hvit som hun utga sammen med sin søster Silje Hansen Flemmen.

Ida Skjelbakken for illustrasjonene til Arne Lindmos Trollheim-bøker,
Kråkeslottets hemmelighet og Hevneren fra Helheim, Figenschou

Adam og moren har nettopp flyttet til Trollheim, et sted Adam har blitt advart mot fordi mange barn visstnok har forsvunnet sporløst fra det lille stedet. På vei til den nye skolen blir Adam kjent med Tobias og Tara. Deres møte med det gamle Kråkeslottet i skogen setter i gang en rekke hendelser som inkluderer både troll og underjordiske. Sammen må ungdommene kjempe for å beskytte Trollheim fra ondskapen som truer.

De to første bøkene i Trollheim-serien, Kråkeslottets hemmelighet og Hevneren fra Helheim, er mettet med handling og spenning. Bøkene tematiserer vennskap, utenforskap, forelskelse og vanskelige hjemmeforhold. Illustrasjonene til Ida Skjelbakken har stor betydning for stemningen og spenningen i historiene. Bøkene har detaljerte kart i svart–hvitt, og store fargebilder over enkelt- og dobbeltsider. Illustrasjonene er detaljrike, overdådige, fargesterke og fulle av kontraster. Bildene framstår av og til som skremmende realistiske, og Skjelbakkens stil kommer til sin fulle rett i bildene av natur, interiør og overnaturlige vesener.

Ida Skjelbakken (f. 1979) vokste opp på en gård på Tangen i Stange kommune og er nå bosatt i Sør-Italia. Hun har vært elev av billedkunstner og professor Inger Sitter og billedhugger Fritz Røed, men er utdannet livvakt gjennom International Bodyguard Association (IBA). Ved siden av å skrive på fulltid, illustrerer hun også for ukepressen, tar oppdrag fra reklamebyråer, illustrerer bokomslag og holder skrivekurs.

Oversetterprisen

Merete Alfsen for oversettelsen fra engelsk av Ben Clantons Narves kule fiskeskole, Vigmostad & Bjørke

Narves kule fiskeskole er bok nummer seks i serien om den fantastiske narhvalen Narve og maneten Manet. De er ute og blåser såpebobler da de møter en hel stim med herlige fiskebarn på vei til skolen. Narve og Manet blir med dem. Vel framme ender Narve og Manet opp som vikarer fordi læreren, Herr Kulefisk, er forkjøla. Timeplanen som følger er av den uvanlige sorten, med timer som vaffelmatikk, faktajakt og naturoppdagelsesferd. De sjeldent ivrige elevene bidrar til morsomme undervisningstimer med fart og læringsglede.

Oversetter Merete Alfsen fanger opp og serverer leseren både tempo og snert, samtidig som hun mestrer å bevare sammenheng og helhet i denne lekne og underholdende boka. Narves kule fiskeskole er ei bok som krever kreativitet av en oversetter, og norske lesere kan her boltre seg i et hav av ord og uttrykk som byr på mengder av humor og fantasi. En gjennomført og stilsikker oversettelse fører til at den norske utgaven av boka bevarer originalens lekenhet både i ord og handling.

Merete Alfsen (f. 1950) har oversatt over 100 bøker fra engelsk og amerikansk siden debuten som oversetter i 1981. Før hun ble oversetter jobbet hun i NRK, og hun har også vært fast litteraturanmelder i Dagbladet. Som oversetter har hun mottatt en rekke priser for sine oversettelser for barn, ungdom og voksne.

Morten Hansen for oversettelsen fra engelsk av Judd Winicks Gina og den store hemmeligheten, Vigmostad & Bjørke

I dette åttende bindet av Hilo-serien, er det Gina som er hovedperson. Verdens tidslinje har blitt snudd på hodet. Jorda har blitt overtatt av ikke-menneskelige og magiske vesener, men for menneskene er det forbudt å utøve magi. Familien til Ginas venn DJ er borte, og siden Gina har magiske evner, er det hun som må løse alle problemene som oppstår. Sammen med vennene DJ og Hilo må hun prøve å redde jorda og snu tida før verden er forandret for alltid. Og ingen må oppdage Ginas magiske evner.

Å oversette tegneserier byr på egne utfordringer. Teksten består typisk av replikker, og språket må dermed kunne overbevise som «muntlig». Begrenset plass i snakkeboblene kan dessuten gjøre det nødvendig å være ganske fri, samtidig som oversetteren skal bevare tekstens stil og innhold. Dette er elementer Morten Hansen mestrer imponerende godt. Av mer spesifikke utfordringer i denne teksten kan nevnes en av hovedpersonenes hang til å fortelle vitser, gjerne basert på språk og ordspill, og her boltrer oversetteren seg med velplasserte poenger.

Morten Hansen (f. 1972) har jobbet som oversetter siden 1995, primært med skjønnlitteratur, både barne-, ungdoms- og voksenlitteratur, men også sakprosa. I 2004 mottok han Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for Ønskelisten av Eoin Colfer. Per 2022 har han oversatt rundt 120 titler fra engelsk og svensk.

Vibeke Saugestad for oversettelsen fra engelsk av Angie Thomas’ Betongrose, Gyldendal

17-årige Maverick får livet snudd på hodet da han får vite at han er faren til bestekompisens baby. Barnets mor, Iesha, er utslitt og deprimert etter å ha tatt seg av babyen i tre måneder, og plutselig sitter Mav med ansvaret for sønnen. Han blir dumpet av kjæresten Lisa, og fetteren Dre tvinger Mav til å slutte å selge dop. Nå er det skole, dårlig betalt jobb og papparolle som gjelder. Men hvordan skal han få livet på rett kjøl? Hvordan skal han få nok penger? Hva må til for å vinne Lisa tilbake? Og skal han hevne drapet når fetteren Dre blir drept?

Vibeke Saugestad har gjort en solid jobb med denne sterke og velskrevne fortellinga. Språket glir lett, og det er fort gjort å glemme at dette er en oversettelse. Samtidig frigjør Saugestad seg nok fra den amerikanske originalen til å skape en helhetlig fortellerstemme som virker svært overbevisende på norsk. Denne oversettelsen vitner om at Saugestad har god forståelse for miljøet handlingen utspiller seg i, og inngående kunnskap om det muntlige amerikanske språket i romanen.

Vibeke Saugestad (f. 1976) er oversetter, musiker og vokalist. Hun oversetter skjønnlitteratur fra engelsk, amerikansk og svensk til med hovedvekt på amerikansk samtidslitteratur. I 2021 ble hun tildelt Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur 2021 for sin oversettelse av På vei mot toppen av Angie Thomas fra engelsk.