Her er BOK365s mammutanbefalinger

Det er 779 titler på Mammutsalget i år. Vi har plukket ut våre favoritter.

Anders Neraal anbefaler:

Bjørn Berge: Landene som forsvant (Spartacus)

Arkitekt og frimerkesamler Bjørn Berge forteller på fascinerende vis historien om 50 land som var med oss en stakket stund i Landene som forsvant. For det er et faktum at riker oppstår og går til grunne. Nye land etableres for så å oppløses etter noen år.

Historien til disse fortapte land og riker, som eksisterte i perioden mellom 1840 og 1970, vekkes til live, gjennom Bjørn Berges oppdagelsesferd til alle verdens hjørner, gjennom jungel og ørken, fra byens pulserende liv til de øde stepper.

Berge byr også på anekdoter og øyenvitneskildringer fra den gang Knut Hamsun vandret rundt i den senere kolonien Batum og Antoine de Saint Exupéry var stasjonert som postflyver i Kapp Juby.

Boka fikk meget god mottagelse blant anmelderkorpset og solgte godt. Bokrettighetene ble også en internasjonal suksess og er solgt til mer enn 20 land.

Hans Olav Lahlum: Reiulf Steen – Historien, triumfene og tragediene (Cappelen Damm)

Det er ikke mange som skriver leseverdige politiske biografier som Hans Olav Lahlum. Hvordan kan en murstein av en bok om en politiker som hadde sin storhetstid for 40-50 år siden ha noen større interesse i dag?

Mursteinen av en bok på 500 sider tekst og med 170 sider referanser, er ganske enkelt en politisk pageturner, skrev BOK365s anmelder Kjell Solem som trillet terningkast seks.

Vi holder med. Boka om Arbeiderpartiets tidligere partileder kan gi utbytte om du husker Reiulf Steen eller ikke. Den kan leses som et vesentlig bidrag til norsk politisk etterkrigshistorie. For alle som nerder om den sosialdemokratiske storhetstida i Norge er boka en juvel.

Jan Inge Sørbø: Nynorsk litteraturhistorie (Samlaget)

Ein åndshistorisk kraftprestasjon, fastslo Aftenpostens anmelder Atle Christiansen da professor Jan Inge Sørbøs Nynorsk litteraturhistorie kom ut i 2018.

Litteraturhistorien ble utgitt som del av Samlagets feiring av forlagets 150-års jubileum. Over 150 forfattere er da også presentert i storverket på 679 sider. Boka starter i midten av det 1800-århundre. Her finner du selvsagt Vinje, Aasen og Garborg, senere ekteparet Vesaas, Jakob Sande og Aslaug Vaa, Olav H. Hauge og Tor Jonsson.

Jan Inge Sørbø. Foto: Agnete Brun

Men også fra vår egen tid: Helge Torvund, Knut Ødegård, Ragnar Hovland, Jon Fosse, Brit Bildøen, Marit Eikemo, Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven.

I sannhet en fest av ei bok å ha hjemme. – Boka er nødvendig og nyttig. Den er dessuten tung nok til at den kan brukes til å slå i hodet på folk som mener at nynorsken bør avvikles, skrev Fredrik Wandrup i Dagbladet.

Denne boka er jeg sikker på at vil bli tidlig revet bort, her bør du derfor kjenne din besøkelsestid og være tidlig ute med bestillingen.

 

Nora Steenberg anbefaler:

James Hawes: Tyskland – hele historien kort fortalt (Vega)

Dette er populærhistorie på sitt beste. James Hawes forteller Tysklands historie på en levende og underholdende måte. Leseren blir tatt med helt tilbake til Romerriket, og følger landets utvikling helt opp til moderne tid. Hawes trekker spennende linjer fra dagens utfordringer tilbake til hendelser for flere århundrer siden. Dessuten ser han nærmere på hvordan landets utforming, både geografisk og ideologisk, har skapt noen av vår tids største utfordringer. Denne bestselgende boken er ikke bare en historie om Tyskland, men også en europeisk historie – om hvordan landet i hjertet av Europa har påvirket nabostatene gjennom århundrene. Boken er også godt illustrert, og har et spesielt engasjerende språk.

Witold Szablowski: Dansende bjørner. Lengselen etter tyranniet (Pax)

Dansende bjørner var lenge et kjent syn i bulgarske byer, men etter kommunismen falt ble dyrevelferden satt på dagsorden i de gamle sovjetiske satellittstatene, og bjørnene ble fratatt sine tidligere eiere og plassert i naturreservat. Hva skjedde med menneskene som eide bjørnene og hvordan er bjørnene påvirket av et liv tett på menneskene? Bjørnetrenerne sørger over tapet av bjørnene, som om de er blitt fratatt et barn. På den annen side, reiser bjørnene seg fremdeles og danser forvirret i skogen når de får ferten av mennesker.

Dansende bjørner er et interessant portrett av vår nære historie. Journalisten Szablowski viser frem den komplekse historien og problemene som vedvarer, hvor han på ingen måte tar side med noen av de involverte i historien. Han skildrer godt utfordringen som kommer med frihet, og hvordan både menneskene og dyrene lengter etter det som var. Tyranniet.

Inger Merete Hobbelstad: Årene med Elizabeth (Kagge)

Det er enkelt å si at dette er en bok til de som likte Netflix-serien The Crown. Det er den selvsagt, men dette er også en bok som passer til alle historieinteresserte. På mange måter har Hobbelstad hatt en takknemlig jobb når hun har skrevet biografien til dronning Elizabeth II, for den britiske monarken har levd et svært spennende liv. Men ved siden av historiene om de offisielle oppdragene, klarer Hobbelstad å levendegjøre dronningen. Hun tar leseren med inn i de iskalde slottsgangene, og beveger seg sømløst gjennom årene og historiske hendelser.

Ikke bare drar Hobbelstad lange linjer gjennom hele Elizabeth IIs regentsperiode, men leseren får også stifte bekjentskap med en rekke andre rojale familiemedlemmer. Alle har vært med på å forme det britiske kongehuset, gjennom skandaler og selvoppofrelse.  Men Hobbelstad klarer også samtidig å fortelle historien til det britiske etterkrigssamfunnet, og se på de sosiale, økonomiske og ideologiske utviklingene de siste 60 årene. For utviklingen av samfunnet og kongehuset går hånd i hånd – hva er vel det britiske samfunnet uten sin dronning?

 

Vebjørn Rogne anbefaler:

Torgrim Eggens Axel. Fra smokken til Ovnen (Cappelen Damm).

Det er litt av et forfatterliv som males ut i biografien om Axel Jensen, og ingen kunne være bedre til å fortelle denne historien enn nettopp Torgrim Eggen. Arbeidet med boken må ha vært et gedigent løft, og resultatet er en av de beste biografiene som er utgitt her til lands. Det er lett å unne Eggen både Brageprisen han fikk og skredet av gode anmeldelser han høstet for Fra smokken til Ovnen – en tittel stjålet fra Axel Jensens comeback-roman Lul.

BOK365s anmelder Vidar Kvalshaug tilhører de begeistrede og trillet terningen til en blank sekser, og mente at biografien var «frekk, spenstig og smellvakker på sitt øgly vis.»

«Axel var noe av en lystløgner, tross alt. Noen måtte gå ham i sømmene, faktasjekke ham litt og kanskje bringe opp historiene han av en eller annen grunn ikke fortalte. Lese brev, bøker og artikler, intervjuer og presseoppslag, snakke med øyenvitner og forsøke å få en sammenheng i livet og diktningen hans», skrev Brage-juryen i sin begrunnelse, og la til: «Når partyet er over og boken lest, våkner man opp fra et eventyrlig liv og et forfatterskap som ikke har gått ut på dato. En festopplevelse uten bakrus!»

Hvis du ikke har sikret deg boken tidligere, er dette et av de beste kjøpene du kan gjøre på årets Mammut.

Ahmet Altan: Eg får aldri sjå verda igjen (Samlaget. Oversatt av Gunvald Axner Ims)

«Vi elskar kvarandre og ven oss til å elske kvarandre. Kor mykje kjærleik som ligg under den vanen, lærer ein når han blir brutalt knust», skriver Ahmet Altan i Eg får aldri sjå verda igjen. Han vet så altfor godt hva han snakker om. Den tyrkiske kommentatoren, avisredaktøren og forfatteren er stilt for retten over hundre ganger på grunn av sine politiske tekster. Etter kuppforsøket sommeren 2016 gikk president Erdogan til angrep på den frie tyrkiske pressen. Ahmet Altan ble dømt til livstids fengsel for «grunnlovsstridige kommentarer», uten rett til benådning. Kanskje kommer Ahmet Altan aldri ut av fengsel. Men ordene hans kan ingen stoppe.

Eg får aldri sjå verda dele et essay Ahmet Altan publiserte i The New York Times: «I Will Never See the World Again». Boken rommer Ahmet Altans beskrivelser av – og tanker om – livet i cellen, de innsatte han deler den med, og de overflatiske rettssakene han må gjennom. Men vel så mye rommer boken betraktninger rundt litteratur, religion og filosofi, og ikke minst øses det fra forfatteren kreative og rike sinn. I form veksler det mellom korte avsnitt og korte setninger, gjerne stående alene på enkeltlinjer med luft rundt, noe bidrar til å gi tankene og observasjonene ekstra tyngde og kraft. Det er ord, formuleringer og setninger som borer seg inn og gjør inntrykk. Kall den gjerne en poetisk dokumentar. En stor, liten bok. Les den.

Art Spiegelman: Maus (Minuskel. Oversatt av Alexander Leborg)

Når tidenes beste tegnserieroman skal kåres, kommer man ikke utenom Maus. I 1992 var Art Spiegelmans mesterverk den første tegneserieromanen som vant Pulitzer-prisen. Bokens norske forlegger Alexander Leborg har selv beskrevet den som en slags gullstandard.

Maus er fortellingen om Vladek Spiegelman, en polsk jøde som overlevde Hitlers Europa. Og om Art, som avdekker farens historie og forteller den i tegneserieform. Skikkelsene i historien gestaltes av dyr: Jødene er mus, tyskerne er katter, franskmennene frosker og polakkene griser. Akkurat det siste gjorde at det tok flere år før den polske utgaven ble sjøsatt.

Men dyrefigurene til tross – dette er slett ikke fiksjon. Dette rett og slett Vladek Spiegelmans historie, slik den ble fortalt til Art Spiegelman. Nåtidshistorien begynner på slutten av 1970-tallet, hvor Art intervjuer faren i Rego Park-området i New York City. Det gir en egen mulighet til refleksjoner rundt forholdet mellom de to, og Arts tanker etter som arbeidet skrider frem.

Boken kan like gjerne kategoriseres som en tegnet sakprosabok, som en tegnet roman eller «graphic novel». «Den mest rørende og treffende historien som er fortalt om Holocaust», skrev Wall Street Journal om boken.

I flere land ble ikke utgivelsen av Maus helt uproblematisk. I Tyskland måtte forlaget overbevise Kulturdepartementet om verkets seriøsitet for å få lov til å ha hakekors på omslaget – etter som tysk lov er svært restriktiv i forhold til visning av nazi-symboler. Men mottagelsen ble etter hvert svært god, og Maus ble en bestselger som også ble benyttet i undervisningen.

Boken er blitt offer for en grotesk kategoriseringsglipp i Mammut-katalogen. Der figurerer Maus under overskriften For moro skyld i kategorien «Humor, underholdning og tegneserier».

Like fullt: Har du den ikke i hylla allerede, er dette en gyllen sjanse til å sikre seg en bokskatt.

Mammutkatalogen kan du hente hjem her:

Haugenbok.no
Norli.no
ARK.no

 

 

40 Delinger