Kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen var helt uenige. Det mener de var et produktivt utgangspunkt for antologien «Hjemlandet».
– Jeg og Geir har utrolig forskjellig syn på hva det norske er, fortalte kronprinsesse Mette-Marit under dagens presselansering for antologien Hjemlandet (Aschehoug).
– Jeg skjønner nesten ikke hva du snakker om, når vi har diskutert det norske oss imellom. Det var et veldig produktivt utgangspunkt, sa Gulliksen.
Da det ble klart at Norge skulle være hovedland i Frankfurt inviterte Aschehoug kronprinsessen til å være redaktører for en antologi, som skulle si noe om det å være norsk i dag. Hun valgte seg Geir Gulliksen som medredaktør, og de to tok ivrig fatt på oppgaven.
– Jeg har alltid vært veldig opptatt av hva som definerer det norske, og dette var noe jeg ville utforske nærmere. Dessuten syns jeg det var spennende å se hva forfatterne ville svare, fortalte kronprinsessen.
– Og nå fikk vi tolv forskjellige innganger og svar på dette spørsmålet, la Gulliksen til.
Disse tolv inngangene har kommet fra Tomas Espedal, Vigdis Hjorth, Ole Robert Sunde, Marit Eikemo, Siri Hustvedt, Wencke Mühlheisen, Demian Vitanza, Karl Ove Knausgård, Helga Flatland, Agnes Ravatn, Maria Navarro Skaranger og Dag Solstad.
Ubehagelige spørsmål
– Første gang jeg møtte Mette-Marit var da hun intervjuet meg på scenen, og det er en av de fineste samtalene om litteratur jeg har hatt. Du er en ordentlig bra leser. Så jeg nølte ikke da jeg ble spurt om dette prosjektet, også fordi jeg opplever det som veldig viktig det du gjør, sa Gulliksen til kronprinsessen.
De to redaktørene forteller at samarbeidet har vært svært givende:
– Jeg føler meg utrolig heldig som fikk jobbe med Geir. Jeg har lært veldig mye. Særlig siden vi har så utrolig forskjellige tanker og utgangspunkt. Jeg har stilt Geir veldig mange ubehagelige spørsmål, lo kronprinsessen.
– Ja, det var veldig mange ubehageligheter, smilte Gulliksen.
Selv om de kanskje var uenige om hva de legger i det å være norsk, var de enige om hvordan de skulle gå frem i arbeidet med antologien:
– Vi ville ikke velge stemmer som skulle være representativt for noe. Vi gikk utfra oss selv som lesere, og valgte forfattere som var viktige for oss. Og vi er utrolige glade for at de takket ja, sa kronprinsessen.
– Det var interessant å gå ned i det som er personlig opplevd som leser, la Gulliksen til.
Svarer ikke på oppgaven
– Det er typisk at når du ber skjønnlitterære forfattere om å skrive om ett tema, så svarer de ikke på oppgaven, sa Gulliksen, og la til:
– Det er fordi de vil skrive om det som er viktig for dem. Men når man setter det sammen, sier alle tekstene i sum noe om hva det norske kan være. Hvis Vigdis Hjorths tekst var satt i en annen sammenheng, ville man kanskje ikke sett akkurat det norske i den – men satt sammen med de andre tekstene i denne antologien så gjør man nettopp det, sa Gulliksen, og kronprinsessen er enig:
– Det er en klang i boken som oppleves som norsk.
Bruker litteraturen til trøst og overlevelse
Lanseringen ga også rom for opplesninger fra bidragsytere – en liste av det mer imponerende slaget i en antologi. Marit Eikemo og Demian Vitanza var blant oppleserne, og så ventet en samtale mellom Vigdis Hjorth og Dag Solstad, ført av Geir Gulliksen. Han var interessert i om de føler seg som norske forfattere.
– Jeg føler meg som en norsk forfatter, litt fordi jeg aldri har hatt noe annet valg enn å forholde meg til strukturene som finnes i dette landet, det er også tema for mitt bidrag. Men det er det norske publikumet jeg skriver for, og dem jeg prøver å nå, fortalte Solstad.
Vigdis Hjorth var enig:
– Språk og identitet henger så sammen. Hvis man vil lære et språk, så må man lære en livsform.
– Hva bruker dere litteraturen til?, spurte Gulliksen.
– Mye forskjellig. Jeg har særlig brukt Jan Erik Volds dikt som trøst, sa Solstad.
– Jeg bruker også litteraturen til trøst, men og til overlevelse. Litteraturen gir den opplevelse av at man ikke er alene i verden, uansett hva man baler med, sa Hjorth.
