Om tøffe kamper i skolevesenet

- Vi skal alle holde oss innenfor systemet, og av og til er det til enhver pris, sier ukas barnebok-profil Bergljot Nordal.

Bergljot Nordal er fra Ål i Hallingdal. Hun har skrevet tre romaner for voksne (Tiden), og er utdannet ved Barnebokinstituttets forfatterlinje. I 2014 vant hun Tanums kvinnestipend. Bare la meg være i fred er hennes første ungdomsroman, og handler om alle som bekymrer seg og alle som bare vil være i fred. Boka utkommer i april. Bli bedre kjent med henne i vår ukentlige spalte. 

 

Forfatter: Bergljot Kaslegard Nordal, 39

 

9788203259883

 

Aktuell med: Bare la meg være i fred (Aschehoug Forlag)

Max liker å være for seg selv. Det skapte trøbbel på den forrige skolen. Nå forsøker han å være en av gjengen, men det får det til å skurre i hodet hans. Så blir han kjent med Trond Kanon, og begynner å ane at man kan være annerledes, om det er det man er.

 

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg møtte en gutt og hans mor som kunne fortelle meg om mange år med tøffe kamper i skolevesenet. Gutten hadde høyt fungerende autisme, og kjempet for å holde seg innenfor systemet uten å miste sin egenart. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg kjente meg igjen, både for min egen del men også med tanke på sønnen min. Vi skal alle holde oss innenfor systemet, og av og til er det til enhver pris. Jeg begynte på en fortelling om Trond med diagnosen, men endte opp med Max, en gutt som har opplevd mobbing i det skjulte og som bestemmer seg for å være «innenfor» på den nye skolen.  Er det mulig uten å miste noe av seg selv? Jeg vet ikke. Jeg håper det.

 

Tre barnebok-favoritter: 

– Timothée de Fombelle: Tobie Lolnessgjorde veldig inntrykk på meg da jeg leste den med min sønn. Universet er rett og slett et stort eiketre bebodd av ørsmå mennesker. En stor historie om hva makt i feil hender gjør med mennesker, og hvor langt vi er villige til å gå. Både når vi vil beholde makta og når vi vil kjempe imot.

– John Boyne: Gutten i den stripete pysjamasen. Jeg er vel i den siste generasjonen som har nært forhold til mennesker som har opplevd 2. verdenskrig. Den er fortsatt i nær historie for meg, men ikke for mine barn. Å lese om denne tiden gjennom blikket til en liten gutt, var sterk lesning både for meg og sønnen.

– Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringen. Til 12-årsdagen min fikk jeg en stor bok med noen av Gripes romaner. Og Tordivelen tok meg fra første setning. Denne

 

Hvordan jobber du?

Det varierer veldig fra prosjekt til prosjekt. Men som regel kan jeg ikke begynne for alvor før jeg har en levende person og et slags landskap. Det kan holde med en enkel leilighet eller ei gate. Og jeg tror alltid jeg vet hvor denne personen skal ende opp, men jeg tar ofte feil. Det er som om jeg for hvert prosjekt har funnet svaret på arbeidsmetoden, men så endrer det seg igjen, etter hvert som prosjektet vokser. Jeg tror kanskje løsningen må være og bare slippe og la det leve, på et vis.

 

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? 

Momo og kampen om tiden av Michael Ende! Den dro meg inn i en skremmende verden av tidstyver og tidsmuligheter. Jeg leste den igjen nå med sønnen, og den holder seg fortsatt. Og er mer aktuell enn noen gang!

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt? 

Ronja, selvfølgelig. For vi er bestevenner. VI kunne bodd ute i skogen og ropt mot fossen og ridd om kapp. Og ikke trengte vi ha vaska oss eller pussa tennene. Og så hadde vi hatt hver vår hest. Den friheten og den viljen og … ha, den moralen hun faktisk har. Jeg elsker henne.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært? 

Det sier kanskje seg selv. Men om jeg ikke kunne vært Ronja skulle jeg gjerne vært Pippi. Ikke veldig originalt, men det er uunngåelig. Jeg vil være verdens sterkeste. Med hest på kjøkkenet. Og seile med sjørøvere og sloss som dem. Det uredde i disse karakteren er utrolig deilig lesning for småredde småjenter med et snev av guts.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

MÅ? En virkelig god barnebok må ha et godt språk. Ellers er en barnebok like mangfoldig og (mer) krevende enn en voksenbok, og krever dermed det samme; en karakter vi tror på.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi? 

Tja. Om jeg både kan få treffe Ronja, være Pippi og dra på eventyr på Harry, er det helt topp. Men jeg drar ikke på det eventyret uten Hermine.

 

Foto hovedbilde: Niklas Lello