Forfatteren som reddet julen

... og han som "stjal" den. Takk til Charles Dickens. Og ikke minst Washington Irving.

Charles Dickens blir hedret som julefeiringens redningsmann. I en tid da julen var glemt, hentet han frem julens gamle skikker og sjenerøse ånd.  Det var nettopp utgivelsen av A Christmas Carol, den velkjente historien om grinebiteren Ebenezer Scrooges møte med julens tre ånder, som var den største innflytelsen til at juletradisjonene ble gjenopptatt i England, og grunnen til at også vi i Norge den dag i dag har en juletradisjon påvirket av den anglifiserte julen.

A Christmas Carol eller En julefortelling som den heter på godt norsk, har aldri vært ute av produksjon, og fortsetter til den dag i dag å varme kalde vinterkropper med sin beretning om juleglede. Men det er ikke Dickens alene som skal få æren for å ha brakt julefesten tilbake i de tusen hjem. Han tillegger nemlig sin suksess til den relativt ukjente amerikanske forfatteren Washington Irving.

 

Bah, Humbug!

Tidlig 1800-tallet var det svært få i de engelskspråklige landene som drømte om julen. Puritanerne i USA hadde, kanskje med riktighet, lenge avvist julefeiringen som en hedensk skikk som var i strid mot den mot den kristne tro. Det var kun katolikker og lutheranerne som feiret julen, men da som en feiring av Jesu fødsel og ikke som den familiehøytiden vi kjenner i dag. USA hadde dessuten vært preget av Uavhengighetskrigen, og ettersom julefeiringen ble sett på som en engelsk skikk var den ansett som upatriotisk.

Med utgivelsen av En julefortelling ønsket Dickens å gjenintrodusere julen som en fest sentrert om familien i stedet for den kirkesentrerte julen som da eksisterte. Denne humanitære visjonen av julen var inspirert av flere aspekter, mange som i dag er vanlig tradisjon i vestlig kultur, som familiesamlinger, sesongbasert mat og drikke, dansing, leker og en sjenerøs ånd. Gjennom En julefortelling gjenopprettet Dickens de utdaterte skikkene, og den store julefesten, med alt hva den innebærer av misteltein, julelys og til og med frasen Merry Christmas. Men det var ikke Dickens alene som populariserte julen. Han var selv sterkt påvirket av den like juleelskende amerikanske forfatteren Washington Irving.

 

Irvings julemirakel

Den amerikanske forfatteren Washington Irving er i dag relativt ukjent i Europa, men i USA er han et velrenommert navn. Dette er mye grunnet en av hans første utgivelser Knickerbockers History of New York (1809), en bok som satte julen tilbake på kartet. Boken parodierte juletradisjonene til de hollandske immigrantene i New York, i en tid hvor Nyttårsaften var den eneste vinterhøytiden som ble feiret i USA. Irving gjorde narr av deres helgen, Sankt Nikolaus, som han ga navnet Santa Claus, eller Julenissen. I boken møter vi Oloffe, som har en drøm om Sankt Nikolaus ridende over tretoppene, i en slede full av gaver til barna som han plasserer i sokker hengt opp ved peispipen. Irvings fortelling om Oloffe hjalp til med å øke interessen for Julenissen, men skepsisen var fremdeles stor blant befolkningen. Julen var tross alt fremdeles et hedensk fenomen, importert av immigranter fra Nederland og Tyskland – hvor julefeiringen, eller Saturnalia, stod sterkt.

 

En umistelig høytid

Irving skulle ikke utgi en ny julefortelling før i 1819. Da utkom The Sketch Book of Geoffrey Crayon. Boken ble skrevet etter et lengere opphold i Europa, hvor han hadde tilbragt tid hos den britiske Watt-familien i Astor Hall i Birmingham. Irving hadde latt seg sjarmere av deres storslåtte julefeiring, men hadde også lagt merke til at disse tradisjonene holdt på å forsvinne blant engelskmennene. Han slo fast at disse tradisjonene og skikkene var for vakre til å kunne mistes. Uten den gledelige stemningen rundt julen, mente Irving at en allerede uinspirert sesong bare ville bli mer trist. Irving mente fast at amerikanerne kunne trenge en dose av den engelske juletradisjonen.

Washington Irvings The Sketch book of Geoffrey Crayon ble utgitt tyve år før En julefortelling. Julefortellinen, som ble utgitt i fem bind, var fascinerende for Dickens, og han delte troen på at en gjenopprettelse av den tradisjonelle engelske julen ville fremme fred og fjerne følelsen av å være fortapt i den moderne verden. Dette var et brudd med den puritanske tradisjonen, og i USA omfavnet amerikanerne Irvings historier, og Sketch ble raskt en bestselger. Overklassen bestemte at det var på tide å gjenoppfinne julefeiringen, og Irvings fortellinger passet inn i dette. Innen 1835, hadde amerikanerne forlatt sine gamle skikker til fordel for de mer idylliske feiringene i hjemmet. Julen ble gjenopprettet i Amerika.

 

Dickens på besøk

Irving var ikke bare populær i USA, men var også den første amerikanske forfatteren var like populær på begge kontinenter. Selv om Dickens kun var åtte år da Sketch utkom, skulle han senere i livet bli en stor tilhenger av Irvings utgivelser. Han tok initiativ til å starte en lang brevveksling med Irving, og da han i 1842 endelig besøkte Irving i USA arrangerte Irving en stor middag i hans ære i New York. Under denne middagen skal Dickens ha uttalt;

– I say, gentlemen, I do not go to bed two nights out of seven without taking Washington Irving under my arm upstairs to bed with me.

 

Dickens_Gurney_head

Charles Dickens

 

 

Innflytelsen og inspirasjonen var et faktum, og Dickens skal senere ha oppnevnt Irving som en av sine store innflytelser til En julefortelling. Og det synes. Et av Irvings juleeventyr omhandler en ensom og slem kirketjener som blir besøkt av nisser som viser han fortiden og fremtiden. Et relativt kjent konsept, som virkelig be udødeliggjort gjennom Ebenezer Scrooge. Et annet eksempel på Irvings tydelige innflytelse på En julefortelling er Irvings beskrivelser av de store juleballene som omhandler dansing, syning, spill og skjulte kyss under en misteltegn var også med på å forme Mr. Fezziwigs ball, hjemme hos Scrooge sin nevø, Fred. Dermed er det lett å se at Irvings juleberetninger står som en slags prototype av Dickens senere mesterverk. Det er tydelig at Dickens ble umåtelig inspirert av sitt Amerika-besøk hos Irving, for allerede i 1843 ble En julefortelling utgitt i England og den ble en umåtelig stor suksess.

 

Julenissene

Irving var Amerikas første forfatterkjendis og en pioneer i skapelsen av den moderne julen. Hans innflytelse på amerikansk litteratur og ikke minst skapelsen av de tradisjonene vi holder ved like i dag er tydelig, ikke bare gjennom hans innflytelse på En Julefortelling. Han har også blant annet hatt innflytelse på diktet “Twas the night before Christmas”, som ble utgitt anonymt av Clement Clarke Moore i 1823. Dette er et kjent og kjært dikt i engelskspråklige land, som blir lest hver jul og står som opprinnelsen bak Julenissen med sin flyvende slede trukket av åtte reinsdyr. Moore uttalte senere i livet at han i stor grad var inspirert av Irvings avbildning av St. Nicholas i Knickerbockers History of New York. Moore sitt dikt skal dessuten igjen inspirert Coca Cola-nissen, som jo er det største moderne julesymbolet vi har den dag i dag. Hadde det dermed ikke vært for Irvings inspirerende historier, Dickens fascinasjon av dem, Moores entusiasme for St. Nick og Coca Colas videreføring av Julenissen gjennom sine markedsføringstiltak – ville selv den norske julen sett svært annerledes ut i dag.

Både Irving og Dickens utga begge fem julefortellinger, og begge to fremmet de tradisjonelle skikkene som nesten ble spist opp av tidens tann. Takket være en ukjent amerikansk forfatter, en anonym dikter og Dickens mesterverk kan vi i dag prise oss lykkelige over julenisse, juletre og julegleden.

 

Fra alle oss til alle dere: God jul!

 

 

-- annonse --