SAKLIG ONSDAG: Damer har ufrivillig blitt satt i baksetet i historiske fremstillinger. Marta Breen og Jenny Jordahl snur på dette med sin ferske bok «60 damer du skulle ha møtt».
De har kjempet, stelt, arbeidet og ropt høyt, men gjennom historien har kvinner likevel hatt en evig birolle. Som det «svakere kjønn» hadde de ingen plass i historiefortellingen. Men dette vil Jenny Jordahl og Marta Breen gjøre noe med.
60 damer du skulle ha møtt tar for seg fascinerende kvinnelige personligheter, og er en morsom historiebok i tegneserieform. Her kan du bli kjent med gode kvinnfolk som på hver sin måte har satt sitt inntrykk på historiens gang.
Marta Breen og Jenny Jordahl har tidligere samarbeidet om boka F-ordet. 155 grunner til å være feminist som utkom i fjor. Årets utgivelse kan med rette kalles en naturlig oppfølger i sterk feministisk ånd.
Navn: Marta Breen og Jenny Jordahl
Aktuelle med: 60 damer du skulle ha møtt (Manifest)
Hvorfor valgte dere å skrive akkurat denne boken?
Vi er begge opptatt av kjønn, historieformidling og tegneserier, så da vi fikk ideen om denne boka, satte vi umiddelbart i gang. Det er fremdeles menns perspektiv som regjerer i historiebøker og biografier, samt i de fleste tv-serier og filmer. Dette er vårt lille bidrag for å skape bedre balanse.
Føler dere at dette er en naturlig oppfølger til F-ordet?
Ja, absolutt. Men i ”F-ordet” var tekst og illustrasjon mer separert, og nå ønsket vi å samarbeide tettere i tegneserieform. Det har gitt mersmak.
Hvilke damer skulle dere gjerne ha likt å ha møtt?
Vi har ulike favoritter i boka. Marta er spesielt fan av feministen Gina Krog, som var veldig forut for sin tid når det gjelder synet på likestilling. Jennys store favoritt er Norges første professor Kristine Bonnevie, fordi de deler fascinasjonen for marinbiologi.
Var det noen damer som ikke kom med i denne boka, men som dere gjerne ville ha møtt?
Ja, vi har en liste på dobbelt så mange navn som ikke kom med. Vi måtte gjøre et utvalg. Noen favoritter fra den lista er Harriet Backer, Cecilie Thoresen, Ragnhild Jølsen, Marta Steinsvik, Hanna Kvanmo og Marie Takvam. Kanskje blir det en oppfølger?
Hvilken kvinne syns dere var mest fascinerende å skrive om?
Vanskelig å velge én spesifikk, men det var nok morsomt å skrive historiene med mest dramatikk. For eksempel om motstandskvinner som Ingeborg Refling Hagen eller forfatteren Amalie Skram, som også opplevde mye drama i sitt liv.
Hvorfor tror dere kvinner alltid får i birollen i historiske utgivelser?
Opp gjennom historien har jo kvinner vært nødt til å spille en form for birolle i sitt eget liv, fordi så mange dører har vært stengt. Derfor synes vi at historiene om de kvinnene som sprengte disse trange rammene er så fascinerende. Det å ta en utdannelse, skrive bøker, tale offentlig, starte band eller bli prest, når ingen kvinner har gjort dette før deg – det krever endel personlig styrke.
Tre egne favoritt dokumentarbøker som dere vil anbefale videre?
Kate Beaton: Hark! A Vagrant (2011). Den kanadiske serietegneren Kate Beaton gyver løs på høydepunkter i historien med en humoristisk og særdeles uerbødig tone.
Ebba Witt-Brattström: Stå i bredd (2014). Et interessant forsøk på å gjenreise 1970-tallets litterære ettermæle.
Lisa Wiklund/Jenny Damberg: Som hon drack (2015). Om hvordan kvinners alkoholbruk har gått hånd i hånd med politisk, sosial, økonomisk og seksuell frigjøring.
