– Deler av bransjen gjør noen feilslutninger, som har vist seg vanskelige å avlive, sier Norli-sjef John Thomasgaard. Her er fem «myter» han ønsker å knuse.
– Vi må vel bare bli bedre på begge sider av bordet, og se mest på oss selv og litt mindre på andre. Det er Norli-sjef John Thomasgaards umiddelbare refleksjon etter denne ukas kritikk og frustrasjon fra småforlag mot bokhandlerkjeder.
– Vi må på vår side bli skarpere i vurdering og respons. Samtidig utvikle flere konsepter som kan synliggjøre og distribuere bredden kostnadseffektivt. Forlagene må bli skarpere på sine innsalg, hvorfor mener de denne boken vil slå an i markedet, og hvordan vil de skape nødvendig oppmerksomhet slik at det blir etterspørsel, sier Thomasgaard.
– Gjennom abonnement og sortiment tar vi inn mange bøker, men altså ikke i volum. Det er her mye av «konflikten» ligger, tror jeg. Utgiver vil selvfølgelig vi skal ta inn større volum av mere. Det kan vi ikke, sier Thomasgaard, som legger til at dørene ikke er stengt lokalt, selv om man har sagt nei til større inntak sentralt: – Den enkelte bokhandler i Norli har både rett og plikt til å ta inn utgivelser de tror på, men ikke i større volum enn de kan selge. Det er full frihet, med stort ansvar.
– Snur oss raskt
– Vi Norli gjør nettopp noe a det Gine Jonassen sier, vi differensierer mellom ulike butikktyper. Noe tas inn i alle butikker og noe tas inn i et mindre antall. Fra kjeden kjøper vi både store og små volumer. Så legges veldig mye av det som ikke kjøpes inn sentralt inn i fast sortiment i butikkene, slik at bøkene rebestilles ved salg. Dette er både gamle og nye bøker. Alle butikkene hos oss får «førsteeksemplar» av «alt*» som utgis gjennom litteraturabonnementene, slik at nesten alt er tilgjengelig for kunder som kommer innom og spør etter en ny bok. Norli har 100 prosent dekning på abonnement i sine butikker, understreker Thomasgaard. -Dermed ser vi raskt om det er noe vi ikke har kjøpt i volum som har etterspørsel. I så fall snur vi oss raskt rundt og tar inn et større volum. Det er arbeidskrevende og risikabelt å gjøre det slik, men for oss er dette et valg vi har gjort for å leve opp til vår strategi om «stort utvalg». Tidligere i år innførte vi også et inventar der vi på god plass viser de nyhetene som ikke er kjøpt inn i volum og lagt på bord/torg. Men kan glippe allikevel, vi rekker ikke over alt og vi tar feil.
Her er fem «myter» John Thomasgaard ønsker å avlive:
- «Hvis kjeden kjøper inn store volumer av bøker og legger disse på et torg/bord, så selger de mye»: Dette er den mest feilaktige gjengangeren, etter min mening. Mange av forlagene tror at volumeksponering av bøker automatisk fører til salg. Det skjer ikke. Denne oppfatningen hersker nok særlig blant de som aldri selv har stått i butikk og møtt kundene. De fleste kundene er nokså målbevisste og har konkrete spørsmål.
- «Bare de største bestselgerne eksponeres i butikkene» Dette er helt feil. Vi har normalt 40-50 ulike titler eksponert per bord/torg. Av disse peker vi i kjeden på ¾ som volumtitler vi må ha mer enn én av grunnet etterspørsel og avtaler med forlag. Butikkene står fritt til å fronte noen andre titler i tillegg på disse bordene/torgene. Vi styrer delvis 4-6 bord/torg med bøker.
- «Paller med Nesbø» Disse pallene finnes ikke. Det er en liten håndfull titler i løpet av året som masse-eksponeres. Men det er likevel gjerne 40 andre titler på samme bord.
- «Bredden blir stadig dårligere ivaretatt»: Innenfor nyheter så tas jo «alt» inn i alle butikker – blant annet all norsk skjønnlitteratur – gjennom litteraturabonnementene. Innenfor backlist er det større variasjoner, men i de større butikkene er det 10 000 til 20 000 forskjellige titler. I Ugata og de aller største er det enda flere. Dette er vi i ferd med å øke ytterligere, ved at vi også bruker disse store butikkene som fremskutte lager for netthandel. Vi skal øke bredden betydelig i disse, men vi har ikke satt et konkret måltall enda. Kanskje 50 000 titler er neste mål. I tillegg kommer nettbokhandel, med både tittelbredde og betydelig omsetningsøkning.
- «Aschehoug henter ut penger av Norli og Norli tar inn flere av eierforlagets bøker» Aschehoug eier 49 prosent av Norli, og har følgelig ingen styring på våre disposisjoner. Det ville jo aldri ledelsen i Norli eller den andre store eieren godtatt. Norli har ikke delt ut utbytte eller liknende siden år 2000, så vidt jeg vet. Og Aschehoug tilførte betydelig med kapital da det var krise i 2008/09. De har ikke fått igjen noen av disse pengene ennå. Norlis resultater har vært beskjedne og så vidt positive siden 2013. Alt av ressurser har vært investert i å utvikle Norli for fremtiden. Kan hende vi begynner å høste noen frukter av det i tiden som kommer. Men Aschehoug har definitivt ikke vært grådige på egne vegne. Vi kjøper cirka 10 prosent av bøkene til Norli fra Aschehoug, det er helt tilsvarende Aschehougs andel generelt i markedet.
