Om hat, hevn og håp

Vi finner ikke et mer dramatisk år enn 1945 i norsk historie. Tyskerne har brent Finnmark og forskanset seg ved Lyngen for å møte de russiske troppene som er på innmarsj. De allierte trenger inn i Tyskland og Adolf Hitler tvinges søke tilflukt i en underjordisk bunker i Berlin.

Alf R. Jacobsen er historieforteller, men også en av våre aller fremst journalister. Boken «1945: Hat. Hevn. Håp» er den første i en serie på seks og som skal omhandle framveksten av det moderne Norge. Man aner med dette at denne boken blir som et anslag til det som komme skal. Jacobsen risser med sitt karakteristiske korte journalistspråk et bakteppe for senere analyse.

Boken er delt i fire deler. Først får vi en gjennomgang av sammenbruddet i Berlin, dernest en spennende gjennomgang av de interne maktkampene etter Hitlers død og fram mot kapitulasjonen 8.mai 1945. Tredje del omhandler dagene etter fredslutt i Norge, og hvordan man nærmest måtte improvisere for å få fram en ny legitim ledelse av landet. Siste del omhandler jakten på krigsforbrytere, landssvikere og – i noen grad – krigsprofitørene.

Alf R. Jacobsen:
1945. Hat. Hevn. Håp.– Historien om det moderne Norge 1945-2000

Sakprosa
Vega
277 sider

Jacobsens metode er å ta tak i enkeltindividet og plassere dette i en større historisk sammenheng. Individet blir således det som driver historien, noe som gjør historiefortellingen lettlest og konkret. Reduksjonistisk blir det likevel ikke, all den tid forfatteren plasserer individet i situasjoner hvor handlingsrommet er svært begrenset. En av bokens mest fargerike kapitler handler likevel om sjefen for «Kriminalteknisk Anstalt» i Stockholm, svenske Harry Söderman – med kallenavnet Revolver-Harry og med Astrid Lindgren som sekretær – som på eget initiativ, kort tid før fredsslutt, lar seg kjøre til fangeleiren Grini i Oslo hvor leirkommandanten og vaktene straks kapitulerer.

Selv om Jacobsen forteller en fortettet historie, merker man som leser at det ligger et betydelig og fortjenestefullt kildearbeid bak boken. Jacobsen skriver selv i en note at han har arbeidet over flere år i arkiver og biblioteker hovedsakelig i Tyskland, Storbritannia og Norge. Dessverre ble Jacobsen rammet av hjertetrøbbel under avslutningen av boken, noe som har resultert i at kildereferansene er mangelfulle. Dette lover imidlertid den nå friskmeldte forfatteren å rette opp i neste bind som vil foreligge i 2017. Dette vil omhandle årene 1946-1949 og har allerede fått tittel: Planer og protester. Pamper og partibøker. Jacobsen lover her å svare på spørsmålene som han reiser i boken om fredsåret 1945. Ble de virkelige medløperne tatt, eller var det noen som gikk fri? Hva var myter, og hva var virkelighet i debatten om krigen og frigjøringen.

Det er grunn til å glede seg til neste år. Alf R. Jacobsen er en engasjerende historieforteller og en folkeopplyser av format.

ANDERS NERAAL