– Å bytte forlag kan være bra

Det mener Stavanger-forfatter Rune Salvesen. Selv har han nettopp meldt overgang fra Aschehoug til Cappelen Damm.

I forrige uke ble det kjent at forfatter Tore Renberg bytter forlag og flytter etter sin redaktør Kari Joynt fra Oktober til Cappelen Damm.

Rune Salvesen, fra samme by som Renberg, har også meldt over gang til Cappelen Damm. Fra Aschehoug for hans vedkommende. Og han mener skjønnlitterære forfattere godt kan skifte forlag oftere.

– Forfattere, særlig unge forfattere, bør våge å ta eierskap til egne karrierer, sier Salvesen til BOK365. – Hvis et samarbeid stagnerer og du får tilbud om bedre oppfølging et annet sted, er det ingen grunn til å nøle.

Forskjell fra skjønn og sak

I sakprosaens verden er det mer naturlig for forfattere å skifte forlag. En sakprosaforfatter kan bli spurt av et forlag om han vl skrive den og den boken, og som regel er ikke det noe problem.

I skjønnlitteraturens verden har det tradisjonelt vært annerledes. Det synes Salvesen det bør bli slutt på.

– Jeg er prinsipielt for mer flytende overganger mellom forlag dersom samarbeidet stagnerer, eller dersom et forlag kan tilby god oppfølging av en type utgivelser der andre kanskje har mer fokus på noe annet. Dersom du har en redaktør som vil at du skal bli krimforfatter når det eneste du vil er å skrive lyrikk, bør du kanskje gå et annet sted.

Hagefest og forfatterpleie

– Og det er det du gjør nå?

– Vel, jeg ga ut min første bok på Cappelen før sammenslåingen med Damm. Jeg hadde en fantastisk redaktør der. Da hun forsvant ut i permisjon og jeg brant inne med stoff til andreboka, gikk jeg med den til Aschehoug. Der ga jeg ut tre bøker med fantastisk hjelp av min nye redaktør, men savnet likevel noe av den nærheten jeg følte Cappelen hadde til sine forfattere. Jeg følte Aschehoug gjemte seg for mye bak Hagefesten og forfatterpleie når det jeg trengte, isolert som vi er her på Vestlandet, var støtte og oppmuntring.

Jeg følte også at redaktøren og jeg ville ta forfatterskapet mitt i ulike retninger. Etter hvert følte jeg tiden var moden for å returnere til det jeg fortsatt så på som moderforlaget. Da jeg hadde mitt første møte med min nye redaktør i Cappelen Damm føltes det virkelig som å komme hjem.

Ny trend?

– Tror du dette blir en trend fremover?

– Jeg tror selvpubliseringstrenden, dersom den fortsetter, vil føre til en endring innen samarbeidet mellom forfatter og forlag, og jeg tror det muligens vil bli vanligere for forfattere å utgi bøker på flere forlag samtidig.

Når det er sagt vet jeg at mange etablerte forfattere ser et poeng i å bli værende ett sted for å sikre kontinuitet i forfatterskapet. Heldigvis jobber vi i et land der det ikke er vanlig med kontrakter for flere bøker, og et land der avtaler reguleres gjennom enstandardkontrakt. Men denne i seg selv gjør det jo lettere for forfattere å være flyktige, da det kun samarbeides om en bok om gangen.

Kjemi

– Tore Renberg skifter forlag fordi redaktøren hans gjør det. Forstår du ham?

Tore Renbergs grunner for å skifte forlag kan jeg ikke uttale meg om, siden jeg ikke er Tore Renberg. Men for min egen del vil en god redaktør, der kjemien stemmer og der en kan vokse sammen, være viktigere enn hvilket forlag redaktøren er ansatt i.

Foto: Cappelen Damm

– Så nå er det Capppelen Damm en bok eller to. Og så?

– Personlig tenker jeg å lande i Cappelen Damm nå, og jeg har diskutert flere utgivelser med min redaktør. For meg handler dette om at det først og fremst er godt å være hjemme igjen.

 

Rune Salvesen opplyser at han trolig har én utgivelse i år. Og én neste år.

– Jeg håper å få utgitt begge på Cappelen Damm, så får vi se om de vil ha dem, sier forfatteren.

 

Rune Salvesen

Født 1978 i Stavanger.

Journalist, sangtekstforfatter, lyriker og romanforfatter.

Debuterte i 2005 med romanen Pur Morgen på Cappelen.

I 2009 kom så Zookose på Aschehoug. Det er en bok med 13 dystopiske fortelliinger.

I 2011 kom Salvesens første bok om den paranoide Jonas Aa fra Stavanger, Vinden ved verdens ende på Aschehoug.[.

1 2013 kom så den frittstående oppfølgeren om Jonas Aa, Ekko av ensomme netter, også den på Aschehoug.

 

(Hovedfoto: Ståle Eriksen/Aschehoug)