Tone Hødnebø er tildelt Gyldendalprisen 2017 for sitt forfatterskap.
– Det er ikke så lett å karakterisere Hødnebøs forfatterskapet uten å forfalle til karakteristikker som vil bli slapt målt mot poetens språk. Den beste anbefalingen er å la seg utsette for sakte og gjentatt lesning, gjerne i samtale med andre lesere med viljen til å lese åpent og mest mulig presist. Som likevel aldri blir den samme lesningen som den forrige, sa Geir Mork, leder av Gyldendals legat.
Han la også til:
– Med et forsøk på en omvei, kan en si at Hødnebøs poesi, ligger nærmere kvantefysikken enn metafysikken i måten det tenkes om forutsetningene for å observere og tolke, eller nærmere poeten Bjørn Aamodt enn poeten Stein Mehren. Men først og fremst er den – noe for seg selv.
Både Sult- og Gyldendalprisen
Prisen tildeles et etablert eminent forfatterskap, og Hødnebø blir med dette én av to som har mottatt både Gyldendalprisen og Sultprisen. Sistnevnte pris skal tildeles et yngre eminent forfatterskap. Sammen med Gyldendalprisen følger 500.000 kroner i prispenger.
Tone Hødnebø (f. 1962) debuterte med diktsamlingen Larm i 1989, og har utgitt seks diktsamlinger, i tillegg til en poetikk, Skamfulle Pompeii (H Press). Hun har i tillegg gjendiktet et utvalg av Emily Dickinsons dikt, Skitne lille hjerte (1995/revidert 2015), og Glass, ironi og gud (2014) av den kanadiske forfatteren Anne Carson.
I sin tale til prisvinner sier Geir Mork blant annet dette om Hødnebøs forfatterskap:
– Den beste anbefalingen er å la seg utsette for sakte og gjentatt lesning, gjerne i samtale med andre lesere med viljen til å lese sakte, åpent og mest mulig presist. Som likevel aldri blir den samme lesningen som den forrige.
