AVVISER KRITIKK: – Vi har ikke endret til tidsbasert royalty-avregning, forsikrer Storytel-sjef Håkon Havik.
Klassekampen brakte i går nyheten om et forfatteropprør mot landets største strømmetjeneste. Bakgrunnen var at avisa mandag fikk kloa i en internpost fra Gyldendal som tilsynelatende skulle dokumentere at «Storytel skal gå over til en tidsbasert royaltymodell, hvor forfatteren får 1,25 kroner per avspilt time». Klassekampen hevder at de ikke fikk tak i Storytel-sjef Håkon Havik før avisa gikk i trykken.
Dårlig business
I Klassekampen raser flere forfattere mot den påståtte endringen. Hos Storytel hevder man at kritikken er ubegrunnet:
– Vi operer i det norske markedet etter de avtaler som her gjelder, og har ikke endret til tidsbasert royalty-avregning, kontrer Håkon Havik, som forteller at Storytel Norge har vært gjennom et noe utfordrende tredjekvartal.
Etter hva BOK365 erfarer bidrar coronasituasjonen med sitt til at lyttingen øker markant, både hva gjelder antall lyttinger per tittel, men også på det totale tidsforbruket av strømmetjenesten. Korte bøker som lyttes til av et økende antall abonnenter blir med dette dårlig business og kanabaliserer inntjeningen til lengre lydbøker. (Om en kort barnebok blir lyttet til flere ganger av en og samme abonnent, regnes imidlertid dette kun som en lytting per måned.)
Unike Norge
Den norske strømmeavtalen mellom Forleggerforeningen og forfatterorganisasjonene gir forfatterne et garantert minstehonorar på ti kroner per avspilling. Norge er det eneste markedet internasjonalt hvor Storytel må forholde seg til en fast stykkpris per avspilling. En avspilling regnes etter at du har lyttet til minst 20 prosent av lydboka.
– Det er ingen hemmelighet at vi har ønsket oss samme avregningssystem som Storytel bruker internasjonalt, sier Håkon Havik, som håper at dette kan bli resultatet av de pågående forhandlingene. Men han understreker at Storytel Norge i påvente av forhandlingene, ikke benytter seg av tidsbasert royalty.
– En prøveordning
Hva som har skjedd i den konkrete og aktuelle saken er i følge Havik at Storytel er blitt tilbudt et titalls svært korte og eldre barnebøker fra ett forlag. Erfaringsmessig vet Storytel at et slikt antall korte barnebøker vil strømmetjenesten tape penger på, hvis de må betale forlaget full og vanlig stykkpris per lyttede bok.
– Som et midlertid grep her foreslo jeg derfor en prøveordning, hvor man testet en tidsbasert avregning. Alternativet var at disse barnebøkene ikke ville bli gjort tilgjengelig på strømmetjenesten. Dette er altså et helt spesielt engangstillfelle, understreker Håkon Havik.
Million-potten
Som abonnent hos strømmetjenesten betaler du inn et månedlig beløp på typisk 179 kroner for en konto. Med abonnementet får du adgang til å velge mellom mange tusen lydbøker og e-bøker. For enkelhets skyld regner vi 100 000 kunder, som gir nesten 18 millioner i inntekt per måned og 215 millioner kroner for året som helhet. Av bruttoomsetningen beregner antagelig strømmetjenesten omtrentlig 40 prosent til seg selv. Dette for administrasjon, avregninger og kostbar markedsføring, samt – forhåpentligvis – noe til framtidige investeringer og gevinst.
Potten som skal tilbake til de opprinnelige rettighetshaverne, forlag og forfattere, blir med dette om lag 130 millioner kroner.
Fire bøker i måneden
Enn så lenge blir den norske potten fordelt etter antall lyttinger – uavhengig av bokas lengde. Lytter du til mer enn 20 prosent av en bok, regnes dette som en hel lytting. I Sverige og andre land, er imidlertid fordelingen altså endret til fordeling etter antall timer lyttet. Dette gagner de lengre bøkene.
Det er vanskelig å få tall for norsk lytting, men vi antar at den i hovedtrekk nærmer seg det svenske strømmemarkedet. I gjennomsnitt tar det ni timer å lytte til ei lydbok. Gjennomsnittet for daglig lyttetid i Sverige er 1,2 timer hvilket gir et månedlig gjennomsnitt på 36 timer – altså fire bøker i måneden.
Regner vi samme konsum for Norge, skal fire bøker dele på rundt 60 prosent av de 179 kronene du har betalt inn, med andre ord litt over 25 kroner per bok. Av dette skal norske forfattere – i alle fall de som er medlemmer av Forfatterforeningen – ha minimum 10 kroner (40 prosent). I så fall blir det 15 kroner igjen til forlaget.
Verd å merke seg
Det er verd å merke seg at en forfatter som barne- og ungdomsforfatteren Arne Svingen, en av de som står bak gårsdagens ”forfatteropprør” i Klassekampen, har bøker som tar under en time å lytte til. Sammenligner vi en Svingen-bok av denne lengden med en ”normalbok” det tar ni timer å lytte til, vil med andre ord Svingen kunne kunne innkassere minst 90 kroner på det som ”på normalen” kun ville gitt 10 kroner.
Arne Svingen kritiserer også den skisserte royaltysatsen på 1,25 kroner per time, men også denne ville vært 12,5 prosent høyere enn dagens minstelønn på ti kroner – hvis man baserer dette på en gjennomsnittlig lang bok, som det tar ni timer å lytte ferdig.
Forlag bærer kostnader
Det er dyrt å produsere lydbøker. Innlesning og produksjon av en vanlig bok kommer fort opp i en sum på 40 000 kroner. Er boka oversatt, skal oversetter i tillegg honoreres ekstra tusener. Regner vi en snittkostnad på 50 000 kroner, må med andre ord boka lyttes til 3 300 ganger før forlaget går break-even, altså at de får igjen pengene investert i lydboka. Forfatteren får i samme periode 33 000 kroner, basert på vår særnorske avtale.
Hadde man brukt Storytel Norges forslag om 1,25 kroner, ville en bok av gjennomsnittslengde gitt forfatteren litt over 37 000 kroner for samme antall lyttinger.
