Her er de Brage-nominerte

I dag ble de nominerte til Brageprisen 2022 offentliggjort på Deichman Grünerløkka.

I dag ble de nominerte til Brageprisen 2022 offentliggjort på Deichman Grünerløkka.

Pressekonferansen ledes av Ole Bjerkebakke og Kari Marstein fra Bragerådet.

Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.

Prisutdelingen vil finne sted på Dansens hus i Oslo torsdag 24. november.

De nominerte

Følgende bøker og forfattere er nominert:

(Se juryens begrunnelser lenger ned i saken)

Åpen klasse: Sakprosa for barn og unge

Martin Aas: Det kuleste fra vikingtiden (Kagge)

Aina Basso: Dei dødsdømde (Samlaget)

Ida Kristine Larmo: Rigel. Urettens ekko (Strand)

Peder Samdal: Mer enn en klubb (Cappelen Damm)

Barne- og ungdomsbøker

Julia Kahrs: Familien Brattbakk (Gyldendal)

Hilde Myklebust: Splintra (Samlaget)

Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): Grisaldo (Cappelen Damm)

Tyra Teodora Tronstad: Oppskrift mot ånder som knuser ting (Aschehoug)

Sakprosa

Aage Storm Borchgrevink: Krigsherren i Kreml (Kagge)

Alfred Fidjestøl: Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen (Samlaget)

Trygve Riiser Gundersen: Haugianerne (Cappelen Damm)

Åsne Seierstad: Afghanerne (Stenersens)

Skjønnlitteratur

Ingeborg Arvola: Kniven i ilden (Cappelen Damm)

Matias Faldbakken: Stakkar (Oktober)

Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren (Cappelen Damm)

Carl Frode Tiller: Det framande landet (Aschehoug)

Juryens begrunnelser

Åpen klasse

Juryen har bestått av Anne-Stefi Teigland, Høgskulen på Vestlandet (leder), Mari Midtstigen, Aftenposten Junior, Per Eide, Årstad bibliotek og Gunnar Sveen, Norli Universitetsgata.

Martin Aas: Det kuleste fra vikingtiden, Kagge Forlag

I denne boka inviterer illustratør og forfatter Martin Aas oss med på en ellevill reise tilbake til vikingtiden, en betegnelse som brukes på perioden mellom 700-tallet og fram til cirka midten av 1000-tallet. Vi får høre om farlige reiser, store slag, kristningen av Norge, makt, misunnelse, ære og hevn. Og vi får møte vikinger, konger og treller, og også en og annen dronning. Forenklinger og overdrivelser er begge viktige virkemidler i denne boka, samt spørsmål som omhandler hvordan vi vet det vi vet. Aas, som også har tegnet og skrevet seg selv inn som forteller, veksler mellom tegneseriesekvenser som karikerer ulike forhold og hendelser, og oppslag med oppsummeringer som utfyller, forklarer og ikke minst nyanserer det som har vært dramatisert gjennom serierutene. Det er faktisk ganske så kult. Det kuleste fra vikingtiden framstår som en morsom sakprosabildebok for barn hvor opplysning og underholdning gjensidig styrker og støtter hverandre.

Aina Basso: Dei dødsdømde, Det Norske Samlaget

Utgangspunktet for denne boka om dødsstraff er einskildskjebnar og utvalde hendingar frå ulike rettsprosessar i Norge, frå 1200-talet og fram til rettsoppgjeret etter andre verdskrig. Hendingane som utgjer bokas hovuddel, høyrer alle til i ei fjern fortid, men Aina Basso startar med å minne oss om dei mange kommentarane som kom etter terrorangrepet 22. juli, og ho avsluttar med eit kapittel som diskuterer praktisering av dødsstraff i verda dag. Slik etablerer ho rammer for emne og demonstrerer at innsikt i fortida kan hjelpe oss med å diskutere og forstå nåtida. Dei dødsdømde utmerker seg som ei grundig fagbok om eit makabert, men også svært viktig emne. Framstillinga er kunnskapsrik og forma i eit stødig og poengtert språk. Vekslinga mellom einskildskjebnar, punktvise historiske riss knytt til strafferettslege spørsmål og innslag av etiske og filosofiske betraktningar inviterer både til refleksjon og diskusjon.

Ida Kristine Larmo: Rigel. Urettens ekko, Strand forlag

Med utgangspunkt i to som overlevde den britiske bombingen av det tyske fangeskipet Rigel, russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Shultz, formidler Ida Larmo innsikt både i livet som fange i tysk tjeneste i Norge under andre verdenskrig og innsikt i en av de største katastrofene i norsk historie. Rigel. Urettens ekko er en kraftfull bok som formidler krigens mange lidelser; maktovergrep, sult, utmattelse og død, men den fremmer også vennskap, varme og medmenneskelighet. Komposisjonen er stram og effektfull. Vekslingen mellom Julian og Asbjørn, som til tross for at de var om bord på samme skip ikke traff hverandre før i 1989, skaper variasjon og driv i framdriften. I tillegg har Larmo tegnet og skrevet seg selv inn som forteller, et grep som bidrar til å diskutere hvorfor denne hendelsen er så lite kjent. Den sterke fortellingen er formidlet som tegneserie. Ord brukes til å forklare, støtte og til å utvide det vi ser og ikke minst opplever gjennom bildene. Larmos strek og visuelle presisjon, variasjoner i fargepaletten og gjengivelser av historiske dokument styrker autentisiteten og gir fagformidlingen både nerve og nærhet.

Peder Samdal: Mer enn en klubb, Cappelen Damm

Med slagordet til FC Barcelona som tittel og 11 klubber (ikke ulikt 11 spillere på en bane) som utgangsposisjon, inviterer Peder Samdal til kritisk tenkning om fotball, politikk og samfunn, og ikke minst supporternes viktige funksjon. Eksemplene som brukes er mange og varierte. Vi får for eksempel vite bakgrunnen til at Vålerenga er opptatt av rasisme, Odd av miljøet og franske Lyon av likestilling. Og gjennom kapittelet som omhandler Paris Saint-Germain, diskuteres Qatars rolle i fotballverden. Fotball er verdens mektigste idrett med over 3.5 milliarder supportere, og i denne boka er det nettopp supporternes betydning Samdal bruker som inngang til å diskutere etiske og samfunnskritiske spørsmål. Det er en innfallsvinkel som fungerer godt, blant annet fordi den implisitt også løfter fram leseren. Hendelsene som formidles, og som kan knyttes til de ulike klubbene og til supporternes rolle, både opprører og engasjerer. Framdriften i teksten er god, språket er ledig og kunnskapsformidlingen er overbevisende.

Barne og ungdomsbøker

Juryen har bestått av Troels Posselt, Viken Fylkesbibliotek (leder), Janne Karin Støylen, Frilanser, Magne Julin Vik-Mo, Norli Strandgaten og Karen Frøsland Nystøyl, Periskop.

Julia Kahrs: Familien Brattbakk, Gyldendal

Julia Kahrs sin forfattarskap skriv seg inn i glipene i røynda, inn i dei små romma mellom det kjende og det ville, det sjølvsagte og det vanvitige. I denne vesle, men ikkje uviktige forskyvinga, finn ein dei mest utrulege historier, og magien i det er at ein ser si eiga verd og sitt eige tilvære med eit friskare, meir nyfikent blikk. Slik er historia om familien Brattbakk: Uføreseieleg, ja – men mest herleg ekkel. Underleg. Grøssande gyseleg. Og full av dei snålaste vendingar. Når Sam Brattbakk vert kasta i elva av klassekameratane, får mor nok, og dei flyttar. Men det er noko med denne flyttinga. Noko rart, som om det finst ein plan ein stad som ikkje verkar vera heilt god. Romanen er godt komponert, susande i språket og driven fram av eventyr og overraskingar. Men kanskje viktigast likevel er Kahrs si evne til å skriva fram store rom for barnelesaren. Slik vert lesaren ein slags detektiv midt i alt det snurrige som hender, barnet ser samanhengar før hovudpersonen Sam gjer det sjølv. Her er barn som forsvinn, skuggar mellom trea og ein stor storm i emning. Mykje står på spel, og løysinga ligg i barnet som ikkje gjev opp. Kva romanen handlar om? Å høyra til. Gøymde sanningar. Finna ut kven ein er. Kjærleik. Alt det viktige i ei vill og sanseleg innpakning.

Hilde Myklebust: Splintra, Det Norske Samlaget

Mia og vennegjengen har vært uatskillelige gjennom barndom og ungdomstid. Nå er ungdomsskolen ferdig, og de forbereder seg på en spennende fortsettelse, selv om veiene skilles når de skal gå på ulike skoler. Særlig intens er overgangen for Mia og Are, som bruker sommeren til å utforske grensen mellom nært vennskap og forelskelse. Og det blir ikke lettere da Are plutselig blir alvorlig syk. Hva betyr sykdommen for deres forhold og for Mias nye liv på videregående? Kan hun slippe seg løs, spille musikk og bli kjent med andre når hun samtidig må bekymre seg om hvordan Are har det? Hilde Myklebust skriver virkelighetsnært, realistisk og med stor innsikt i ungdommenes liv. Hun fremkaller lys levende karakterer, gjenkjennelige situasjoner og sterke følelser, og hun skildrer vennegjengen med innlevelse og forståelse. Dialogene er presise, og språket finstemt og nyansert og følger Mias stemningsskifter tett, både når følelsene er små, når de er store og når de river i henne og drar henne i ulike retninger samtidig. Men språket er også detaljrikt og poetisk, med sansninger og meningsutvidelser som bidrar til å gi fortellingen og de dramatiske hendelsene en allmenn karakter. Derfor er Splintra en gripende ungdomsroman som det er lett å leve seg inn i, lett å lese og lett å like.

Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): Grisaldo, Cappelen Damm

Reven og Grisungen spelar fotball saman. Men etter at Bertil Fox brukar reve-lure triks og lagar reveteite reglar, går Grisaldo av banen. Han har lagt opp. Fotball er ikkje noko morosamt lenger! Så kva når Dåsemikkelfrøkna inviterer til fotball på Kartongen Arena, med alt som høyrer til ein skikkeleg storkamp, inkludert ein svensk storspelar? Vil ikkje Grisungen vere med då? Etter over to tiår er framleis ei ny historie om Reven og den retthala Grisungen ein heilt ny tur inn i den viltre skogen. Karakterar lesaren ikkje lyt ha møtt på før, vert introduserte med stødig balanse gjennom tekst og energiske illustrasjonar. Dei to venene prøver for det meste å gjere sitt beste, på akkurat deira vis. I botnen ligg venskapen, men venskap er ikkje alltid så lett. Her er det sjølve vegen mot målet som overraskar lesaren. Med eit nikk mot den klassiske eventyrtradisjonen møter ein gode hjelparar som alle har sitt å seie for korleis floka kan løysast, utan at moralen vert for tydeleg. Grisaldo er eit samarbeid som syner kva ein illustrert barneroman kan skape av leselyst, av motivasjon til å utforske samanhengen mellom tekst og bilete, og rom for leik med ord og uttrykk. Ein treng ikkje mykje kunnskap om fotball for å le av det som skjer på ein stadion laga av gjenbrukspapp. Boka skapar glede over høgtlesing, og toler fleire gjennomlesingar både i fellesskap og på eiga hand. Grisaldo handlar om å vere sterk sjølv, men òg om kor viktig det er å spele på lag med andre.

Tyra Teodora Tronstad: Oppskrift mot ånder som knuser ting, Aschehoug

Tyra Teodora Tronstad sin forfattarskap veks fram som ei frisk grein på forteljingane sitt store, evige tre. Ei frisk grein ut frå stammen der bøkene til Astrid Lindgren og Roald Dahl ligg i kjerneveden. Ei frisk grein fordi den har noko vesentleg ved seg. Ei frisk grein som strekkjer seg og slår nye knoppar mot yngre lesarar denne hausten. Henry Mafaye bur saman med far sin. Så lenge han kan hugse har det berre vore dei to. Dei seier så lite dei kan. For dei må ikkje gløyme seg og snakke om mor hans, skomakaren Ita Shu. Gjer dei det, kjem vindar og knuser alt i huset. Henry lærer seg å ikkje nemne mor si med eit ord. Slik kan det ikkje halde fram. Ikkje i ei barnebok så god som denne, i alle fall. Så opnar forfattaren sitt magiske skrin, eller er det kanskje berre ei solid verktøykasse med alt ho treng til handverket ho er ein meister i? Det ho treng til å meisle ut karakterar som er både kvardagslege og eventyrlege, og til å sette opp eit persongalleri som er både magisk og heilt, hundre prosent ekte, det ho treng til å skape ei tidlaus, men tidsriktig historie. Slik skomakaren Ita Shu kunne lage sko for alle slags vonde føter, lagar Tyra Teodora Tronstad ei forteljing for alle som hungrar etter ei skikkeleg god bok. Det bles evige vindar gjennom historia om Henry og sorga han ber på. Evige vindar, stor spenning og varm glede av aller beste sort.

Sakprosa

Juryen har bestått av Astrid Fosvold, Vårt Land, (leder), Stian Thorstensen, Norli Litteraturhuset, Per Roger Sandvik, Bibliotekfrilansar og Anette H. Storeide, Falstadsenteret.

Aage Storm Borchgrevink: Krigsherren i Kreml, Kagge Forlag

«Slik Kreml så det, var det i realiteten ingen forskjell mellom demokratiske revolusjoner og militære trusler. Det var to sider av samme sak. Begge var deler av en krig som tilsynelatende pågikk hele tiden.» Skremmende fort ble vårt vestlige virkelighetsbilde faretruende og konfliktfylt på en måte vi kanskje ikke hadde sett for oss. Trusselen kommer fra en statsmakt og et naboland, som ikke anerkjenner vestens verdier og internasjonale spilleregler, representert ved en enkelt mann. Hvem er egentlig Vladimir Vladimirovitsj Putin, mannen med de isblå øynene? Hva har vært hans prosjekt, og hvilket Russland har han skapt? For å forstå Putins og Russlands vei, fra den gang han var tjenestemann i det sovjetiske samfunnet, frem til det undertrykkelsesregimet med den enorme aggresjonen vi opplever i dag, er Krigsherren i Kreml en bok vi kan lære mye av. Her fortelles drivende godt – nesten som i en kriminalroman – om Vladimir som søkte seg til KGB i unge år – og som etter hvert har strammet kloen om det russiske samfunnet i så stor grad at Putin nå fremstår som en ny tsar. En tsar som har ledet landet ut i en krig vi ennå ikke aner rekkevidden av. Aage Storm Borchgrevink, som jobber i Helsingforskomiteen, har hatt Russland som arbeidsfelt gjennom hele yrkeskarrieren. Forfatteren forteller i boka om sin nære kontakt med mange viktige aktører i landet, ikke minst toneangivende journalister og dissidenter, som Anna Politkovskaja, som ble skutt og drept i 2006.

Alfred Fidjestøl: Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen, Det Norske Samlaget

Skjelettet er innerst

i hver eneste mann

Og hva har jeg innerst i hjertet?

Innerst i hjertet har jeg min forstand

Mange års arbeid med biografien om Georg Johannesen ber no frukter. Med sine omfattande kunnskapar og suverene evne til å skrive godt og underhaldande, har Alfred Fidjestøl greidd å gjere den innhaldsrike forteljinga om poeten, kunstnaren og den kvasse og samfunnskritiske retorikaren Georg Johannesen til eit heilstøypt litterært verk. Gjennom ei rein og kronologisk historielinje,  frå oppvekst og fram til Johannesen døyr i 2005, framkallar Fidjestøl eit skarpt, detaljert, fargerikt og høgst levande bilete av eit komplekst liv og virke. Forteljinga om Georg Johannesen har gjennomslagskraft til å kunne nå mange ulike lesarar. Det er til dømes nyttig stoff å finne for den litteraturhistorieinteresserte, for den debattglade og for den generelt leselystne – og hos alle med ein flik av opprørar i seg vil innhaldet slå inn med forfriskande kraft. Slik vil denne store og nyanserte biografien vere aktuell og meiningsfull også for yngre lesarar. Georg Johannesen var ein ruvande personlegdom i si tid og laga av eit stoff som knapt lenger finst. Han fortener til fulle den kraftfulle bautaen Fidjestøl på imponerande vis reiser i ein gjennomarbeida, påkosta og rikt dokumentert biografi.

Trygve Riiser Gundersen: Haugianerne, Cappelen Damm

Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800. Mer enn en biografi om indremisjonens prydfigur, er boka en innovativ norgeshistorie som gir en grundig analyse av hvordan og hvorfor den lekmannskristne opprørsbevegelsen vokste frem. Forfatteren åpner med å reflektere over Hans Nielsen Hauges forvandlinger fra omvandrende predikant til statsfiende nummer én og til nasjonsbygger med tilnærmet helgenstatus. Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil. Samtidig som mursteinformatet, noteapparatet, litteraturlisten, tidslinjen og personregisteret med rette signaliserer en solid fagbok, gjør forfatterens språklige formidlingsevne at historien om haugianerne leses som en politisk spenningsroman. Brytningstiden, de opprørske kreftene og folkeliggjøringen av samfunnet levendegjøres som et storslått epos på et filmlerret. Slik evner han å tilgjengeliggjøre og aktualisere denne viktige perioden i norsk historie for et bredt publikum.

Åsne Seierstad: Afghanerne, J.M. Stenersens Forlag

Mens vestens oppmerksomhet har rettet seg mot sitt eget konfliktfylte nærområde og nye sikkerhetssituasjon sommeren 2022, jaget den nye Taliban-regjeringen afghanske kvinner hjem fra arbeidsplassene med beskjed om å sende sine mannlige slektninger i deres sted. I formidabel fortelling synliggjør Afghanerne hvordan afghanske kvinners situasjon endres over natten, at fremtidsdrømmer knuses og at deres fremtidige skjebner ligger i hendene på religiøse fanatikere. Afghanistans samtidshistorie og politiske utvikling vitner om at landet er klemt mellom stormaktenes interessesfærer og er offer for stormaktspolitikk. Boka målbærer implisitt kritikk av vestmaktene mislykte engasjement i Afghanistan. Åsne Seierstad er en suveren formidlingskunstner som utnytter spenningsskapende elementer i kildematerialet og skriver frem sterke scener i en stram fortellertråd. Hun snakker til følelsene våre og gjør befolkningen og fjellandet levende for oss gjennom livshistoriene til tre mennesker med ulike ståsteder som gjensidig speiler hverandre. Fra enkeltfamiliers stridigheter tas leseren videre mot de store nasjonale og internasjonale konfliktlinjene slik at enhver kan henge med. Åsne Seierstad står frem som en modig fortolker av vår nærmeste samtid. Afghanerne blir stående som inngangsport til fortellingen om de menneskelige omkostningene i lys av NATOs engasjement og Norges rolle i Afghanistan, også politisk blir Afghanerne et viktig samtidshistorisk dokument.

Skjønnlitteratur

Juryen har bestått av Kaia Nielsen Kjøs, Deichman Bjørvika (leder), Grethe Fatima Syéd, frilans, Ole Jacob Hoel, Adresseavisen og Halvor Heldal, Akademika Bø.

Ingeborg Arvola: Kniven i ilden, Cappelen Damm

Ingeborg Arvola tar oss med inn i et landskap langt nord, inne på vidda. Året er 1859. Brita Caisa ønsker å få en ny start i livet og drar ut for å finne lykken. Med seg har hun sine to sønner, født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Målet for reisen er Bugøynes, der det skal koke av fisk. Slik starter den historiske trilogien om Brita Caisa Seipajærvi i verket som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Omdreiningspunktet i romanen er det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet mellom Brita Caisa og Mikkel Aska, en gift mann. I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen. Romanen balanserer det barske og harde i naturen og livet og det ømme og fine i kjærligheten mellom Brita og Mikkel. Både naturen og kjærlighetsforholdet er beskrevet med en intensitet som gjør at leseren blir dratt inn i historien, menneskene og landskapet. Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass. Hovedpersonen er basert på forfatterens tipp-tipptipp-oldemor. Arvola løfter også frem den kvenske og samiske kulturen og gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse.

Matias Faldbakken: Stakkar, Forlaget Oktober

Med romanen Stakkar fortsetter Matias Faldbakken sitt litterære prosjekt, som i de siste bøkene har handlet om å utfordre vår tids dominerende standardrealisme og utforske i hvilke retninger den kan gå, ved blant annet å hente element fra folketro og myter. Denne gangen handler det om «guten» Oskar og «ungen» som blir funnet og fanget i skogen og som etter hvert viser seg å bære det poetiske navnet Utskilde. Fra dette møtet springer en eventyrlig historie. Det ville og fremmede barnet som har vokst opp utenfor kulturens disiplinerende regelsett og koder er et kjent litterært motiv – her får det sin helt egen vri og tar retninger det er umulig å forutse, noe som gjør boken til en fest å lese. At romanen er original, er altså hevet over tvil. Den er i tillegg elegant og morsomt skrevet, spruter av overskudd og fortellerglede, har en rekke treffende bilder og kostelige, i ordets rette betydning enestående, situasjoner. Overskuddspreget henter den fritt og freidig elementer fra en eldre litterær tradisjon, som den vever sammen i et miljø av gjenkjennelige østlandselementer, lagt til en absurd crossover ingen-tid. Den tøyer språkets grenser til det absolutt ytterste, samtidig som fortellingen følger sin sære logikk med stor trofasthet og faktisk til tider også er temmelig skjør og sår. Med romanen Stakkar tilfører Faldbakken flere farger enn de som finnes til den norske litterære paletten, og beriker den med stor energi og en sikker litterær teft.

Vigdis Hjorth: Femten år. Den revolusjonære våren, Cappelen Damm

Det mest åpenbare talentet til Vigdis Hjorth tidlig i forfatterskapet var evnen til å skildre brytningene i en ung jentes vei mot selvstendighet. Talentet er ytterligere utviklet her, i formidlingen av de motstridende følelsene til en som prøver å holde igjen en vulkan som ulmer i kroppen. I Femten år. Den revolusjonære våren møter vi Paula fra hun er 13. Vi lærer å kjenne mor, far, storesøster, lillebror, besteforeldre, alle sett gjennom Paulas øyne. Det er klassisk Norge anno 1960- og 70-tall; nøysomhet, skiturer, søndagsmiddager, Barnetimen, sommerferier på en enkel hytte, foreldre som ønsker det beste for sine barn, men kanskje er det enda viktigere å beholde en respektabel fasade. Paula ber til Gud om at alt dette trygge rundt henne skal bestå, inntil vulkanen ulmer for alvor. Hennes observasjoner endrer seg, sterkest symbolisert med reaksjonene på morens skjønnmalende brev til mormoren. Er ikke familiemedlemmene bra nok for moren som de er, hvorfor må hun pynte på virkeligheten? Den kloke konfirmasjonspresten penser henne mot Ibsen og livsløgnene. Skal Paula underordne seg konvensjonene, skal hun konfrontere løgnene, eller finnes en mellomting som balanserer egen verdighet med omgivelsenes forventninger? Både Paula og leseren er i trygge hender i Hjorths formidling. Hun er stilistisk sikker, komposisjonen sitter som et skudd, og dette er en hovedperson og et miljø som lever sterkt og lenge videre i leseren.

Carl Frode Tiller: Det framande landet, Aschehoug

Carl Frode Tillers første diktbok er et apokalyptisk langdikt som får det til å bruse i leseren. Diktet bærer den norrøne volvens stemme, hun som ser alt og vet alt. “Hysj, hør når jeg snakker”, maner hun. Og det er vanskelig å ikke lytte når Tiller tar oss med på kryss og tvers gjennom absolutt all tid i en sidevender av et dikt, med menneskets rasering av alt levende som gjennomgående tema i et rikt og oppfinnsomt poetisk univers der oljen er en «underleg hær» som «ventar» (…) «under bakken og havbotnen», og etterlater oss hengende et sted mellom dommedag, håp og bygde-Norge. Endetidstematikken er beskrevet med sinne, sorg, mørk humor og varm menneskelighet. Språklig er diktet en lesefest av de sjeldne. Det veksler mellom referanser fra fjern og nær, fra Nefertiti til Møbelringen. Tiller trollbinder leseren med assosiativ uærbødighet og voldsomme sprang gjennom historien, på den måten nok bare en volve i en rattløs, gammel Amazon kan. Samtidig plasserer han delene i en velkomponert helhet, slik vi kjenner ham fra hans øvrige forfatterskap. Den språklige musikaliteten som preger diktet er med på å bære leseren trygt igjennom med fintfølende presisjon, nærmest syngende rytme og hurtig tempo som iblant understrekes av de få pausene og gjentakelsene forfatteren gir oss. I ettertenksomheten klinger et varsel: «Veit du nok, eller kva». Det framande landet imponerer med sin sterke litterære utadvendthet, formidlingsevne og kraft til å kunne treffe mange lesere med en høyaktuell tematikk. Tiller har gitt oss et stykke langdikt som er vanskelig å legge fra seg. Dette er dikt for sin tid og dikt som vil høres.

 

 

 

 

0 Delinger