«Jeg må anta at det er en stor sjanse for at Putin eller andre i hans regime en dag vil få meg drept,» skriver Bill Browder.
Bill Browders bok Min Krig med Putin (Bazar) åpner for politisk debatt i vesten, samtidig som den går rett i strupen på det russiske regimet.
«Jeg må anta at det er en stor sjanse for at Putin eller andre i hans regime en dag vil få meg drept. Som alle andre, har jeg ikke noe ønske om å dø, og jeg har ingen intensjoner om å la dem drepe meg. Jeg kan ikke nevne alle sikkerhetstiltakene jeg har innført, men jeg kan nevne ett: denne boken», skriver Bill Browder i sin bok Min Krig med Putin.
Den største kapitalisten i Russland
Bill Browder ble kapitalist som et ungdomsopprør, fikk MBA fra Standford University og ble løpet av 90-tallet den største utenlandske investoren i Russland. Hvordan kunne denne amerikanske kapitalisten kun få år senere bli en av de mest kompromissløse kritikere mot Putins-regime, og en menneskerettighetsaktivist?
En viktig del av Browders metode var å eksponere den store korrupsjonen som eksisterte i de mange delvis statseide firmaene i Russland. Slik får man ikke venner i den russiske finansverdenen. I 2006 ble han svartelistet av den russiske stat, og i 2007 ble han dømt for skatteunnlatelse på over 230 millioner dollar.
Et uventet symbol
Året etter dommen ble Browders skatteadvokat, Sergei Magnitskij, arrestert og torturert til døde. Han hadde vitnet mot korrupte russiske regjeringsmedlemmer som hadde forsynt seg av Browders skattepenger. Med Magnitskijs død forandret Browders liv seg for alltid. Han gikk fra å være kapitalist, til å bli aktivist.
Sergei Magnitskij var på alle måter en uventet helt og aktivist. Han var en russisk advokat, født under Bresjnevs Sovjetstyre, og en familiefar. Men han hadde en drøm om et Russland som ikke var preget av Putins kynisme og korrupsjon. For dette måtte han bøte med livet. Drapet på Magnitskij står i dag som et symbol på skavankene ved Putins autoritære regime; korrupsjon, undertrykkelse og urettferdighet.
Lovgivning i strupen på Putin
Browder har siden Magnitskijs død jobbet for hans rettferdighet, men forstod tidlig at dette ikke kunne oppnås i Russland. Han satte dermed sin lit til sitt fødeland, USA. I 2012 underskrev president Obama Magnitsky-loven, som nekter russere mistenkt for brudd på menneskerettighetene adgang til USA. Denne lovgivningen rammer Putins regime hardt, ettersom den i stor grad straffer de mange Putin-støttespillerne blant Russlands tusen rikeste, som sender sine penger ut av landet til vesten. Browder arbeider nå for å få denne loven innført i europeiske land, og setter blant annet sin lit til Norge.
Min krig mot Putin er en selvbiografisk beretning så vel som et innblikk i den russiske mentaliteten og ikke minst tilstanden i finanskretser og rettsvesenet. Den tar opp svært aktuelle temaer, som ikke har blitt mindre aktuelle siden drapet på Boris Nemtsov for bare noen uker siden.
–Ingen rettferdighet i Russland
Det var en like fryktløs Browder som gjestet Litteraturhuset i Oslo en tirsdagskveld for et par uker siden under en paneldebatt arrangert i samarbeid med Bazar Forlag og Helsingforskomiteen. Til stede var også Venstres leder Trine Skei Grande, Helsingforskomiteens seniorrådgiver Aage Borchgrevink og tidligere statsadvokat Siri Frigaard. Min krig med Putin fokuserer i stor grad på menneskerettslige aspekter, og paneldebatten var fokusert omkring de menneskerettslige problemstillingene boken fremstiller, hvordan Magnitskij-saken også angår Norge, og hva vi bør gjøre fremover.
–Mitt oppdrag er å få rettferdighet for Magnitskij, fortalte Bill Browder til de fremmøtte i Amalie Skram-salen. –Men det finnes ingen rettferdighet i Russland.
Da Obama underskrev Magnitskij-loven i 2012, ble dette ansett som en ydmykelse av toppledelsen i Kreml, som mente Vesten hadde nok en gang gått for langt. Putin svarte med å forby amerikanske foreldre å adoptere russiske barn. Med dette dømte han i realiteten flere syke foreldreløse til døden, da det var nettopp disse som amerikanere hadde hatt lov til å adoptere. Og han satte Sergei Magnitskij på anklagebenken, tre år etter hans død, og fikk ham dømt in absentia for skatteunndragelse. Han er den første som er dømt posthumt i Russland.
Magnitskij-lov i Norge?
Leder for Venstre Trine Skei Grande uttalte i debatten at «det har vært en kontinuerlig debatt om menneskerettigheter kontra nasjonal suverenitet, også i Norge.» Grande mener vi trenger mer press på menneskerettighetene, både i Norge men også internasjonalt, ellers står vi i fare for å falle tilbake til at nasjonal suverenitet blir det viktigste – stat over individ.
–Denne boken gir en god innsikt i Russland og en finansverden jeg ikke kjenner til. Bill Bowder tar opp en sak som trenger forkjempere. Noen må slåss for dette. Alt som er viktig, er vanskelig, sa Skei Grande.
–Bill Browder har gjort mer for menneskerettighetene med denne boka enn vi trauste komitefolk har klart», sa Aage Borchgrevink, seniorrådgiver for Helsingforskomiteen og forfatteren av bokens forord.
På spørsmål om vi burde innføre Magnitsky-loven i Norge, altså å innføre visumnekt for mennesker som har brutt menneskerettighetene, mener Borchgrevink at det prinsipielt er en god lov, men at det også må ligge en klagemulighet knyttet til nektelsen. Han håper at en slik lovgivning kan bli innført i Norge og at både politikere i opposisjon og i posisjon skal ta tak i dette.
Et privilegium, ingen rettighet
Browder ser gjerne at Norge står i spissen for et forslag om en global Magnitskij-lov.
–Visum er ingen rettighet, det er et privilegium hvert land tilbyr. Man kan selv fritt velge hvem de vil og ikke vil at skal besøke deres land, sier Bill Browder.
Ringvirkningen av lovgivningen og hele Magnitskij-skandalen har allerede ført til forandringer i Russland:
–Det har blitt konsekvenser hvis du begår onde handlinger. Dette fører til færre slike, sier Browder, og forteller at fengselsstandarden har økt i Russland og vaktene ikke lenger mishandler fangene i like stor grad, da de frykter en ny Magnitskij skandale.
Ikke uten betenkeligheter
Selv om Browder møtte både utstrakt støtte og forståelse hos paneldeltakerne i Oslo, kom den ikke helt uten forbehold:
Siri Frigård påpekte blant annet at det kan bli vanskelig å få fengslet menneskerettighetsforbrytere dersom de ikke reiser, men kun oppholder seg i sitt hjemland. Det kan bli en realitet hvis man innfører en global visumnekt for menneskerettighetsforbrytere.
Andre betenkeligheter var knyttet til at konflikter kunne bli ytterligere spisset og situasjoner mer fastlåst, ved denne type tilnærming.
Selv hadde Bill Browder følgende henstilling avslutningsvis:
–Det finnes ingen gode menneskerettighetsbrytere. Vi må bry oss om ting utenfor vårt eget land, og ikke bare politiske og økonomiske forbindelser.
