Lyrisk: Einar Økland
Du er i Sunnhordland. Rosendal er vakkert, men Ølen er av de fineste stedene jeg vet. Kjører du gjennom Ølen, mot Haugesund og tar til høyre oppe svingen, er du på vei mot Valevåg i Sveio. Her – i Einar Øklands veg – bor Einar Økland.
I vinter ble han 75 år. Diktsamlingen Sykling i søvne er ny av året og viser at dikteren fortsatt er den samme lekfulle; forfriskende usnobbete og full av humør. Selv sier Økland: «Det må vara noko med bøkene mine som eg sjølv ikkje får tak på eller forstår.. Eg strevar med dette og det plar ende med at eg skriv ei ny bok. Automatisk, utan plan, nærast mediumistisk. Hoppar av glede etterpå .. (kan) knappast seiast å ha skrive boka sjølv.»
Viktig fornyer
Nærmere 80 bøker er det blitt innen de fleste sjangrer og flere litterære utmerkelser, blant annet Gyldendalprisen (2006) og Doblougprisen (2000). Jan Erik Vold regner Økland som en av de viktigste fornyerne av nynorsk diktning, etter Vesaas og Hauge. Ingen dårlig attest.
Årets samling er av anmeldere regnet som en av hans fineste diktbøker fra de siste årene. «Man blir rett og slett i godt humør av å lese Einar Økland», skriver Aftenpostens Henning Howlid Wærp. Her kan du høre forfatteren selv i samtale med NRKs Annelita Meinich om årets samling.
Og fra samlingen tar vi med dette diktet til Sunnhordlandssola.
HEIMESOLA
Dei store og fjerne solene høyrer vi ofte om.
Kvar har sin eigen stad og held seg i ro der.
Polarsola, høgt over ozonholet sitt.
Midnattssola, lågt over midnattshavet.
Tropesola, over tropehjelmane.
Ørkensola, over ørkenviddene.
Turistsola, over turistmagane.
(Munchsola, over dirigenten i Aulaen.)
Stødige soler alle. Alltid til stades.
Vår heimesol derimot (sunnhordlandssola)
er meir ustadig og rastlaus, så ofte ho kan
stikk ho seg bort. Ikkje stort vi har
å fortelje om henne, og lite fortel ho sjølv.
Men reinsleg og heimekjær det må ho vere,
sidan ho likevel rett som det er kjem innom,
akkurat her, for å dusje.
Støtt har ho med seg reint handkle. Og
dialekten held ho på.
—–
Einar Økland, «Sykling i søvne. Eller: Dårens trompet» (Samlaget, 2015).
Foto av Einar Økland: Tove K. Breistein
Les også: Toppet (sam)lag feiret Økland
