– Jeg liker godt å se på sykling på TV på grunn av det vakre og ujevne landskapet syklistene må takle, så jeg visste jeg ville ha det gøy med å illustrere en slik bok, sier ukens Barnebokprofil Max Estes.
Max Estes (f. 1977) er en amerikansk illustratør og forfatter som er bosatt i Norge og har norsk statsborgerskap. Han har utgitt en rekke tegneserieromaner og bildebøker, og har vunnet flere priser for arbeidet sitt. Denne våren er han aktuell med en bildebok om racersykling.
Forfatter: Max Estes
Aktuell med: Sykkelløpet (Cappelen Damm)
Hvordan jobber du?
– Arbeidstiden min og prosessen er veldig tilfeldig. Jeg får ideer til bøker ganske ofte; når jeg går tur, når jeg spiser frokost, når jeg er på kafé, i dusjen og så videre. Men ideene må snakke ganske høyt før jeg tar dem med videre og tegner dem ned på papiret. Når jeg tror en idé er god, så tar jeg et møte med redaktøren min og diskuterer den kjapt med ham. Hvis han også tror den er bra, så starter jeg å pusle sammen ideen og bygge videre på historien.
– Jeg ser på meg selv først og fremst som en illustratør, og en forfatter i andrerekke, så jeg pleier typisk å illustrere boken først, og så skriver jeg den etterpå. Jeg definerer hva som skjer på hver side, illustrerer det og så prøver jeg å finne ut av hva som trengs å skrives. Desto mindre tekst, desto bedre.
Din egen favoritillustrasjon?
– Jeg er veldig fornøyd med atmosfæren jeg klarte å skape i min siste bok, Sykelløpet. Som tittelen tilsier illustrerer denne boken et sykkelløp, og jeg syns det var veldig morsomt å skape miljøene som sykkelløpet går gjennom. Jeg liker godt å se på sykling på TV på grunn av det vakre og ujevne landskapet syklistene må takle, så jeg visste jeg ville ha det gøy med å illustrere en slik bok. Det var kjempegøy å sy sammen åsene, de mørke skogene, de regnfulle fjelltoppene – og alt fra perspektivet til syklistene. Forhåpentligvis vil leserne nyte denne reisen de også.
Hvilken barnebok gjorde strørst inntrykk på deg som barn?
– Maurice Sendak’s Where The Wild Things Are gjorde stort inntrykk på meg. Jeg elsket tanken på at man kunne komme seg til denne magiske verdenen gjennom soverommet til gutten. Jeg elsket det at magi kunne utfolde seg rett på andre siden av soveromsveggen. Og selvsagt elsket jeg også at gutten het Max.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg sympatiserte alltid med Horatio, den sure katten som var hovedkarakter i Eleanor Clymers klassiske barnebøker. Horatio er en sur katt som bare vil være alene og vil bli igonert. I stedet så kommer han i søkelyset til en overentustiastisk og energisk baby.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Som en voksen, barnebokforfatter uten barn, ser jeg ofte på meg selv som Horatio. Jeg foretrekker katter fremfor barn, så jeg kan relatere meg til knipen Horatio er i.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Godt spørsmål! Heldigvis er det ikke én formel å følge. Som en historieforteller, tror jeg at mine største ressurser er nysgjerrigheten min, og evnen og behovet for å se på verden rundt meg. Hvis du ser etter finnes historier overalt. På denne måten er jobben min veldig enkel. Jeg må bare se sammenhengene. Etter min mening er de mest spennende historiene rett foran oss, som Maxs fantasiverden på andre siden av soveromsveggen eller en spennende sykkeltur. Gode historier frakter oss av sted, men jeg tror ikke vi trenger å dra så langt. Enn så mye jeg elsker Sendaks fortelling, så har det virkelige liv alltid vært mer interessant for meg, fordi jeg vet at spennende eventyr skjer i denne verden hvis man er villig til å lete etter dem.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Det er kanskje ulovlig å si dette, men ingen av disse karakterene har gjort noe særlig for meg. Jeg tror jeg heller vil dra på eventyr med Tin Tin.
