Ukens forfatter Stian Johansen liker novellene til Ingvild H. Rishøi veldig mye bedre enn novellene til nobelprisvinner Kazuo Ishiguro. Selv er han klar med sin første roman.
Stian Johansen er 41 år gammel. Han debuterte i 2014 med dikt- og prosaboken Jeff Tweedy, liksom. Har også gitt ut diktboken Feltet. I knehasene til Skien og Porsgrunn siden 1981 i 2015. Nå er han aktuell med romanen Norge og døden på Aschehoug forlag.
Kort om boken:
Romanen dreier om Tulla som jobba som taus i Trøndelag på 30- og 40-tallet, via industrien på Herøya, Porsgrunn, hvor mannen hennes får jobb i 1960, til Radiumhospitalet i 2010 hvor hun skal dø. Noen ganger i uka kommer barnebarnet på besøk. En mann som kan reise hvor han vil og jobbe med det han vil.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
I motsetning til mine foregående bøker var ikke dette en idé som plutselig slo ned og som funka, derimot en idé som jeg har tenkt på i 
ti år omtrent, og som jeg var rimelig sikker på at jeg ville skrive en dag. Hvorfor jeg begynte på den først i 2013, dreier seg antagelig om at jeg mista mine to siste besteforeldre, at forskjellene mellom de ulike generasjonene i Norge de siste hundre årene trigga noe – mine oldefedre dro over havet for å skaffe et bedre liv til familiene sine, mine trønderske besteforeldre dro til industrien i Porsgrunn – kaia til Hydro var godt nok Amerika – mens jeg selv dro til Tanzania hvor jeg skrev førsteutkastet til Norge og døden, slett ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg kunne. Det som førte til at prosjektet begynte å gjære for så mange år siden, var nok at jeg plutselig skjønte spennet mellom de som gikk foran og meg, for eksempel det at min bestefar dro i forveien til Porsgrunn og at familien hans først kom etter to år seinere da han hadde fått skaffa dem et hjem.
Tre favoritter:
Magnhild Haalke: Åkfestet. Roman fra et trøndersk bygdemiljø, utgitt 1936. Stor i samtida, glemt i dag. Inspirerende i skrivinga av Norge og døden.
Aasne Linnestå: Stanislaw. Kultdikt fra 2002. Hadde kanskje ikke skrevet Jeff Tweedy, liksom om det ikke var for denne showboka.
Geir Gulliksen: Om tyngde og letthet. Utgitt 1998. Leste den nok en gang i høst. Kanskje den beste diktboka jeg har lest.
Uslipt diamant:
Kristin Storrusten: Barsel. Frisk, frekk og freidig diktbok fra 2017.
Sist leste bok:
Vidar Kvalshaug: Blodbøksommer. Leser nesten bare noveller for tida. Vidars beste, av de jeg har lest. Svært høyt nivå. Setningen «Nå har hun brukt opp drømmene sine» førte til at jeg umiddelbart skrev en novelle kalt «Flytteeskene».
Hvordan jobber du?
Leser hele tida, overalt, gjerne i kassekø. Blir trigga av et ord eller en halv setning som jeg leser, hører eller overhører, noterer dette ned og neste gang jeg har tid så skriver jeg rundt disse orda. For tida skriver jeg på Porsgrunn bibliotek, Skien bibliotek og hjemme. Har en skrivedag i uka, pluss at jeg hele tida forsøker å få til noen timer på seine kvelder/tidlige morgener, det lykkes jeg greit med i perioder. En sjelden gang får jeg til å reise bort en uke. Ellers så durer og går det i hodet hele tida, jeg er aldri tom.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Madame Bovary. Jeg misunner alle de unge, lesesultne, som ennå ikke har truffet Raskolnikov, Marlow, Josef K., Anna K., Henry Chinaski, Arturo Bandini osv. for første gang.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Jeg er fan av Jon Fosses romaner, ikke minst trilogien han mottok Nordisk råds litteraturpris for. Da jeg leste nobelprisvinneren Kazuo Ishiguros noveller i høst samtidig som jeg leste Ingvild H. Rishøis bøker om igjen, tenkte jeg at dette var klasseforskjell fordel Oslo øst.
Hvis du var kulturminister for en dag?
Da ville jeg snakka høyt om boklov, innkjøpsordninga, kunstnerstipendene og ikke minst folkebibliotekene.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Fest.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Dust of Daylight. Norsk nettsted som skriver om americana og omegn.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Jeg liker svært mye bedre å snakke og spise enn å sporte, særlig enn å sporte oppover, dessuten har jeg allerede hatt en lang middag med Linn Ullmann i forbindelse med et arrangement på Litteraturhuset i Skien, og det gjentar jeg gjerne, særlig i Central Park.
Les også: Vil stenge Helleland ute
(Foto: Kai Hansen)
