Flaggtale

Lyrisk: Varsleren Dan Andersen

Dan Andersen skriver i år dikt om norsk fremmedgjøring. Da jeg slo boken igjen ble jeg sittende i en følelse av dyp uro. Samlingen Flaggtale er aktuell og inderlig dikterkunst.

FlaggtaleDet er nå seks år siden Dan Aleksander Andersen (f. 1982) – til daglig redaktør for skjønnlitteratur hos Cappelen Damm – debuterte med samlingen Evighetsarbeid. Årets Flaggtale er hans fjerde bok. Helt siden debuten har Andersen vært en av kritikerkorpsets favoritter, noe som befestes med årets utgivelse.

Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv skriver at diktene tar oss inn i samtiden: «Dan Andersens dikt har et sterkt preg av å være ferskvare, uten at dette betyr at de har kort holdbarhet. Flaggtale er trolig årets mest folkelige og dagsaktuelle diktsamling.»

«En god dag»

Dan AndersenDen svenske lyrikeren Ulf Eriksson skriver en bred omtale i tidsskriftet Vagant: «På 128 sidor disponerade i åtta avdelningar prövar Andersen ett rikt register av tonfall och stilar utan att helheten känns splittrad. Genomgående talar ett subjekt – ibland kollektivt, ibland individualiserat – som försäkrar oss olika saker: nationens värde, arbetets värde, kärleken till hustrun, den lyckade dagens förträfflighet, oron över barnen, det besvär immigranter orsakar, tomheten i den materialistiska strävan. Det är ibland roligt, ofta provocerande, några gånger direkt skrämmande.»

Hele Ulf Erikssons omtale av boka kan du lese her.

Det er vanskelig å hente ut kun ett dikt av denne poetiske understrømmen av ei bok. Vi forsøker oss likevel med et utdrag fra avsnittet «En god dag». Måtte mange finne veien til denne viktige boka.

Et tilbakeblikk: Vi starter familie

En verden i verden, årstidene kommer

først regn, så sol, og ungene ser opp fra stellebordet

med en slags bevissthet Jeg gir deg en bil

for at du lettere skal kunne gjøre ærender Årstidene

kommer, årstidene går: Først regn i måneder, gjelden,

så sol, nedbetalingen, og ungene gror til

Vi flytter til et bedre strøk, mindre hus, så et større

i samme område, ungene gror til

Vi høster ordene deres, og i begynnelsen

er selv det meningsløse til å forstå

som den største takknemlighet

Ungene gror til

De roper opp til oss og ber om hjelp

som om vi er guddommer, og iblant

får selv gudene hvile, iblant,

i øyeblikkene hvor nye verdener oppstår

elsker vi som guddommer

Vi smiler til hverandre over pliktene,

ser ned igjennom dagligdagen

på en verden som bare ønsker fred

og tidvis kjenner vi hva menneskene kaller

ekte lykke

 

******

Dan Andersen, Flaggtale. Dikt (Tiden Norsk Forlag, 2016)
Foto: Pål Audestad
35 Delinger