Gud, Allah, Grieg og Kygo

Nå kommer Kongenes taler i bokform.

«Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.»

 

Kong Haralds tale på hagefesten i Slottsparken i fjor høst gjorde inntrykk på en hel verden. Nå kommer den – og de tre siste norske kongenes nyttårstaler mellom permer, 180 taler i alt.

Og ifølge Per Egil Hegge, som har skrevet forordet i boken, er det langt fra ensformig og kjedelig når monarkene taler til folket. Han skriver:

«De fleste vil anta at risikoen for bedøvende ensformighet og høy floskelfaktor er betydelig i en samling kongelige taler gjennom 111 år fra 1905 til 2017. Det er en antagelse som ikke holder.»

– Hvorfor er disse talene viktige, Per Egil Hegge?

– Fordi de viser samfunnsutviklingen i Norge gjennom hundre år og vel så det. Og fordi de viser hvordan dagens monark har modernisert monarkiet.

 

«Situasjonsfornemmelse»

Per Egil Hegge har skrevet flere bøker om kongehuset, og han forteller at da kongen og dronningen var kronprinspar og foreslo noen endringer, så ble de møtt med: Men slik har vi aldri gjort det før.

– Kong Harald har skjønt at hvis  kongedømmet skal ha noen sjanse, så må kongedømmet forandre seg. Det speiles også i talene hans, sier Per Egil Hegge til BOK365

Per Egil Hegge. Foto: Vigmostad & Bjørke

– Hva skiller talene til Haakon fra talene til Harald?

– Både Haakon og Harald har en fabelaktig teft for hva som går og ikke går. Teft, eller situasjonsfornemmelse, er en udefinerbar vitenskap. Harald vier gjerne hele nyttårstalen til ett bestemt emne. Som for eksempel mobbing, slik det var ett år.

– Men de skriver vel ikke talene selv?

– De har jo taleskrivere, men disse jobber tett sammen med monarkene. Det legger enormt arbeid og innsats i nyttårstalene, som blir svært personlige. Etter tsunamikatastrofen julen 2004 forsøkte de å klippe og lime i den allerede ferdigskrevne talen, men endte opp med å skrive en helt ny tale. For å markere at det også er en aktuell kommentar.

– Viktigste talen?

– Kong Haakons taler fra London under krigen var viktige, selv om ingen vet nøyaktig hvor mange som egentlig hørte dem. Kong Haralds tale ved minnemarkeringen etter 22. juli 2011 var enormt viktig. Det var også den mye omtalte talen på hagefesten i fjor.

 

Jubileer og krig

Folkelig fyr: Kong Harald. Foto: Sølve Sundsbø/Det kongelige hoff.

I boken er det også taler fra brylluper og jubileer. Og fra de dramatiske aprildagene i 1940. Både kong Haakons og kronprins Olavs taler i radio fra London under krigen er også tatt med, og de gir et gripende bilde av en prøvelsens tid for landet.

Nyttårstalene fra etterkrigstiden viser, ifølge forlaget Vigmostad & Bjørke, hvordan Norge har gått fra å være en nasjon av nøysomme fiskere, bønder og industriarbeidere til å bli et oljerikt ­og multikulturelt samfunn.

 

Moderne og folkelig

Og selvfølgelig vies Kong Haralds mye omtalte tale fra hagefesten stor plass. Forlaget skriver:

«Talen vitnet om en inkluderende, moderne og folkelig konge og spredte seg med rekordfart på sosiale medier. For fortsatt lytter vi når kongen har noe på hjertet. Gjennom generasjoner har folket samlet seg rundt radio og fjernsyn for å høre kongen tale.»

Per Egil Hegge var til stede på hagefesten og hørte kongen tale.

– Jeg var der og jeg tenkte: Denne talen kunne ingen annen monark enn den norske ha holdt, og på forhånd hadde jeg ikke trodd at han kunne ha gjort det heller, sier Hegge.

 

Boken Kjære landsmenn! kommer ut i dag.

 

 

-- annonse --