Driftsmarginene hos landets to ledende strømmetjenster viser kraftig reduksjon. Forlagene henter over 60 prosent av inntektene.
Vi har ikke fått årsregnskap fra landets to ledende strømmetjenester for lydbøker, Storytel og Fabel (Lydbokforlaget), men vi kan lese mye ut fra årsregnskapene til Gyldendal (50 prosent av Fabel), Cappelen Damm (50 prosent av Storytel Norge), samt siste kvartalsrapport over forlagsinntekter i 2021 fra Forleggerforeningen.
De nye aktørene; CoopStory, Nextory, Podimo og BookBeat er fortsatt små, i alle fall hva gjelder 2021.
Forlagsinntektene øker
Tall fra Forleggerforeningen viser forlagsinntekter fra strømmetjenestene på til sammen 320 millioner kroner. Dette er en økning i inntektene på 76 millioner (31 prosent) fra året før. Dette er imidlertid betydelig mer enn fjorårets økning i antall bøker lyttet til, som ikke utgjorde mer enn 26 prosent.
Les også: Bokåret 2021: Sterk inntektsvekst
Nye avtaler, basert på stykkpris og minimumsbeløp per lytting er den trolige årsaken.
Fall i marginene og driftsunderskudd
Storytel AS er den aktøren det er enklest å forhold seg til rapportene fra. Til tross for at antall lyttinger steg med 26 prosent, økte ikke inntektene til Storytel med mer enn 17 prosent. Samtidig falt driftsoverskuddet i strømmeselskapet fra 20 millioner i 2020, til 9 millioner i 2021. Dette gir en driftsmargin på skarve 3 prosent, mot 9 prosentpoeng året før.
Fabel (Lydbokforlaget AS) er svært vanskelig å lese tall fra. Årsaken til dette er at Lydbokforlaget fram til 2021 selv eide forlagsrettighetene til lydbøkene. I fjor ble imidlertid rettighetene utfisjonert til eierforlagene, Aschehoug (inkl. Oktober) og Gyldendal. Lydbokforlaget mistet med det ikke bare netto forlagsinntekter ved strømming, men også stykksalget av lydbøkene.
Omsetningen i Lydbokforlaget summerte seg med dette til 164 millioner kroner i 2021, ikke mer enn skarve 3 prosent over året før, men nå altså uten stykksalg og inntekter fra salg til andre strømmetjenester. Driftsresultatet stupte med dette fra et overskudd i 2020, til et driftsunderskudd på hele 24 millioner kroner i fjor.
En tredjedel av inntektene til strømmeselskapene
Summerer vi bruttoinntektene til de to strømmeselskapene, ender vi opp med abonnementsinntekter på til sammen 480 millioner kroner. Av dette tilfaller altså 320 millioner (66 prosent *) forlagene som rettighetshavere. Andelen strømmeselskapene tar er da ikke mer enn 34 prosent, betydelig mindre enn tidligere anslag som spekulerte i at andelen kunne være så høy som over 40 prosent.
Forbrukerne er vinnerne
Samlede abonnementsinntekter på 480 millioner, fordelt på litt over 8 millioner bøker lyttet til, gir en «utsalgspris» på litt under 60 kroner per bok. Selv med så mye som 66 prosent til forlagene, blir ikke dette mer enn 39 kroner per bok.
Av forlagsinntektene er forfatterne sikret 28 prosent, noe som gir et resultat like over minimumsgarantien på 11 kroner. Dog gir dette igjen nesten 100 millioner kroner i royalty til forfatterne – ikke alle norske – men likevel penger, det og.
April er en viktig lydmåned
Første mai er det frislepp på bøker som inntil da har vært låst til fastpris – det betyr at de ikke har vært tilgjengelig for strømmetjenestene. I mai blir det med dette en hel rekke nye titler tilgjengelig for strømming. I forkant av vårslippet erfarer Bok365 at det pågår intense forhandlinger om nye kontraktsbetingelser mellom forlagene og strømmetjenestene, og Storytel skal ha innført inntaksstopp på nye titler inntil forhandlingene er i havn.
I bakgrunnen spøker skribentorganisasjonene med nye krav, og arbeidet med ny boklov er i full gang.
Det blir spennende å lytte til hvor alt lander.
