– Jeg har definitivt et inntrykk av at gutter leser mindre, men at den trenden er økende over hele fjøla – også hos jenter og voksne, sier Michael Stilson.
– Mitt inntrykk er at gutter alltid har lest litt mindre enn jenter, og at dette ikke er noe nytt fenomen. Selvsagt finnes det gutter som leser mer også – men dette er jo ikke noe jeg spør elevene om når jeg møter dem. Jeg skal lage et show og gi dem et positivt møte med litteraturen, ikke kontrollere hvor mye de leser, sier Bjørn F. Rørvik i BOK365 Magasinets ferske temanummer om gutter og lesing. Rørvik er en av flere forfattere som reiser mye rundt på norske skoler.
Det gjør også Michael Stilson:
– Jeg har definitivt et inntrykk av at gutter leser mindre – men at den trenden er økende over hele fjøla, hos også jenter og voksne, sier Stilson – og legger til at han merker en forskjell på elevene nå kontra for knappe år siden:
– De jeg møter på 8. trinn nå virker å ha litt mer utfordringer med å leseutholdenhet og å konsentrere seg om lengre tekster, enn de elevene jeg møtte for tre år siden. Dette er jo den første generasjonen som potensielt har hatt skjerm tilgjengelig hele livet.
– Må alle bli boklesere?
Også forfatterkollega, illustratør og tegneserieskaper Nora Dåsnes merker hvordan skjermbruk påvirker skolehverdagen:
– Jeg har jo aldri vært ute på skolebesøk pre-korona, men jeg merker stor forskjell på hvordan skolene håndterer skjerm som et nytt element. Konsentrasjonen er bedre der elevene må levere inn mobiler og pakke vekk iPader enn der de ikke må gjøre det. Og enda bedre der bøker til lystlesing ligger synlig rundt i klasserommet, sier Dåsnes til BOK365 Magasinet.
Bjørn F. Rørvik forstår at elevene kan syntes det er litt trått å lese:
– Jeg skjønner hvis de heller vil gjøre noe annet enn å lese bøker som ikke fenger dem. Jeg skjønner heller ikke hvorfor alle må bli lesere? Det tror jeg er tøys. Jeg leser godt over hundre bøker i året, men det er nok bedre ting å bruke tiden sin på for folk flest. Det er jo et underlig mål at alle skal bli lesehester. Hvis jeg hadde gått på t-banen på Oppsal og sett at alle satt med nesa i Haugianerne, hadde jeg blitt litt smånervøs. Da hadde jeg gått av på Ensjø.
– Flere gutter i bånn
At gutter er dårligere lesere enn jenter virker å være en vedtatt sannhet. Men hva sier egentlig forskningen? Har vi et så omfattende «gutteproblem» som mange i og utenfor bokbransjen antar?
– Både ja og nei. Det er jo faktisk større forskjeller innenfor kjønn enn mellom kjønn, sier Kjersti Lundetræ, professor i spesialpedagogikk og senterleder ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger.
– Rapportene viser at det er noen flere gutter enn jenter i den gruppen som har svake leseferdigheter. Enkelt forklart er det flere jenter i topp og flere gutter i bånn, og i Norge er kjønnsforskjellene større enn i mange andre land, sier Lundetræ om funnene i de siste leserundersøkelsene. Men hun legger raskt til:
– Men det betyr ikke at gutter har et annet potensial enn jentene. De har samme potensial som jenter til å bli flinke lesere.
– Gutter er ikke gutter
Hva vil egentlig gutta lese? Barnebokredaktør i Fontini, Kristian Baardsen, sier at det er det samme som å spørre hva voksne vil lese eller hva barn vil lese.
– Gutter er ikke gutter, like lite som at jenter er jenter. Alle vil ha gode historier som er godt fortalt, både i språk og karakterer, men også visuelt. Derfor jobber vi med å gi ut et mangfold av gode historier, enten det er spenning, humor, fantasy eller alt på én gang.
Anitra Figenschou i barnebokforlaget Figenschou er enig. Hun tester ofte bøkene på unge lesere underveis i historieutviklingen, og da er ikke kjønn viktig.
– Vi skiller ikke mellom kjønn, men er opptatt av alle barnas tilbakemeldinger. Gutter er som alle andre mennesker forskjellige, med forskjellige interesser og lesenivå.
Forskjellige fokus
I Cappelen Damms barnebokredaksjon jobber de bevisst for å nå gutta. Ifølge barnebokredaktør i forlaget, Cecilie Kirkaune Bodahl, er det viktig med økt oppmerksomhet mot den frafalne målgruppen.
– I redaksjonen vår prøver vi å inspirere mannlige forfattere til å skrive og mannlige illustratører til å tegne. Tradisjonelt er det kvinnelige forfattere som skriver for barn, kvinner som jobber som barnebokredaktører og kvinner som er barneskolelærere, bibliotekarer og formidlere. Det gjør at vi kanskje må ha et enda større fokus på gutta, sier hun til BOK365 Magasinet.
– Lukter kommers lang vei
Heller ikke i dette nummeret kommer man unna fenomenet sensitivitetslesere og desslike. Barnebokforfatterne frykter «fremtidens viskelær», at vi vil oppleve sensur og økt varsomhet i forlagsbransjen i årene som kommer:
– Sensitivitetslesere har jeg ingen sans for. Det lukter kommers lang vei. Og vanlig anstendighet og empati tror jeg forfattere og redaktører utmerket greier å vise på egen hånd, sier barnebokforfatter Tor Åge Bringsværd, når vi spør om han kunne tenke seg å bruke slike sensitive konsulenter.
Anna Fiske ønsker heller ikke benytte seg av slikt:
– Nei, takk! Det har jeg full tillit til at redaktørene klarer. Og hvilken kompetanse litterært og visuelt har den som er en «sensitiv leser»? Hvis forfatteren selv ønsker noe slikt, kan det jo være ok, men det skal i sånt fall være forfatterens eller illustratørens ønske.
Frykter tannløs felling
– Det er ingen tvil om at en ny varsomhet har inntatt redaksjonene i forlagene. Det ligger i tiden. Men hvis resultatet blir tannløs velling til barna, skyter bransjen seg selv i foten, sier Steffen Sørum.
Han er blant flere barnebokforfattere som reagerer på retningen barnelitteraturen virker å ta.
– Det er mange der ute som reagerer «på vegne av barna». Som om barn og unge er individer som ikke kan tenke selv. Dette er en farlig undervurdering av unge lesere som i verste fall kan bety enda mer strømlinjeformete, kjedelige og ufarlige barne- og ungdomsbøker, og som igjen gjør at vi mister enda flere potensielle lesere. Jeg møter fortsatt mange som mener at skjønnlitteratur for unge skal være oppbyggelig og ha en slags formanende effekt på unge sinn. Slikt blir det aldri gode bøker av. Aldri! fastslår Arne Svingen.
Steffen Sørum og Arne Svingen har forfattet sine egne bidrag til BOK365 Magasinets temanummer. Arne Svingen skriver om sine mange erfaringer rundt bøker og lesing, mens Sørum fabulerer rundt sin inntreden som Norges første leseminister. Magasinet byr også på intervjuer med TikTok- og BookTok-ekspert Trine Weydahl og Norlis nye sjef Johan Baklund.
