Luke 22: Humor har blitt hans varemerke, og gjennom dette har han gitt nytt liv til eldre fotografier.
Sigmund Falch arbeider i NRK, og har også virket som regissør og manusforfatter. Falch har stått bak flere tv- og radioserier hvor humor har stått sentralt, og humor var også tema da han debuterte i 2008 med Ho peika på Ceylon og viste en pupp.
Denne høsten er Falch aktuell med Den slemmaste dokka i Drammen, og her benytter han seg av samme humorgrep som i foregående bøker: Gamle og spesielle fotografier hentes frem med en morsom fototekst til. Boken er den åttende i denne humorserien.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg i år?
Jonathan Littells «De velvillige». Boken er ubehagelig på mange plan, og sitter fortsatt litt i kroppen. Den gjør vel akkurat det den er ment å gjøre – får en stakkars leser til å stille seg spørsmålet om en selv under gitte forhold ville handlet annerledes enn SS-monsteret «Maximillian Auge». Man vil gjerne svare et bastant nei, men den lille tvilen som blir værende er ikke lett å riste av seg.
Hva har du planer om å lese i julen?
B.J. Novaks «One More Thing og M.R. Careys «The Girl With All the Gifts». Og hvis det ikke kommer snø og det blir langrennsforhold kaster jeg meg over Jorge Luis Borges`»Samlede fiksjoner».
Hvilke tre bøker av året anbefaler du?
Bjarte Arneson: «Historien om enten Jørn eller Torgeir Bråten».
Nic Pizzolatto: «Galveston».
Marlen Ferrer: «De bortkomne»
(Hovedfoto: Berit Roald)
