Hils på Filip. Han er snart voksen og ligner litt på Bryan Ferry. Og han tegner. Hele tiden. Og hils på Arnstein og Truls, to gutter som vokser opp på begynnelsen av 1900-tallet og tilbringer somrene alene i Nordmarka. Skjebnene deres flettes sammen i en magisk og medrivende historie om brødrekjærlighet og nærhet til naturen.
Filip tegner. Og tegner. Han er bare ikke helt fornøyd, verken med kunsten sin eller kroppen, som har en ørliten usynkron skavank. Dessuten er han litt redd for bestefar Arnstein, Den Gamle, som ligger på rommet sitt i generasjonsboligen på Bekkelaget og gisper etter luft med ødelagte lunger. I nabohuset bor Arnsteins bror Truls. De to brødrene snakker ikke sammen og har ikke gjort det på flere tiår.
Historiens nåtid er 1985, og Filip går siste året på videregående. Den Gamle har definitivt ikke lenge igjen når barnebarnet trosser frykt og ubehag og begynner
Lars Elling:
Fyrstene av Finntjern
Oktober
357 sider
å gå inn til ham. De to får etter hvert en fin kontakt, og så begynner Den Gamle å fortelle. Slik løftes vi, leserne, inn i et magisk univers, der Nordmarka i årene før første verdenskrig er sentrum. Der tilbringer nemlig gutten Arnstein og hans bror Truls somrene, sendt ut av sin strenge far for å herdes og lære seg selvberging før den uunngåelige krigen kommer.
Og hvilket univers. De to guttene blir keiserne av Katnosa, hertugene av Hakkloa og fyrstene av Finntjern. De kan skogen. De lærer seg å fiske, jakte og overleve i villmarken, i pakt med dyr og mennesker de møter på sin vei. Hjemme sitter faren deres, Keiseren, og moren Mutti, samt den litt tilbakestående storebroren Tom Even, kalt Totem, og forbedrer seg på krigen på sin måte. For moren og faren er det underliggende spørsmålet hele tiden hva de skal gjøre med Totem.
Stjernesteinen
Fyrstene av Finntjern er Lars Ellings første roman, og det var på tide. Til daglig er han billedkunstner, men han har tidligere også skrevet barnelitteratur av høy klasse. I sin romandebut skildrer han den unge kunstnerens kvaler, som den kjenneren han er, men han gir oss også Nordmarka og livet der i en innpakning du aldri har fått tidligere. Vi får detaljerte møter med tømmerfløting, fluefiske, fuglefangst, jakt, tatere, gårdsfolk og villfarne kyr. Samt en stjernestein, en meteoritt, som skal spille en stor rolle i historien. Alt skildret i et mesterlig språk. Det er en fryd å lese Ellings bilderike og kreative prosa. Den løfter deg gjennom de dramatiske årene frem mot krigsutbruddet, og i nåtid mot Den Gamles død drøye sytti år senere. Men hva har egentlig skjedd mellom de to tidligere uadskillelige brødrene?
Månebedotten
Filip tegner. Og tegner. Og sakte forstår han. Sakte skal han også forløses som kunstner, riktignok uten at han forstår akkurat det selv.
Fyrstene av Finntjern er en magisk bok om et magisk univers. I Bergen har vi et uttrykk: Månebedotten. Det betyr at du er overrasket eller også lamslått, men oftest på en positiv måte. Overveldet, rett og slett. Lesingen av denne romanen etterlater en slik følelse. Jeg er månebedotten, lik denne eventyrlige historiens symbolske stein som faller fra himmelen og skal spille en rolle helt til de 357 sidene dessverre er forbi.
ATLE NIELSEN
