– Ferie er kreps, krim og Pepsi Max

PLUSS OG MINUS: Leder av forlagshuset i vestfold, Myriam H. Bjerkli, synes innkjøpsordningen er uforutsigbar og ønsker anonymisering av manus før de blir vurdert for innkjøp. Foto: Frode Eie Larsen.

DAGENS SOMMERGEJST: Forfatter og sjef i LIV Forlag, Myriam Bjerkli, synes det er vanskelig å være stolt av å være norsk akkurat nå. Og det er ikke bøkenes skyld.

– Hvor tilbringer du ferien?

– Mesteparten av juli kommer jeg til å være i Spania, i en leilighet med utsikt over Middelhavet. Etter en hektisk Litteraturfestivalhelg i slutten av juni, skal det bli deilig med noen uker med mye fri.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– Venner og familie, god mat og vin, fleksibel skrivetid og mange bøker. Og selvfølgelig helst en passe dose med sol og varme.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Ekko av en venn, den nye Elling-boka av en forfatter alle har hørt om, og De uskyldige av Kristine Grav Hardeberg, en forfatter langt flere burde ha hørt om. I tillegg har jeg latt meg fascinere av to litt annerledes krimbøker, Kjærlighetens Antarktis av Sarah Strindberg og Alt er mitt av Ruth Lillegraven, jeg liker at noen utfordrer og utvider sjangeren, slik som de to gjør. De tre øverste i feriebunken er også krimbøker. Røykteppe av Horst og Enger, Den som elsker deg høyt av Kristin Storli Henningsen og Iskald av Agnes Matre. Heldigvis leser jeg fort, slik at det forhåpentligvis blir litt tid til å fullføre min egen bok også …

– Bøker på papir, på brett eller på øret?

– Hjemme leser jeg på papir, på fly og stranden blir det ofte brett. Lydbøker har jeg ikke helt greit å venne meg til, men jeg jobber med saken.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Rikelig med sjøkreps og krabbe, gjerne også sashimi / sushi. Iskald Cava eller Chablis. Og alltid, minst en flaske med Pepsi Max. Men det aller viktigste er likevel hvem som sitter rundt bordet, ikke hva som er oppå det …

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– De jeg ser opp til har alle såpass viktige jobber at de burde bruke tiden sin på helt andre ting enn å spise middag med meg, og som ansiktsblind er vanlig nettverksbygging en utfordring. Derfor ville jeg heller invitert alle de vennene jeg har hatt altfor liten tid sammen med i løpet av våren. (Kan jeg sende regningen til Bok365?)

– Nei. Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Alle de nesten usynlige, men like fullt dyktige forfatterne, som selger og tjener langt mindre enn de fortjener, men som likevel ikke gir seg. Og de av bokhandlerne som tør å se litt utenfor allfarvei og gir dem en sjanse til å bli synliggjort.

– … og hvem ville du gitt en neve brennesle?

– Tja, det er ingen i bokbransjen jeg ønsker vondt. Men regjeringen som bruker tre millioner på å sende ut familier uten å ha klargjort at noen kan ta ansvaret for dem, uten å bry seg om at de er syke, at noen av dem fremdeles er barn og aldri har vært i landet vi sender dem til … Det er vanskelig å være stolt av å være norsk for tiden.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Jeg ville reversert forlagenes mulighet til å eie bokhandlerkjeder, og så ville jeg sørget for at alle manus som blir oppmeldt til innkjøpsordningen blir vurdert anonymt, uten at de som leser vet verken forfatter, redaktør eller forlag. Rett og slett prøvd å gjøre verden for småforlag og mer ukjente forfattere litt mer rettferdig.

– BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?

– Jeg tror det må bli Elling, skjønt egoet hans hadde neppe hatt godt av det.

– Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?

– Tja, jeg vil nok heller leve videre gjennom bøkene og barna mine, enn via en biografi.  Dessuten, i dag lever jeg et ganske alminnelig og fint, men litterært kjedelig liv, så sannheten måtte vært spritet veldig opp for å gjøre den lesverdig. Hennes løgnaktige indre, kanskje?

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

– Det er vel her jeg burde benytte sjansen til å reklamere for bøkene mine, Lille linerle og Stella Polaris? Så hvorfor skriver jeg domestic noir istedenfor «vanlig» krim? Fordi jeg synes det er langt mer spennende å skrive om dramaer som skjer innenfor husets fire vegger, enn gale seriemordere på jakt rundt omkring i verden. Visste du at det er mange tusen kvinner som lever med voldsalarm akkurat nå?  Det betyr at det er mange tusen historier som bare venter på å bli skrevet.

 

 

 

79 Shares