Hardkokt krim fra hønsegården

Aurstad & Westberg (Foto: Vigmostad & Bjørke)

BARNEBOKPROFIL: - Hvor merkelig er det at ingen har skrevet om en snushane som faktisk var en hane, spør Tore Aurstad. Han - i samarbeid med Carina Westberg, er aktuell med "Snushanen Hilmar: Mordet i hønsegården" - en dyrekrim-noir.

Til daglig jobber nåde Tore Aurstad og Carina Westberg som oversettere, men sammen har de utgitt bøkene om Absalom og Miranda. Denne høsten er aktuelle med nytt samarbeidsprosjekt, om Snushanen Hilmar.

 

Forfatter: Tore Aurstad

Aktuell med: Snushanen Hilmar: Mordet i hønsegården (Cappelen Damm)

 

 

 

 – Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

– Carina og jeg snakket om hvor merkelig det var at ingen hadde skrevet om en snushane som faktisk var en hane. Og da sa det seg selv at dette måtte bli en hardkokt krimfortelling fra hønsegården. Vi hentet inspirasjon fra ting vi selv alltid har likt: Menneskelige fugler som i Donald, absurd humor som i Asterix og spenning for store og små, som i Pixar-filmer. Hardkokt krim og bløtkokt humor.

 – Kan du anbefale en barnebok?

– Siden vi er inne på dyredetektiver, vil jeg gjerne anbefale en av Hilmars norske forløpere, nemlig blodhunden Bob, som løser mysterier i Trond Brænnes dyrekrimserie. Jeg er overbevist om at Hilmar og Bob ville ha kommet godt overens.

 – Hvordan jobber du?

– Jeg prøver å skrive jevnt og trutt og få gjort noe hver dag. Jeg arbeider best om formiddagen, så da prøver jeg å skrive da. Så tar jeg heller revideringer og kontorarbeid om ettermiddagen.

 – Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Ikke akkurat barnebok, men jeg oppdaget i ung alder klassiske grøss, som den gangen gjerne kom ut i litt forenklede versjoner for unge lesere: Levende begravet og andre fortellinger av Edgar Allan Poe satte dype spor. Jeg har elsket skrekklitteratur siden da.

 – Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Karlson på taket. Jeg digger den fullstendig selvopptatte og selvforherligende stilen hans. Det er til å le seg skakk av. Hadde vært stas å fått gleden av å henge med ham en dag. Men også litt skremmende og anstrengende. Så én dag hadde nok holdt i lange baner.

 – Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Ikke Karlson på taket, i hvert fall. Den unge meg var en periode misunnelig på Digory Kirke i Narnia-bøkene, som var så heldig å kunne stige gjennom klesskapet og ut i en helt annen, eventyrlig verden.

 – Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Først og fremst spenning. Helst også en god klype humor.

 – På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Ja takk, begge deler. Både spenningen fra Potter-bøkene og humoren fra Pippi til meg, takk. Jeg synes for øvrig de par-tre første Harry Potter-bøkene er best, nettopp på grunn av humoren. De senere bøkene ble litt vel gravalvorlige for meg.

 

 

 

-- annonse --