Feiloppringning

Cindy Haug

Lyrisk: Cindy Haug

Oslo, sent sytti- & tidlig åttitall.

I en trekant ligger de brune kafeene Krølle Kro, i Uranienborgveien. Lorry, i Parkveien og Rosenborg kafé – i Rosenborggata (tverrgata til Bogstadveien).

I trekanten vanker mange av morgendagens diktere. Av kafeene er dessverre bare Lorry igjen.

Cindy HaugEn gjeng har faste møtetider og får derfor navnet Rosenborg-kretsen. Jan Kjærstad forteller: – Dette var en ansamling av unge, fremadstormende, utålmodige og høyrøstede forfatterspirer. Vi traff hverandre en gang i uken for å bygge, eller hisse, hverandre opp. Vi hadde først og fremst felles fiender.

De som møttes var Jo Eggen, Hanne Bramness, Torgeir Schjerven, Peter Serck, Cindy Haug, Ole Robert Sunde, Hans Herbjørnsrud, Kristin Hoel, Tron Jensen og andre. Meget ampert og meget inspirerende.

– Men det hadde ingenting med fotballklubben å gjøre.

Det var ikke bare jeg som satt i en krok på Rosenborg kafé med en pils og var betatt av Cindy Haug (1956-), men hun var sammen med Gene Dalby fra Veitvedt.

Her er Cindy Haug i et vakkert, melankolsk dikt, noen år senere:

 

Telefonen ringte

Telefonen ringte   Det er Irene, sa en sped stemme

Jeg kjenner ingen Irene, svarte jeg

Hun sa hun hadde fått opplyst dette nummeret

Hun var så skjelven    Jeg la på

Etterpå hadde jeg dårlig samvittighet

for at hun ikke skulle til meg

 

 

Cindy Haug, «Tiende bok», (Aschehoug, 1994)
Foto: Aschehougs bildearkiv

 

-- annonse --