- Konkurranse er gøy og innovasjon er viktig. Jubilant John Tørres Thuv om bransjen og om ferden fra kiosk i Saltdalshytte til Sverre Fehns forlagskatedral.
– For å begynne med sportsspørsmålet: Hvordan føles det?
– Jeg har ingen grunn til å klage. Jeg er i live og i noenlunde god form, jeg er privilegert med familie, gode venner og fantastiske kollegaer, sier John Tørres Thuv – sommerbrun og uthvilt i hvit skjorte, med et duggfriskt glass hvitvin på bordet foran seg. Slett ikke feit, men faretruende nær femti.
– Man bør kanskje være såpass gammel for å lede et snart hundre år gammelt forlagshus?
– Tja, man sier vel at den største kvaliteten man har som 50-åring er nettopp erfaring, sier Thuv lattermildt.
Thuv vs Snørtevold
Stedsvalget vårt, en uteservering ved Alexander Kiellands plass, førte umiddelbart til en viss vaktsomhet hos Gyldendals konsernsjef og femtiårsjubilant John Tørres Thuv.
– Er det tilfeldig at du valgte dette stedet? Var det på grunn av Jacob?
«Hæh?» var den umiddelbare responsen hos intervjueren, før mynten etter hvert falt på plass: Vi snakker om Alexander Kielland – en av Gyldendals «fire store», sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Jonas Lie – og Jacob, Kiellands aller siste roman. Sentralt i denne: Oppkomlingen Tørres Snørtevold, den fattige fiskergutten som reiser inn fra landsbygda for å slå seg opp i byen og få sin søte hevn over konsul Krøger og eliten i hovedstaden.
Høystemte og nystemte
Men, nei, det er et tilfeldig sammentreff at Tørres møter Tørres på forfatterens egen plass, selv om det er fristende å drible ballen videre etter en slik lissepasning. At den entusiastiske, unge kioskeieren bra Bodø skulle ende opp som toppsjef i ærverdige Gyldendal – hvem ville trodd det? Dette har jo vært en jobb for høystemte og nystemte litterater – bergensere, bergensere og enda flere bergensere. Ispedd en rogalending og en sunnmøring. Etter en størrelse fra Brattvåg med to settere og sort belte i Garborg, fulgte altså en nordnorsk kremmer med en finsk lapphund og sort belte i salg av aviser, blader, bøker og videokassetter i Narvesen.
– Det var ikke planen at jeg skulle havne der, i sløret av alle disse litteratene. Prosessen startet egentlig da Geir Mork flagget sin avgang to år tidligere – og litt tidligere enn hva jeg hadde ventet. Underveis i prosessen vokste det frem en tanke om at dette var noe jeg kunne få til, og etter hvert hadde veldig lyst til, men med et oppdrag som jeg hadde stor respekt for, sier Thuv.
Videokongen i Rønvika
21 år gammel ble den energiske, unge Thuv kommisjonær for en Narvesen-kiosk i Rønvika i Bodø.
– Kiosken var en gammel Saltdalshytte, men jeg drev den som om det var et supermarked. Det skulle være umulig å kjøre forbi, forteller Thuv.
Surfende på kundefokus og videobølgen ble Saltdalshytta til pur unge John Tørres Thuv kåret til Årets Narvesenkiosk allerede første driftsår, og han ble kåret til årets videoforhandler. Han var i siget. Snart drev han tre Narvesen-kiosker i Bodø. Deretter ble han satt til å bygge opp en hjemmeunderholdningskjede i Narvesen med RAM & ROM i Nordre gate i Trondheim som første butikk, før han ble hentet inn til Narvesens regionskontor – først som driftskonsulent, og deretter som regionsjef med ansvar for 72 butikker fra Saltfjellet og nordover, og ditto reisevirksomhet. Da hadde han ikke rukket å bli mer enn 27 år gammel.
Ved årtusenskiftet gikk ferden til ARK, som Thuv var sentral i å bygge opp og hvor han også var administrerende direktør fra 2008 og ut 2015.
– Jeg mener ARK er en av bokhandelkjeden i verden som har klart å utnytte de digitale mulighetene best, sier Thuv.
Dette materialiserer seg i vekst, omsetningstall og suksess på mange plattformer. Og i et ARK-venn-program med 1,3 millioner medlemmer. Det er vel kun bank, Norgesgruppens Trumf-program, og et par andre som kan skilte med slike antall.
Frie mennesker
– Norge er et lite land og norsk er et lite språk. Rammebetingelsene har vært og er fortsatt sentrale for bransjen og vår evne til å levere på viktige samfunnsoppdrag. Men vi lever til syvende og sist av at vi er relevante for kundene og leserne. I en bransje med sterk konkurranse og i økende grad også fra globale aktører er det avgjørende viktig at vi er innovative og sørger for å utvikle oss.
Thuv og Gyldendal har i hvert fall ikke kunnet klage på konkurransen de siste par årene. Petter Stordalens Strawberry-forlag har i tur og orden rappet forlagets bestselgende forfatter Jørn Lier Horst, hentet inn suksess-sakprosaredaktør Ingrid Ryvarden og tatt et jafs av Rettsdata – et av husets mest lukrative virksomheter. Slikt gleder neppe en konsernsjef?
– Aller først: La det ikke være noen tvil om at det forlaget som skal gjøre den beste jobben for forfattere og samarbeidspartnere og som skal være det mest spennende stedet å arbeide er Gyldendal. Når det er sagt: Jo, jeg er glad for konkurransen. Vi blir bedre av det.
– Det er «det riktige» svaret? På den andre siden av plassen, da det ble dorget etter Aschehoug-forfattere, ble det vel kontret med at Strawberry heller burde bygge opp sin egen stall?
– Min måte å se dette på, er at det må vi tåle. Forfattere er og skal være frie. Så får vi sørge at det er våre forlag og våre medarbeidere som kan faget best. Og når alt kommer til alt er det viktigste at historiene blir fortalt og utgitt, uansett forlag, og at de blir så gode som mulig.
– Det var da en usedvanlig sporty innstilling?
– Konkurranse er gøy, at det går bra med Gyldendal gjør det kanskje lettere å glede seg over andres suksess, sier han med et bredt smil.
En million lisenser
Thuv har sine ord i behold. Gyldendal-tallene har vært svært solide de siste årene. I et temmelig stillestående bokmarked maktet Gyldendal ASA å øke driftsinntektene med 3 prosent i fjor, og den samlede omsetningen i bokkonsernet beløp seg til 2,2 milliarder kroner.
Digitalt er forlaget i formidabel skikk: De digitale inntektene øker jevnt og trutt og utgjør nå en tredjedel av konsernets samlede inntekter. Bare i bokgruppe 8.0 «Digitale læremidler og øvrige digitale produkter», trillet det i fjor inn 211 809 000 kroner i Gyldendals kasse. Det gir Gyldendal større nettoomsetning enn de andre aktørene til sammen. Forlaget har nå én million digitale lisenser, fordelt på digitale læremidler i skolen, kompetanseverktøy for helsearbeidere og digitale rettskildeverktøy for jurister.
Nobelpris-rekord
Tidligere i uka kunne Gyldendal presentere en rikholdig høstliste, med gode forfatternavn som Lars Mytting og Zeshan Shakar, Helene Uri, Nordisk Råd-prisvinner Jonas Eika og nobelprisvinner Olga Tokarczuk, verdensnyhet fra Don De Lillo, Joacim Førsunds bok om Christine Kohts kamp for helsen og livet, og Åsa Linderborgs metoo-oppgjør.
– Det er veldig givende å følge prosessene i forlaget. Eksempelvis Zeshan Shakar som de siste ukene så til de grader har levert på de høye forventninger etter Tante Ulrikkes vei. Det har vært en stor glede å få Gul bok mellom hendene og oppleve den begeistrede og velfortjente mottakelsen boka har fått.
Før sommerferien kåret BOK365s lesere og jury Johan Harstads Max, Mischa og Tetoffensiven til tiårets beste norske roman. Med Olga Tokarczuk fikk Gyldendal sin 60. nobelprismottaker – og skal være det forlaget i verden med flest slike. Fjorårets mest solgte bok i Norge ble utgitt av forlagets sakprosaredaksjon: svenske Thomas Eriksons Omgitt av idioter. Og så skal vi slett ikke glemme fjorårets mest solgte barnebokserie Peppa Gris, som har trukket fulle hus på barnearrangementer hos Gyldendal.
Fra vugge til grav
– Dette er jo hva det grunnleggende handler om. Betydningen vi kan ha for mennesker gjennom hele livet. I disse dager begynner 60 000 seksåringer på sin første skoledag. En stor andel av dem har blitt lest til på sengen fra de var små, det har bidratt til fantasi og nysgjerrighet på livet, de har allerede lært litt om tall og bokstaver i barnehagen fra våre læremidler. Nå skal vi følge dem gjennom grunnskolen, vi skal være med dem gjennom utdanningen og jobblivet deres, og vi skal inspirere dem som mennesker til de går i graven – hvis vi er gode nok.
Konsernsjef Thuv får stjerner i blikket når tankestrømmen følger leserne fra døpefonten og frem til «Eg ser» toner ut over blomsterkransene og bårebukettene.
– Og vi skal gjøre det med de grunnleggende verdiene i behold, vi jobber i et større samfunnsperspektiv: som kunnskapsformidlere, som kanal for frie ytringer og offentlig debatt.
Kompetente og interessante
Selv den verste corona-perioden har Gyldendal ridd av med stil. ARK økte boksalget med 23 prosent i april – og Gyldendal opplevde en gedigen digital opptur. Salaby barnehage har hatt opptil 25 ganger så stor bruk som normalt i denne perioden. 2 millioner matematikkoppgaver daglig ble løst på Gyldendals digitale læremidler denne våren.
Men feiringen til jubilant John Tørres Thuv legger pandemien en demper på:
– Før coronaen slo inn var det planlagt en større tilstelning på Gyldendalhuset – en fin mulighet til å samle kollegaer, bransjefolk og andre. Slik blir det ikke, og det er jo synd. Noe av det som er så fabelaktig fint med å jobbe i denne bransjen, er jo alle de kompetente og interessante menneskene du får lov til å møte. Selv om konkurransen er beintøff, har vi mange felles målsettinger. I en kommersiell bransje er ikke det nødvendigvis gitt.
—
Sola trenger igjennom skydekket over Kiellands plass og kvikksølvet stiger brått.
– Om jeg vil flytte nordover igjen noen gang? Nei, slett ikke. Det har kanskje først og fremst med klimaet å gjøre.
Så da bærer det altså ikke tilbake til familieplassen i Tørresvika, oppkalt etter en navnebror som satte livet til der en gang på 1800-tallet. Det var ikke det kalde badevannet som tok knekken på hans navnebror. Det var et skipsforlis.
Gyldendal-skuta går neppe på noe snarlig skipbrudd:
– Jeg er imponert over hvordan organisasjonen på huset har utviklet endringskapasiteten. Jeg tror vi er godt rustet til å ivareta mulighetene som dukker opp de neste årene.
Forhåpentligvis har coronaen forlatt oss i god tid før neste store jubileum på huset, 4. juli 2025. Da runder Gyldendal hundre.
Du kan lese et lengre intervju med John Tørres Thuv i kommende utgave av Bok & samfunn.
