LYRISK: Til glede for nye lesere. Torsdag mottok Gro Dahle Brages hederspris.
Overrekkelsen skjedde til stående applaus. Skulle bare mangle, finere og mer fargerik forfatter har vi ikke. I sin takketale nevnte Gro Dahle spesielt betydningen av innkjøpsordningen – ikke minst for sitt eget forfatterskap.
Uten innkjøpsordningen ville flere av hennes smale bøker neppe sett dagens lys.
Les: Hedersprisen til Gro Dahle
Toppet lyrikklista i 2016
For seks år siden meldte vi likevel at Gro lå helt øverst blant de mest solgte diktsamlingene det året. Vi leser med glede fra meldingen:
Bestselgerlisten for lyrikk i november viste at ved inngangen til advent var Gro Dahles Søster den mestselgende av årets diktsamlinger. Boka vil antagelig fortsette å selge godt også i juleinnspurten, for den passer utmerket som gavebok til en søster, til en sjelevenn – eller til alle som har ønsket seg en søster.
Er du en søster med bare brødre: «Brødre kan også være søstre. / For noen brødre/ kan være de beste søstrene som finnes.»
Gro Dahle (f.1962) skriver for liten som for stor. Hun er en av våre mest avholdte diktere, prisbelønnet med bl.a. Obstfelder-, Brage-, Kritikerprisen og i fjor Triztan Vindtorns poesipris. Da hun fikk sistnevnte, skrev juryen: Det er som om språket tar fyr mellom Gro Dahles hender, helt uavhengig av stort eller lite, høyt eller lavt. Og det er noe av styrken i dette forfatterskapet; like under den tilforlatelige umiddelbarheten, den liksom direkte talen, den lekende tonen, ligger et brådyp av stor kunnskap og stort alvor.
Man blir vekselvis glad og rørt av å lese Dahle. Det skal i alle fall svært mye til for ikke å la seg forfriske eller bli berørt av denne smått aparte og til fulle unike, ordkunstneren.
Jeg skulle være så snill
mot søsteren min,
bake muffins til henne,
hente enda et glass med vann,
snakke til henne
som om hun var den viktigste
i hele verden,
si til henne
at hun var den fineste søsteren
som finnes,
at jeg var heldig som hadde henne.
At hun var det beste som hadde hendt meg.
Jeg har plass til henne her
i armkroken min.
Hun kan sitte hvor hun vil i sofaen,
få den beste plassen ved bordet.
Det er bare å gå rett inn,
hun trenger ikke ta av seg på beina engang.
Hei, skal jeg si, når hun kommer.
Så fint å se deg! Vil du ha saft?
Og sannelig er vi ikke tvunget til å ta med ett til:
Jeg kjenner på kinnet hennes,
om det er like mykt, like glatt
som det virker.
Og det er det,
nesten.
Det er aske i lufta.
Og vinden har blåst ned fire trær.
Det lukter stille og grønt.
Lukter som en dag uten betenkeligheter.
Og søsteren min ler
nesten slik som en hest.
***
Gro Dahle, Søster – Dikt (Cappelen Damm, 2016)
Les også: Gro Dahle om skjulte følelser, BokPod med Hallgeir Opedal
