Grønt lys for rød-hvitt oppkjøp

NORSK-DANSK DYNAMITT?: Steffen Kragh (t.v.) og Tom Harald Jenssen.

Denne gang hadde Konkurransetilsynet ingen innsigelser: Egmont er udiskutabelt hundre prosent eier av Cappelen Damm.

Det ble luggeføre for Bonnier da de skulle inn som majoritetseier i Strawberry. Men i Akt II av dramaet, hvor Egmont overtar Bonniers eierandel i Cappelen Damm, tok det bare noen dager for Konkurransetilsynet å gi grønt lys. «Status: Ferdig behandlet. Resultat: Ikke inngrep».

Dermed har Cappelen Damm gått fra å være et «nordisk prosjekt» til å bli en norsk-dansk affære.

— Posisjonen som 100 prosent eier i Cappelen Damm passer svært godt med vår langsiktige, publisistiske rolle i Norge. Jeg er stolt over Cappelen Damms forfattere, forleggeri og digitale utvikling, sa CEO i Egmont og styreleder i Cappelen Damm Holding, Steffen Kragh da oppkjøpet først ble forkynt 30. juni.

Prislapp: To milliarder

Bonnier-eide Cappelen og Egmont-eide Damm fusjonerte i 2007. Eierskapet i Cappelen Damm på 50/50, har vist seg å være et vellykket samarbeid. Da Bonnier ga Egmont muligheten til å kjøpe Bonniers andel, ble beslutningen om å overta fattet raskt.

Med et heleid Cappelen Damm under sine vinger, i tillegg til mediehuset TV 2, magasinutgivelser i Story House Egmont og filmproduksjon i Nordisk film, styrker Egmont sin posisjon som publisist i Norge. Egmont la en milliard norske kroner på bordet for å få fullt eierskap. Det betyr en verdsettelse av forlagshuset Cappelen Damm på to milliarder kroner.

Glad forlagssjef

Forlagsdirektør Tom Harald Jenssen gleder seg over å fortsette utviklingen av Cappelen Damm med Egmont i ryggen.  

— Bonnier og Egmont har vært gode eiere for Cappelen Damm, det har kommet mye spennende ut av dette samarbeidet. Når en av partene nå skulle ta over hundre prosent, er jeg glad for at det ble Egmont. Deres verdier og ambisjoner er sammenfallende med våre. Egmont står hundre prosent bak Cappelen Damms kontinuerlige arbeid for å sikre bransjens kollektive løsninger med fastprisregulering og normalkontrakter. Dette er bra for forfatterne, bra for leserne og bra for de ansatte.