HJEMMEKONTORET: Maria Navarro Skaranger gleder seg over nytt kontor, her skriver hun på et nytt manus.
Det svinger rundt Maria Navarro Skaranger. Like før jul ble hun tildelt Bokhandlerforeningens Bjørnsonstipend. Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til. I april ble hun nominert til EUs litteraturpris (European Union Prize for Literature) som skal gå til forfattere som har utgitt to til fire prosaverk for voksne og som er i ferd med å nå et større publikum.
Navn: Maria Navarro Skaranger
Virke: Forfatter 
Hvor er ditt hjemmekontor?
Jeg har ikke hjemmekontor nå, men jeg har nylig fått mitt helt egne kontor. For første gang i mitt liv. Jeg føler meg veeldig proff. Her er det en stol, en pult, et par bøker.
– Hva jobber du med akkurat nå?
Jeg jobber med litt forskjellig, men først og fremst med nytt manus. Og noen småoppdrag her og der.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
Jeg går til kontoret, det tar lang tid. Tre kvarter minst, en vei!
– Hvilken bok leser du?
Jeg leser På jorda er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong (Pelikanen).
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
De siste ukene har vært prega av at både P.O. Enquist og Yahya Hassan gikk bort. Da tar man kanskje fram bøkene deres igjen? Det gjør i alle fall jeg. Debuten til Hassan og Kaptein Nemos bibliotek av P.O. Enquist.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
«Og når hun våknet? Når hun våknet visste hun ikke lenger hvem hun var. Bare etterpå tenkte hun fornøyd: jeg er kontorassistent og jomfru, og jeg liker Coca Cola.»
Fra Stjernens time av Clarice Lispector.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
Tja, Livlegens besøk av P.O. Enquist.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
Eivind Evjemo, som sitter i kontoret ved siden av meg. Eller debutant Julie Stokkendal.
