Tidslys

Helge Torvund (foto: Torstein Lillevik)

Lyrisk: Helge Torvund ute med ny diktsamling.

I februar fikk vi atter glede av en ny diktsamling fra jærbuhøvdingen Helge Torvund. Tidslys har han kalt årets samling som utkommer to år etter den populære og kritikerroste suksessen Alt brenner.

Tidslys er kanskje ikke like eruptiv som forgjengeren, men her er likevel mye å la tankene nyte – eller feste seg ved. Torvund dikter fra et skarpt, samtidig mildt, øye for tilværelsens små nyanser og detaljer. Slik kaster han ømt lys over livet.

Samlinga har sågar også fått sin egen gilde hjemmeside.

Kritikken har også denne gang vært god. Sindre Ekrheim i Dag og Tid skriver: – Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle og vers som dette, «å kunne letta / og la tyngda falla». Endre Ruset i Dagbladet er mer forbeholden, men også Ruset framhever at samlinga inneholder mange sterke dikt: Torvunds forfatterskap har en tydelig poetikk fundert på raushet og nærleik, der poeten er tilstede med øyne og ører i naturen.

Fra samlinga henter vi to dikt. Det ene varsomt, det andre håpefullt – med fargerikt humør.

 

I KVELDSLYSET

Då eg vaska opp dei store vinglasa

gnikka eg dei med såpevatn

 

og då laga dei ein vedvarande gråsvart lyd

som ein litt ukjent kråkefugl som held til

 

i kveldslyset i utkanten av

nokre mindre fiskarbygder på Island

 

der dei eldste sjøhusa

speglar seg i den gamle havflata

 

og angar av tauverk

og somrar

 

som under brygga

glir bort lik skuggen av ein stor fisk

 

***

 

EG GIR MEG OVER

Nokon hadde openbart

klart å lura verda der ute

til å tru at det var nokon vits

i å rigga til endå ein vår

 

Snøklokker strutta under trea

Krokus og påskelilje

 

var på veg opp hit med sine

totalt nyttelause kronbladhender

 

fylte av fargar og håp

Eg rista alvorleg på hovudet

 

men til sjuande og sist

så måtte eg le

 

***

 

 

Helge Torvund, Tidslys (Aschehoug, 2018)