Thorleif Dahls pris tildeles ifølge statuttene enten en forfatter eller en oversetter som benytter moderne riksmål eller bokmål i sitt arbeid med litteratur på høyt språklig nivå.
Årets prismottager oppfyller disse kriteriene til fulle, og i år er det ikke noe enten-eller. Thomas Lundbo er både en eminent oversetter og en særdeles språksikker forfatter med et meritterende originalt og mangfoldig forfatterskap.
Thorleif Dahls Pris ble opprettet i 1982 av stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek og Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Prisen består av en pengesum på NOK 100 000 og en statuett laget av kunstneren Merete Sejersted Bødtker.
Blant tidligere vinnere kan nevnes; Victoria Kielland, Tore Rem, Kaja Schjerven Mollerin, Jan Erik Vold, Liv Køltzow, Merethe Alfsen, Kai Skagen, Arne Ruste, Jan Kjærstad, Espen Stueland, Beate Vibe, Torstein Bugge Høverstad og Ingvar Ambjørnsen.
Årets jury består av Tom Lotherington (leder), Christine Amadou, Agnes Moxnes, Janneken Øverland og Kristin B. Aavitsland
Utdelingen av prisen vil foregå på et åpent arrangement på Målstova, Nasjonalbiblioteket torsdag 9. november kl. 18.00.
Juryen innstiller forfatter og oversetter Thomas Lundbo til Thorleif Dahls pris 2023.
Juryens innstilling:
Thorleif Dahls pris tildeles ifølge statuttene enten en forfatter eller en oversetter som benytter moderne riksmål eller bokmål i sitt arbeid med litteratur på høyt språklig nivå. Årets prismottager oppfyller disse kriteriene til fulle, og i år er det ikke noe enten-eller. Thomas Lundbo er både en eminent oversetter og en særdeles språksikker forfatter med et meritterende originalt og mangfoldig forfatterskap.
Som oversetter fra fransk har han aldeles uforferdet gitt seg i kast med språklig sett notorisk krevende forfattere som Raymond Queneau og Georges Perec, som begge var fremtredende skikkelser i avantgarde-miljøet OULIPO, i likhet for øvrig med lyrikeren Jacques Roubaud, som Lundbo også har gjendiktet to diktsamlinger av. Lundbo har vært en viktig bidragsyter til forlaget Oktobers gjendiktningsserie, og foruten Jacques Roubaud har han bidratt til å gjøre forfattere som Emmanuel Hocquard, James Sacré og Marc Cholodenko kjent for norske lesere. Alle disse representerer «den nye franske poesien» som er kjennetegnet av en teoretisk, i noen tilfeller matematisk, tilnærming til poesien, og de er gjendiktet med kyndighet og lydhørhet av Thomas Lundbo.
Alt i alt har Thomas Lundbo oversatt over 60 titler siden 1999, de aller fleste fra fransk, noen få også fra amerikansk-engelsk. Titlene omfatter diktsamlinger av franske samtidspoeter, filosofiske essays, barne- og ungdomslitteratur, tegneserier, krim og romaner – fra Balzac til Houellebecq. Gjennomsnittlig ca. tre boktitler i året, altså.
En oversetter er en forfatter med bundet mandat, men Thomas Lundbo er som sagt også forfatter på frihånd. Siden debuten i 2006 – med kortprosasamlingen Det som blir igjen – har han omtrent hvert fjerde år utgitt moderne prosa i bokform, som romaner, som en samling fortellinger eller i ett tilfelle som en klassisk essayistisk visdomsbok i tradisjonen fra Montaigne, Pascal og ikke minst La Bruyère.
Det som kjennetegner Thomas Lundbos forfatterskap, ved siden av det modne refleksjonsnivået og den suverene håndteringen av et moderne norsk litteraturspråk, det er overraskelsesmomentet. Han gjør alltid noe uventet. En personlig og modernisert norsk versjon av La Bruyères verk Les caractères fra 1688 var det neppe noen som ventet seg i 2014; ikke desto mindre var det det Thomas Lundbo leverte det året, og ble nominert til Brageprisen for. Karakterer er hans litterære hovedverk, så langt.
Ingen vet hvor haren hopper, og det samme gjelder forfatteren Thomas Lundbo. Han er ikke den som skriver samme bok to ganger. Når han begynner på en fortelling, kan ingen ane hvor den vil ende, og lenge før den ender, vil fortellingen ha vært gjennom flere overraskende vendinger og logiske avbrudd. Som hovedregel skriver han ren fiksjon ut av egen fantasi og fabuleringsevne, men også denne regelen kan han tillate seg å bryte, som for eksempel når han i en av fortellingene i boken Synkere og svevere legger handlingen til en strekning langs fylkesveien fra Horten og Borre til Åsgårdstrand, der han på grunn av egen oppvekst er lommekjent, og ganske særlig når han bygger på sin egen karriere som vokalist i et rockeband med lokal forankring samme sted, slik han gjør i romanen Lyden av et liv.
Thomas Lundbos hittil siste bok, Den som jubler sist, er en satirisk og mildt metafysisk roman om det norske jernbanevesenets forsøk på å korte reisetiden mellom to stasjoner ned til null. Mer skal ikke røpes av handlingen. Boken har fått strålende mottagelse i pressen og sies å være første bind i den planlagte serien Siste nytt før sammenbruddet.
Juryen setter sin lit til at det blir mange bind.
