DAGENS SOMMERGJEST: Forlegger Veronica Melå mener det er på tide at også nordnorske forfattere og aktører får kort vei til beslutningstakerne.
– Hvor tilbringer du ferien?
– «Ferien» tilbringes hjemme i nord i år. Et helt latterlig oppussingsprosjekt av vårt hundre år gamle hus (som selvsagt begynte med et lett «skal bare etterisolere litt») har bundet både tid og kapital, for å si det sånn.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Med (små) unger bør en god ferie inneholde sol, venner og familie som også har barn, det gir i alle fall en teoretisk mulighet for hvileskjær. Og bøker. Masse bøker. Jeg har aldri lest så mange bøker i en tre uker lang sommerferie som da jeg hadde en prolaps for et par år siden. Kunne ikke (å, nei!) være med på alle turer i basseng og sklier, og leste i ett strekk. Var i komplett harmoni etter denne ferien. Mannen min derimot, var forholdsvis sliten.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Det er fristende å si at en av våre fire høstutgivelser er der. Mulig at en forleggers blod, svette og tårer gjør meg inhabil og emosjonell. Men det er lenge siden jeg har grått på slutten av en biografi, slik jeg gjorde når jeg jobbet med manuset om Jack Berntsen.
– Jeg har en bunke nordnorsk klar for sommeren: Laila Stien, Anne Helene Guddal, Kathrine Nedrejord, Mikkel Bugge, Sigbjørn Skåden, Caroline Kaspara Palonen – men også Tharaniga Rajahs Det er lenge til skumring. Gleder meg også til å lese Serotonin og mer Jón Kalman Stefánsson.
– Bøker på papir, på brett eller på øret?
– Papir. Når jeg går tur eller jobber i hagen fortrekker jeg podkast og radio på øret. Har aldri blitt glad i bøker på skjerm. Med unger på bilferie er lydbok gull.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Gode salater, tapas og tørr hvitvin. Eller grillmat, øl og akevitt.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Til middag ville jeg hatt et knippe gode forleggere og redaktører, og stilt alle spørsmålene en ny og uerfaren forlegger har. Til nachspielet gjerne Åsne Seierstad, Morten Strøksnes, Linn Ullmann, Marta Breen og Vigdis Hjorth for en prat om man bør, og så fall hvordan, tøyle skjønnlitterære fristelser i «virkelighetslitteratur». Det ville nok blitt et livlig lag.
Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Alle forfatterne, som alltid får for lite for jobben de gjør.
– … og hvem ville du gitt en neve brennesle?
– De som ikke leser med begrunnelse i at «bøker er for dyre». Men den slags shaming er vel ikke helt politisk korrekt? Jeg gjør det likevel: Uten de virkemidlene som legges inn i norsk kultur- og litteraturliv ville vi vært fattige som mennesker, med langt færre bøker å velge mellom. Som forlegger, artist, forfatter eller produsent har man nok noen ganger lyst til å brøle dette ut til mennesker som ikke begriper hvor bortskjemte og priviligerte vi er. Men det gjør man jo ikke. Man nikker og smiler.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Hahaha. Jeg ville flyttet Kulturrådet med alle ansatte til Harstad eller Tromsø. Så kunne alle nordnorske kulturaktører ha kort vei til beslutningstakere og folk fra Oslo kunne tatt fly eller tog og buss i et døgn hver gang de måtte i et møte med en rådgiver eller saksbehandler.
– BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?
– Elling, kanskje?
– Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?
– «Æ finn ikkje ro på stedet hvil» (fra Kristian Kristiansen), ble foreslått av en venninne som påstår at hun er i ferd med å sy dette låtsitatet som geriljabroderi til meg. Hun er sikkert inne på noe.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
– «Ville du anbefalt flere å starte forlag?»
