Helene Uri er i ferd med å avslutte en sakprosabok om språk og kjønn, og hun har travle dager i påsken. Som tilbringes delvis i byen og delvis på fjellet. Med pc i bagasjen. Og bøker. Selvsagt.
– Hvilken bok (eller bøker) tar du med deg i påsken?
– Jeg har selvsagt med meg Det Norske Akademis ordbok. Heldigvis har jeg den på telefonen (den hadde vært på tolv bind som papirutgave, men nettstedet naob.no er ikke så tungt).
Jennifer Egan: Manhattan Beach ligger allerede i bagen. Det gjør også den nye romanen til Naja Marie Aidt.
– Hvorfor akkurat disse?
– Det blir jobbing på meg, og jeg trenger en god ordbok, blant annet for å finne sitater i. Egan skal jeg lese foran peisen mens jeg drikker kakao. Aidt skal jeg lese uten kakao.
Skrivepåske
– Hvor tilbringes påsken?
– Delvis hjemme, delvis til fjells. Trolig mer foran PCen enn i skisporet.
– Blir det skrivepåske for deg?
– Ja, så til de grader!
Språk og kjønn
– Hva jobber du med nå – og når får vi se den i bokhandelen?
– Jeg er i avslutningsfasen (håper jeg) av en sakprosabok. Jeg skriver om språk og kjønn. Den første delen handler om hvordan kvinner og menn bruker språket forskjellig (for de gjør det, men kanskje på en annen måte enn vi tror). Den andre delen dreier seg om hvordan kvinner og menn blir omtalt ulikt i medier. Du vet, det finnes to kategorier forfattere: forfattere og kvinnelige forfattere.
– Hva var den siste virkelig gode boken du leste?
– Kanskje Toril Mois bok om Simone de Beauvoir?
