Grønt lys for sort får

Jørgen Jæger har blitt en av Norges mest leste krim-forfattere. Det har slett ikke kommet gratis. For, i tillegg til å være produktiv og skrive bøker for appellerer til et bredt publikum, er han en forfatter som tar leserne sine på alvor. Han møter dem gjerne, svarer flittig på spørsmål på e-post og i sosiale medier, han sitter hos distributøren og signerer bøker så blekket skvetter, og ikke minst: han stopper og går innom nær sagt hver eneste bokhandel på sin vei.

«Bok Null»

Svorne Jæger-fans kan glede seg til høsten og ny bok fra Fjellberghavn, med Ole Vik og Cecilie Hopen i hovedrollene. Men ikke nok med det, som det heter: Denne våren får de et «ekstranummer», etter som Jørgen Jægers «bok null», Det sorte fåret, endelig er klar for utgivelse. Denne ble skrevet før den første Ole Vik-boken utkom. Hovedpersonen selv er mest glad, men også ørlite grann engstelig:

– Jeg synes det er spennende, men også litt skummelt, siden forventningene til mine bøker begynner å bli svært høye etter hvert. Men leses boken som den unike kuriositeten den er, går det greit, for det er en varm og fin historie med levende mennesker, og den viser hvor galt det kan gå når man er på feil sted på feil tid – noe som kan skje absolutt alle. Og sannelig har jeg fått plass til litt romantikk også, sier forfatteren smilende.

Det sorte fåret ble til en gang på 80-tallet:

– Jeg hadde allerede den gang en forfatter i magen, men visste ikke hva jeg skulle skrive om.  Jeg våknet en morgen og hadde drømt det meste av plottet i Det sorte fåret, også tittelen, og dette er faktisk helt sant, forsikrer Jørgen Jæger. – I drømmen så jeg helt tydelig Ole Vik for meg, svær og diger med krøllete hår og skjegg, og jeg så for meg nydelige Cecilie Hopen – og det var nesten som om jeg var til stede i pittoreske Fjellberghavn. Siden jeg hadde signalisert til høyere makter at jeg ønsket å skrive, men ikke visste hva, følte jeg at dette måtte være et kall fra oven.

– Var nær ved å få hjerteinfarkt

Dermed skred Jørgen Jæger til verket:

– Siden man skal ha respekt for høyere makter skaffet jeg meg en Smith & Corona reiseskrivemaskin og skrev inn hele historien på den, med blåpapir og kopi og det hele. Det tok i hvert fall to år. Et forlag viste interesse, men ble avviklet før det kom til utgivelse. Ingen andre var interesserte, så manus ble lagt i en kartong på loftet, hvor det ble liggende helt til Damm lanserte en romankonkurranse i 1999.  Jeg børstet støv av manuset og sendte det inn, men ble ikke premiert. Damm fattet imidlertid interesse for Ole Vik, Cecilie Hopen og Fjellberghavn og hele miljøet i manuset, som de likte, og spurte om jeg ville skrive inn manus digitalt og rette opp noen grunnleggende svakheter i det, så skulle de se på det en gang til. Dermed investerte jeg i en bærbar pc – med word perfect og to diskettstasjoner, for dem som husker den tiden, og skrev det inn på den. Så sendte jeg det inn – og ble refusert. Da var jeg nær ved å få hjerteinfarkt. Men, sammen med refusjonen kom det spørsmål om jeg kunne tenke meg å skrive en helt ny bok basert på det samme persongalleriet og det samme miljøet. Og det gjorde jeg. Resultatet ble Skyggejakten, min debutbok, som kom i 2003. Manuset til Det sorte fåret ble lagret som «Bok null» på harddisken min, og der har det ligget frem til nå. Hele prosessen fra drømmen og frem mot debuten i 2003 har jeg for øvrig beskrevet detaljert i bokens forord, og det forordet er en thriller i seg selv, forteller Jæger.

Slanket vekk 30 kilo Vik

Når Det sorte fåret nå endelig utkommer, skjer ikke dette i hundre prosent ubearbeidet skikk:

– Vi har lagt vekt på å beholde den grunnleggende tidskoloritten og bokens opprinnelige sjel, så vi har ikke gjort store endringer, kun kosmetiske, i respekt for det ekte. En viktig endring ble imidlertid gjort forut for utgivelsen av Skyggejakten. Min daværende redaktør slanket Ole Vik rundt 30 kilo med ordene: «Jørgen, damene liker ikke feite mannfolk.» Det ble verdens raskeste slankekur, og er vel den eneste endringen som er tilbakeført til Det sorte fåret også. I drømmen min veide Ole minst 130 kilo. Nei, forresten, ytterligere en endring til er gjort: Hunden i boken er omdøpt til Birk, som en tilpasning til de påfølgende bøkene. Birk må jo være med!

– Hva kan leserne glede seg mest til med «Bok Null»?

– Her må jeg svare det første møtet med Ole Vik og Cecilie Hopen – hvordan de trer inn på arenaen for aller første gang og tar form. Jeg beskriver dem mer visuelt enn i senere bøker, og her levnes det ingen tvil om at Ole Vik ser ut som en villmann og at Cecilie er blendende vakker. I bøkene jeg skriver i dag opplever vi dem nok mer gjennom tanker og handlinger enn gjennom det visuelle, og Cecilie er nok formet mer som et flott kvinneideal. For øvrig tror jeg leserne kan glede seg til en litt annerledes pageturner, noe enklere enn bøkene jeg skriver i dag, men spennende likevel. Og så er det jo gøy når et ukjent, ikke tidligere utgitt manus dukker opp, er det ikke?

Reiser ut i verden

Som nevnt kan Jæger-fans også se frem til en ny bok i den ordinære Vik & Hopen-rekken:

– Bok 13, som altså egentlig er bok 14, skal hete Dommen og er planlagt utgitt i september. Det er litt tidlig å si så mye om handlingen, men jeg kan røpe at i åpningsscenen forsvinner en liten gutt sporløst på fjelltur med foreldrene. Jeg arbeider 24/7 med manus nå og så langt er mine kritiske testlesere strålende fornøyde. Som alltid er rammene lagt rundt et samfunnstema som jeg løfter frem.

Og bøkene hans har begynt å reise ut i verden også. Tidlig i karrieren ble bøkene hans forsøkt på blant annet det nederlandske, tyske og danske markedet – uten at det første til noe gjennombrudd. I det siste er det blitt fornyet interesse for en av Norges mestselgende krim-forfattere. Svenske Lind & Co kjøpet nylig Judasskuddet og Hjerteløs – etter allerede å ha tatt trippelen Monster, Fortielsen og Guden. Deretter kom danske Gyldendal på banen og sikret seg rettighetene til de fire første bøkene i serien: Skyggejakten, Kameleonene, Dødssymfoni og Blodskrift. I tillegg blir de samme fire titlene en del av Gyldendals  digitalsatsing i Finland, Polen, Spania og Russland. Dermed er hele 25 Jæger-bokrettigheter solgt i det siste sveipet, gjennom Jægers norske agentur Northern Stories.

«Bøkene til Jørgen er veldig velskrevne, spennende og gar et sterkt persongalleri», er attesten fra Unn Palm hos Lind & Co, som også roser Jæger for hans gode cliffhangers og driv.

– Gi dem en sjanse

– Tre bøker du selv vil anbefale akkurat nå?

– Kan jeg få lov til å gjøre et unntak her? Det er mange ukjente, nye krimforfattere i Norge nå som er svært lovende, men som knapt når frem til publikum i et trangt og vanskelig marked. Jeg har kjent følelsen på egen kropp, og vil derfor ikke anbefale tre bøker, men heller be alle bokinteresserte å dypdykke i bokvrimmelen og lete disse forfatterne frem og kjøpe dem. Det krever litt egeninnsats, men gi dem en sjanse, det er langt fra sikkert at den største leseopplevelsen finnes på et bestselgerpodium, kanskje står den bortgjemt i en hylle, eller kanskje må bokhandleren bestille den fordi de ikke har den inne.  Flere bokbloggere er flinke til å løfte frem mange av disse forfatterne, blant flere kan jeg nevne Ernst Stenberg og Henning Sviland, som legger ut omtaler på sine Facebook-sider. Les omtalene og kjøp bøkene, det er min anbefaling!