Gyldendal starter sakprosa-skole

Det har vært flere skriveskoler i sving de senere år, da særlig for skjønnlitterære forfattere in spe – og gjerne med kjente forfatternavn blant lærerkreftene. I fjor startet Cappelen Damm krimforfatter-skole, med betydelig respons. Nå skal Gyldendal jakte på sakprosa-talentene, eller «ambisiøse skribenter», som det heter i invitasjonen. Gjennom et halvt år og seks kurskvelder skal man lære seg de viktigste grepene i sakprosaens verden. Det er særlig de som vil skrive dokumentarer, reportasjebøker, historiske bøker eller biografier, man ønsker å favne.

– Ein einsam ting

– Å skriva bøker er ein einsam ting. Å søka kollegaer og tilbakemeldingar er sunt for kven som helst, sjølv for dei beste innanfor skrivinga, sier Gudmund Skjeldal, som blir hovedlærer for kurset. – Med Gyldendalkurset vonar eg skribentane skal bli klokare på sine eigne tekstar først og fremst, og dinest dyktigare til å sjå kvalitetar hjå andre også.

Skjeldal har med seg et solid knippe forfattere som forelesere – blant dem Marte Michelet, Ingar Sletten Kolloen og Tore Skeie. Den siste av de seks kurskveldene vil i sin helhet være ledet av den amerikanske journalisten, forfatteren og Pulitzer-vinneren Tom French. Kurset ruller i gang i slutten av januar 2018, men vil du være med haster det: Påmeldingsfristen er fredag denne uka. Mer om dette her.

– På jakt etter variasjon

– Kurset er mest egnet for de som har lyst til å skrive fortellende sakprosa. Altså de som har en historie de vil nå ut med og som har høye ambisjoner for hvordan de skal få fortalt denne historien best mulig. Akkurat dette kan jo gjøres på mange måter, sier Reidar Mide Solberg, som blir øverste ansvarlige for Skriveskolen for sakprosa. – Vi er derfor på jakt etter variasjon både når det gjelder bakgrunnen og interessen til forfatterne, og ulikhet i språk, tone og fortellerstil.

– Er dere noen forfatter-typer dere er spesielt på jakt etter, med tanke på kjønn, alder og bakgrunn?

– Både ja og nei. Når det gjelder kjønn, alder og bakgrunn har dette minimalt å si, annet enn at vi ønsker en god miks blant kursdeltakerne. Når det gjelder forfattertyper, er vi mer spesifikke, og akkurat for denne skriveskolen vil jeg nok si at evnen til å skrive godt er aller viktigst. Vi vil gjerne ha tak i folk som fryder seg litt når de leser en god menneskeskildring eller sterk scene, og som tenker at de selv har lyst til å klare å skrive slik, sier Solberg.

Smart prioritering?

– Vi vil tro at forlaget ikke ruller i gang dette kun for å være hyggelige og greie, men at dere også håper å finne noen gode bokprosjekter og rekruttere nye forfatter-talenter til Gyldendal-stallen?

– Selvfølgelig. Vi bruker en del penger og tid både på dette kurset og andre faglige tiltak, og det er selvsagt fordi vi mener det er en smart prioritering. Det kan være ganske ensomt å være forfatter, og vi tror noe av det viktigste vi som forlag kan tilby er et godt faglig miljø – både mellom forlag og forfatter og blant forfatterne. Nettopp derfor satser vi nå på mer kurs og skolering, både for våre egne forfattere og for å tiltrekke oss folk utenfra. Å finne nye bokprosjekter ikke er førsteprioritet for skriveskolen. Jeg kan for eksempel se for meg at folk søker med ideer som aldri kommer til å bli bok, men at de skriver så godt at vi sammen kan utvikle andre ideer.

De gode sakprosa-tipsene

På kurskveldene vil man ta for seg aspekter knyttet til tekst og skriveteknikker – som karakteroppbygging, innganger, komposisjon og dramaturgi. Hver økt vil også ta for seg mer spesifikke metoder og verktøy, eksempelvis idéutvikling, planlegging og organisering av eget arbeid, research og arkivsøk, etikk, intervjuteknikk og kildepleie.

– Hvis «rektoren» selv skulle gi håpefulle sakprosaforfattere noen gode tips, hva ville så det være?

– Jeg tror det er lurt å tenke sammenheng mellom idé, struktur og research. For det første bør du tenke nøye gjennom ideen din. Bærer den en hel bok? Hva skal i så fall være røde tråder? Hvor ligger spenningen? Når du har dette klart for deg, er det lettere å disponere stoffet. Hvor bør historien starte? Hvordan bør den bygges opp? Hvem er hovedpersoner? I hvilket språk skal du fortelle dette? Under alt dette ligger selvfølgelig researchen. Hvis du ikke har kunnskapen og detaljene på plass, blir det tungt å lage en god bok, sier Reidar Mide Solberg.

(Foto Marte Michelet: Jørn H. Moen)