Kjartan Fløgstad mislikte Forfatterforeningens unnskyldning til de Æresrett-dømte. Nå melder han seg ut etter 50 år som medlem.
Det ble høy temperatur under helgens årsmøte i Forfatterforeningen, da Kjartan Fløgstad tok opp foreningens unnskyldning til de Æresrett-dømte:
– Dette var en sak jeg ikke likte, og den er viktig for meg både politisk, organisatorisk og personlig. Summen av det har ført til at jeg trekker meg ut av foreningen, sa Kjartan Fløgstad, som anklager styret i Den norske Forfatterforening for historieløshet. Etter 50 år melder han seg ut av foreningen.
Saken Fløgstad siktet til utspant seg under åpningen av DnFs 125-årsmarkering på Grand Hotel i fjor. Da ba Forfatterforeningen om unnskyldning til 17 forfattere man mente ble urettmessig dømt av sine egne kolleger etter krigen.
– En folkeopplysningsseanse
Et panel ledet av tidligere DnF-leder Thorvald Steen presenterte da «uhyrlighetene som fant sted i DnF etter annen verdenskrig». I panelet satt Petter Normann Waage, Dag Solhjell, Cato Schiøtz og Jan Erik Vold. Til stede i salen var en rekke etterkommere og slektninger av de 17.
– Dette er en folkeopplysningsseanse, sa Thorvald Steen, før det ble gitt en rystende innføring i hvor vilkårlig og urimelig den såkalte «Æresretten» rammet gode kolleger. Mange ble ødelagt for livet av å bli fradømt æren av sin egen forening og av egne kolleger.
Advokat Cato Schiøtz gjennomgikk mange av de særdeles tvilsomme og høyst beklagelige juridiske svakhetene ved «Æresretten». Rettssikkerheten til de anklagede sviktet på alle punkter. Petter Normann Waage, som har skrevet den store Bjerke-biografien, fortalte hvordan antinazistene André Bjerke og hans far Ejlert Bjerke ble dømt for å ha oversatt et 1800-talls-epos som utkom på et NS-vennlig forlag. Jan Erik Vold trakk frem noen av lyrikerne som urettmessig ble felt av «Æresretten». Bjerke er nevnt, Herman Wildenvey en annen som ble «dømt». Vold leste utdrag fra flere av Wildenveys klare antinazistiske dikt.
Tap av ære
Etter krigen oppfordret Hjemmefronten alle kunstnerorganisasjoner til «å slette av foreningens medlemslister enhver person som ved direkte samarbeid med okkupasjonsmakt eller nazister har forrådt Norges sak.» I tillegg til det rettslige landssvikoppgjøret ble altså kunstnerorganisasjonene oppfordret til et oppgjør med såkalt unasjonalt virke. I likhet med andre kunstnerorganisasjoner opprettet DnF en intern «Æresrett». Dette var et utvalg bestående av seks personer, nedsatt av Alex Brinchmann, som den gang var leder i Forfatterforeningen. Medlemmer som hadde vært med i NS ble ekskludert. I tillegg ble det gjort en rekke andre avgjørelser på svært sviktende grunnlag.
Dag Solhjell, som sammen med Hans Fredrik Dahl skrev Men viktigst er æren. Oppgjøret blant kunstnerne etter 1945, redegjorde for det historiske bakteppet. 33 ble dømt av DnFs «Æresrett». I tillegg til foreningens NS-medlemmer, som ble ekskludert, rammet «Æresretten» også 17 forfattere: Per Arneberg, Stein Balstad, André Bjerke, Ejlert Bjerke, Johan Bojer, Waldemar Brøgger, Theodor Dahl, Audun Hierman, Trygve Hjort Johansen, John Klepzig, Alf Larsen, Georg Wasmuth Sejersted, Olav Sletto, Ragnar Solberg, Harald Thaulow, Thorvald Tu og Herman Wildenvey.
Ikke bare ble de idømt bøter og nektet å utgi egne bøker i en gitt tidsperiode, men de fikk også en straff som betød vel så mye: tap av ære.
– Forfatterforeningen gjorde urett
DnF-leder Heidi Marie Krizniks unnskyldning under fjorårets møte var uforbeholden:
– Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette Æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger. På vegne av Forfatterforeningen, vil jeg si unnskyld for den måten Forfatterforeningen, gjennom «Æresretten», behandlet disse forfatterne etter krigen. Jeg beklager de avgjørelsene som ble gjort ut fra sviktende skjønn og på feil grunnlag. Dessverre kommer denne unnskyldningen seint, men Forfatterforeningen vil med denne unnskyldningen vise, gjenlevende og etterlatte, at vi ser den uretten som ble gjort, sa Heidi Marie Kriznik under fjorårets seanse..
Kritisk til beklagelsen
Tilbake til årets opptrinn på Bristol:
– Nå var det på tide å sette foten ned, sier forfatteren Kjartan Fløgstad til Klassekampen.
Han har lenge vært kritisk til beklagelsen Forfatterforeningen kom med i fjor. Særlig har unnskyldningen til poeten Alf Larsen, som døde i 1967, vært omstridt fordi han inntok antisemittiske holdninger.
I sitt skarpe innlegg under helgens møte i Forfatterforeningen sa Fløgstad at Forfatterforeningens vedtak var fattet på «sterkt sviktende grunnlag» og viste «manglende respekt for historien».
Leder i Forfatterforeningen, Heid Marie Kriznik, forsvarte fjorårets vedtak fra talerstolen og fikk støtte fra flere forfattere. Ingen tok ordet for å støtte Fløgstad, som i sin sluttreplikk erklærte at han meldte seg ut av foreningen.
– Skal kjempe for ytringsfriheten
Til Klassekampen forteller Fløgstad at han sammen med Espen Søbye og Tore Rem, har gjort en gjennomgang av æresrettssakene som var i etterkant av andre verdenskrig og at de har skrevet en kronikk hvor de hevder at Forfatterforeningen glemte sakens realiteter da de skulle beklage. Denne kritikken har Forfatterforeningen ikke villet publisere på sine nettsider, ifølge Fløgstad.
Leder i Forfatterforeningen, Heidi Marie Kriznik, beklager at Fløgstad melder seg ut og synes det er leit at han føler seg dårlig ivaretatt. Til Klassekampen medgir hun også at Forfatterforeningen kunne gjort mer for å få fram perspektivene til Kjartan Fløgstad.
– Har ikke kontaktet oss
Edvard Hoem forfattet umiddelbart et skriv til Forfatterforeningens styre, hvor han tar til orde for å nedsette en granskningskomité rundt Æresrettens arbeid og håndteringen av dette:
– Hvis det er sant at Kjartan Fløgstad ikke har sluppet til på Forfatterforeningens egne nettsider med sine synspunkter, er det problematisk. Vi er en forening som skal kjempe for ytringsfriheten.
Til VG understreker Kriznk at Kjartan Fløgstad ikke har kontaktet DnF for å få publisert meninger på deres hjemmeside.
– Han har ikke kontaktet oss i det hele tatt. Men jeg tar selvkritikk på at jeg kanskje burde ha spurt ham, sier Kriznik.
(Foto: Kai Hansen, Litteraturhuset i Skien)
