– Håp er sentralt i mitt liv

SAKLIG ONSDAG: Vibeke Lohnes mann Stig ble plutselig diagnostisert med hjernesvulst. Kampen for håpet er historien om å kjempe for å holde hodet over vannet, og i finne håp i håpløsheten.

Håp er en sinnstilstand som alle mennesker opplever i ulike former. Tanken om at et positivt utfall er mulig selv om alt virker håpløst er kanskje ønsketenkning for de fleste, men som Vibeke Lohne viser med sin nye bok er håp en god medisin i de aller mørkeste situasjoner: – Håp er et av kjernebegrepene i mitt liv.

 

Vibeke Lohne og mannen Stig var lykkelig gift, og levde et rikt liv med tre barn. Etter en ferietur blir Stig diagnostisert med aggressivhjernesvulst. Statistisk gir det ham tre måneder igjen å leve. Ikke lenge etter blir Vibekes far lagt inn på sykehjem, der han skal vente på døden. Hva skjer når livet blir fullstendig snudd på hodet og man kjemper for å holde hodet over vannet? Lohne har skrevet bok om en familietragedie som vekket et håp i dem alle.

 

PortrettVibekeLohne

 

Kampen for håpet er Lohnes første skjønnlitterære utgivelse. Til daglig arbeider hun som professor på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er utdannet sykepleier og dr.polit. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler og vært medforfatter i flere lærebøker. For tiden dreier forskningen hennes seg særlig om pårørende.

 

 

ForsideKampenforHåpet

 

 

Navn: Vibeke Lohne

Aktuell med: Kampen for håpet (Vigmostad & Bjørke)

 

 

 

 

 

Hvorfor valgte du å skrive denne boken?

Boken er en hverdagshistorie, som rammer svært mange familier hver eneste dag. Handlingen i boka starter ved at min mann Stig er alvorlig syk og diagnosen er en dødsdom. Dette kommer som et sjokk for alle i familien. Resten av historien omhandler familiens kamp for håpet, kampen for mer tid og for best mulig tid for Stig og for resten av familien. Dette er en dramatisk historie, som fort blir privat og stilner i det offentlige rom. Grunnen til at jeg har valgt å skrive om dette er at jeg selv er sykepleier, har jobbet på nevrokirurgisk avdeling for Stig blir operert, har skrevet lærebok om hjernesvulster og er håpsforsker. Det var som om hele min sykepleiekarriere plutselig rammet mitt familieliv.

 

Hva er håp for deg?

Håpet er et av kjernebegrepene i livet for meg, med utgangspunkt i Bibelens grunnpilarer; tro, håp og kjærlighet. Når smerte og lidelse rammer de man er glad i blir de alle tre satt på prøve, til tross for at livet er 100% dødelig. I vår familie fant vi ulike håp, men håpene våre holdt oss opp og ga oss kraft til å leve videre i en vanskelig og trist tid.

 

Hva vil du si til mennesker i samme situasjon?

Tiden er en venn og sorgen tar lang tid, ofte mer tid enn man tror på forhånd.

 

Hvordan er det å leve med døden, og å sørge over noen som fremdeles lever?

Det føltes konfliktfylt å sørge over min mann som fortsatt levde og som i den tidlige sykdomsfasen var sprek og pigg. Men sorgen starter sjelden når mennesker vi er glade i dør, sorgen starter i det øyeblikk man oppdager at fremtiden er avgrenset på grunn av alvorlig sykdom og når man forstår at det trygge livet, slik man kjenner det, plutselig er over.

 

Du har skrevet flere fagbøker – hvordan var det å skrive en så personlig bok?

Det var utfordrende, men veldig inspirerende. Som forsker skriver jeg mye og som kvalitative forsker forteller jeg andres historier. Det å fortelle vår egen historie ble både meningsfullt og lærerikt.

 

Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?

Jeg har lest mange, så det er vanskelig å velge. Reisen til Karlsvogna av Jon Magnus var en av de første jeg leste, og Kreft og kjærleik av Ellen Kristvik er en av de siste jeg leste. Kampen om håpet av Audun Myskja og Idas dans av Gunnhild Corwin var veldig sterke. Og selvsagt mange, mange flere…