– Verdens verste leirskole var et tittelforslag fra ivrige elever, forteller Marius Molaug, som har skrevet bok om innegutter som blir presset ut i skog og mark.
I den syvende boka om Kent og Ruben er det den bejublede, erke-norske og forhatte leirskole-tradisjonen våre venner skal utsettes for. Rektor husker nemlig meget godt «helvetes-uka» fra befalskolen og synes det er på høy tid at dagens bortskjemte 11-åringer får oppleve hvor sulten man kan bli etter tre dager uten mat og sovepose. Flaks for resten av klassen at Ruben og Kent som vanlig har en vanntett overlevelsesplan!
Fast fanskare
– Jeg spør alltid barna jeg treffer på turnéene mine om forslag til nye boktitler. Verdens verste leirskole er en idé fra ivrige elever, forteller Marius Molaug.
– Dessuten var det på tide å dra hovedpersonene Ruben og Kent ut i skogen og la dem få kjenne på ekte natur. Jeg tenker at det ligger mye humorpotensiale i innegutter som presses ut i skog og mark. Leirskole er også noe de fleste har positive assosiasjoner til, derfor fint å brette ut de mørkeste skyggesidene! «The dark side of the leirskoleliv.»
Den første boka om Kent og Ruben, Verdens verste rektor, ble en stor suksess, deretter har vi fått lese om hvordan man blir verdens verste venn, drar på verdens verste ferie og feirer verdens verste jul og bursdag. Serien har fått en fast fanskare som får spille inn på både tittel, tema og omslag på sosiale medier. Molaugs tekst danser sammen med Kristoffer Kjølbergs illustrasjoner, kombinert med masse humor og et liv som sjelden går helt på skinner.
Hevnen på buksevanngutta
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Vanskelig å velge bare en. Gummi-tarzan. De store, hvite Donald-bøkene. SVK. Roald Dahl-bøkene.
Det var ekstra gøy med Gummi-Tarzan, kanskje. Når han fikk hevnen sin over buksevanngutta.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg ville møtt faren til Albert Åberg. Tatt en prat med ham, kanskje fått ham til å slutte å røyke pipe og ikke gi guttungen sin saft etter at han har børstet tennene. Det blir så vrient å nekte mine egne barn det.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Super-Donald fra den store Jeg, Super-Donald-boka. Den gang Fantonald var en gøyal superhelt med morsomme gadgets og ikke en kjedelig, overfladisk superhelt som i dag.
Det var stort da Donald, etter alle nederlagene, endelig kunne ta rotta på Fetter Anton.
Bør ha et ekstra lag
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Det viktigste er så klart at barna selv synes boka er morsom eller spennende. Men boka bør ha et ekstra lag, så jeg som et litt større barn også kan humre litt i skjegget.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Pippi er en herlig karakter, men Harry Potter er jo tusen ganger mer spennende. Kanskje Potter kan bli med Pippi til sjøs, jeg kan bli hjemme og ri rundt i byen på hesten til Pippi med lomma full av gullpenger og herr Nilsson på skulderen.
Marius Molaugs barnebok-favoritter:
- Serafin og Plym synes jeg var skikkelig gøy, husker godt da de rømte fra forfølgerne ved å trappetrinne seg oppover i løse lufta. Har prøvd det samme selv, men det funker ikke i virkeligheten dessverre. Trinnene faller liksom ned.
- Tor Åge Bringsværds Vår gamle gudelære Pappa leste Tor Åge Bringsværds Vår gamle gudelære for broren min og meg om kveldene før vi skulle sove. Tror ikke vi var SÅ små heller. Magiske, gode minner.
- Camilla Kuhn. Nå for tiden leser jeg mye av Camilla Kuhn sammen med minstejenta på seks år. F.eks. Glenn og skurkene eller Lunda på rideskole. Hun elsker de bøkene. De skiller seg litt ut fra andre lettlestbøkene. Er så gøy med en humoristisk forfatter som tør å dra på samtidig som fortellingene er fine og kloke.
Sjekk også ut:
– Jeg må nesten ANDbefale de nye Detektiv Donald-bøkene. Dette er en ny bokserie med Mikke-krimgåter og en lengre Donald-krimhistorie skrevet og tegnet av Arild Midthun. Krim er populært og denne serien fortjener mer oppmerksomhet. (Heeelt uavhengig av at jeg har vært med å lage den selvsagt! Gulp)
