Den uforlignelige forfatteren Thure Erik Lund har bursdag og hans mest kjente romanfigur, Thomas Myrbråten, er med i kåring.
Denne uka lanserte vi kåringen av hvem som er tidenes norske romanfigur og Thomas Myrbråten er med der. Myrbråten er den intellektuelle tilbaketrukne mannen som i romanen Grøftetildragelsesmysteriet (1999) tenker over hva det vil si å være et virkelig åndsmenneske, og han får i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en betenkning over norske kulturminner. I tre andre bøker møter vi Myrbråten både som ung og gammel og disse fire bøkene utgjør samleboka Myrbråtenfortellingene, en nødvendighet i norsk samtidslitteratur.
Hans skaper, Thure Erik Lund, bosatt i Buskerud og i jobb som snekker ved siden av forfattervirksomheten, fyller 60 år i dag.
–Vipper deg av pinnen
– Romanene og essayene til Thure Erik Lund vipper deg av pinnen og gir deg en utvidet forståelse av hva eller hvem du er, tiden du har havnet i, fremtiden du kan komme til å befinne deg i, språket du ikke vet at du behersker, verden du tror du ser og opplever.
Med andre ord: Hvis du leser bøkene til Thure Erik Lund, blir du nødt til å justere omdreiningspunktet du mener du har kontroll på. I alle fall kan jeg love deg at du aldri blir helt deg selv igjen, sier Thure Erik Lunds redaktør, Mia Bull-Gundersen i Aschehoug.
Fikk debutantpris
Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. Lund er vinner av Sult-prisen (Grøftetildragelsesmysteriet), Natt&Dags Osloprisen og Kritikerprisen (Uranophilia). Han er også tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.
Til høsten er Lund aktuell med essaysamlingen, Romutvidelser.
Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå framtidas språk? Og klimakrisen – er den noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det forresten mulig for natur og teknologi å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å klare og skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk «vi»?
