Maja Lunde ble et av de store norske forfatternavnene i 2015. Men da "Bienes historie" ble solgt til Tyskland, feiret hun ikke med champagne. Hun gikk og kjøpte seg en ny sekk.
– Jeg er utrolig glad! utbryter Maja Lunde. Som om ikke sommeren og høsten har bydd på nok gleder, fikk hun i slutten av november enda mer å feire.
– Bokhandlerprisen betyr svært mye, først og fremst fordi så mange litteraturkyndige lesere har fått lov til å si sin mening, men også fordi det er en pris publikum legger merke til og har tillit til, sier Lunde.
Tidligere har Maja Lunde jobbet med blant annet NRK-program som «Side om side» og «Barnas supershow», som begge både har vært nominert til og mottatt priser. Men de utmerkelsene er det ikke Lunde som har på peishylla hjemme:
– Når man er manusforfatter er det andre som mottar prisene. Det er regi og produsent som slipper til på scenen og får med seg pokalen hjem, så å si, sier Lunde.
Om naturens sårbarhet
Nå var det endelig hennes tur til å entre podiet for å motta prisen, en bronsestatuett av Nils Aas. «Favnen full av femøringer», utbrøt Lars Mytting da han mottok samme pris i 2014. Han hevdet at statuetten luktet som de gamle, store femøringene med elg på. De av våre lesere som er over en viss alder vet hva han snakker om – og kan kjenne følelsen av de varme tunge myntene som hvilte i hånda før de skulle kastes avgårde mot stikka.
Men selv om gleden over Bokhandlerprisen er stor, er tematikken i årets vinnerbok av det dystrere slaget:
En dokumentar om biedød ga inspirasjonen til Maja Lundes Bienes historie, som lar oss møte en jordklode rammet av enorme miljøutfordringer:
– Boka handler om menneskets sårbarhet og om naturens sårbarhet, sa kulturminister Thorhild Widvey under prisutdelingen. – Boka krever noe av oss som lesere. Den gir oss kunnskap som vi må forholde oss til.
Ut i verden
Nå har forlag i tolv land sikret seg rettighetene til boka – så langt.
– Det er helt absurd, sier Maja Lunde om suksessen.
Allerede før lanseringen i august var romanen solgt til en rekke land: Tyskland, Frankrike, Spania, Danmark, Nederland, Finland og Polen. I mange av landene var det budrunder. Det hører til sjeldenhetene at en norsk skjønnlitterær roman blir gjenstand for noe slikt før den er utgitt.
Even Råkil i Aschehoug Agency har beskrevet det som en litterær agents drøm å få selge Bienes historie til utlandet. Han mener det er kombinasjonen av litterær kvalitet og kommersielt potensial som gjør den så attraktiv, og sier Maja skriver «intimt, underholdende og klokt» om et viktig og aktuelt internasjonalt tema.
– Du må kanskje belage deg på en internasjonal lanseringsturné neste år?
– At boka skal ut i andre land er fremdeles ganske abstrakt for meg. Og jeg vet at det ikke trenger å ha så stor betydning for livet mitt. Det er ingen automatikk i at man inviteres ut når boka lanseres andre steder. Men jeg sier selvsagt ja hvis de ringer fra … la oss si Paris eller Praha.
Biene som forsvant
Biene summer rundt og utfører utrettelig sitt økologiske oppdrag i den varme årstiden, og sørger dermed for at menneskene i verden får mat. Hva alle ikke vet er at bienes eksistens er sterkt truet av utenforliggende faktorer som sprøytemidler, ekstremvær og midd. Maja Lunde, som alltid har vært opptatt av naturen, så en dokumentar om biedød i USA i 2013. Det ble spiren til romansuksessen hennes:
– Fenomenet heter Colony Collapse Disorder, og er en spesiell form for biedød. Begrepet kom opp i USA i 2007 da svært mange birøktere opplevde at biene deres bare forsvant over natten. Ingen visste hvor de hadde tatt veien. På den tiden hadde jeg skrevet flere barnebøker, og var på jakt etter stoff som egnet seg til en voksenroman. Dokumentaren trigget meg, og jeg leste alt jeg kom over om fenomenet. Det ble utgangspunktet for Bienes historie, forklarer Lunde, som har jobbet med boken i to år.
I romanen presenteres leserne for tre parallelle historier: Vi opplever fremveksten av moderne birøkting i England i 1852. En handlingstråd finner sted i Ohio i USA i 2007, og den siste foregår i et fremtidig Kina hvor alle pollinerende insekter er borte.
Uhyggelig scenario
Hver av de tre historiene har sin hovedperson, som også har en karakteristisk narrativ stemme.
– Det å gå inn i de ulike stemmene gjennom språket er noe som trigger meg når jeg skriver.
Lokasjonene i boken er ikke tilfeldig valgt:
– Jeg valgte Kina som fremtidsscenario, fordi de allerede har en historie med håndpollinering da de ble rammet av biedød på 1980-tallet. Det var ganske uhyggelig å være i det scenarioet og vite at Norge ikke lenger finnes. I min roman er Europa bare ødemark, beskriver Lunde. Hun har hatt mye kontakt med birøktere i Norge og i USA, for å kunne tegne et bilde av hvordan verden kan bli.
– Europa som ødemark – hvor realistisk er det å se for seg noe slikt?
– Tja. Hva tror du? Hvor godt rustet er vi til å møte virkelig store endringer i naturen? Jeg er romanforfatter, ikke politiker. Derfor har jeg ikke alle svarene …
Manipulerer naturen
Hun understreker at romanen hennes verken er science fiction eller dystopi:
– Jeg har skrevet en historie som utspiller seg i fremtiden, uten at det nødvendigvis plasserer romanen innenfor disse sjangerne. Faktisk satt det ganske langt inne for meg å skrive om fremtiden, men da jeg skjønte at jeg kunne fortelle en like nær historie om relasjoner og mellommenneskelige forhold også der, knekte jeg koden. Det viktige for meg har vært å skrive tre nære historier, poengterer hun.
Familiebånd står sterkt i Bienes historie, og spesielt relasjonen mellom foreldre og barn.
– Foreldre-barn-relasjonen er veldig interessant, fordi den er i evig endring. I motsetning til et parforhold som kan være mer stabilt over flere år kan foreldre-barn relasjonen forandre seg hele tiden, fordi barna vokser til. Veldig mye av det vi gjør, gjør vi for ungene våre, og noen ganger tror jeg at vi gjør litt for mye. Det er jo en av grunnene til at det ikke går så bra med verden, fordi mennesket instinktivt har veldig behov for å skaffe seg ting slik at man kan sikre sine etterkommere, forklarer Lunde.
De tre hovedkarakterene i boken hennes er også foreldre som ønsker å gjøre noe bra for barna:
– Samtidig tenker vi kanskje ikke helt på alle de andre barna der ute – til forskjell fra biene som jobber sammen, for fellesskapet.
Lunde er opptatt av historier som befinner seg i skjæringspunktet mellom mennesket og naturen, og røper at hun jobber med noen fremtidige ideer som befinner seg i samme område.
– Jeg synes dette er et fascinerende tema fordi vi alle kommer fra naturen, og selv føler jeg meg ofte mer hjemme i naturen enn i byen. Men selv om vi er helt avhengige av naturen, prøver vi konstant å manipulere den istedenfor å ta de tøffe valgene. Resultatet er konsekvenser vi ikke har forutsett og som slår tilbake på oss, mener Lunde.
Miljø-oppvåkning
– Jeg har alltid vært miljøengasjert og opptatt av hvordan det går med kloden vår. Det tror jeg mange av oss er. Jeg er også skikkelig norsk i den forstand at jeg elsker å være ute i naturen og får både energi og fred i sjelen av fjell, hav og skog. Da jeg fikk vite om salget til Tyskland kjøpte jeg meg ikke champagne, men en ny sekk. Det sier kanskje litt.
Gjennom den to år lange skriveprosessen med Bienes historie har Lunde vært vitne til en ny miljømessig oppvåkning i Norge:
– Flere er opptatt av hva de kan gjøre i det små, hjemme i sin egen hage. Mange blir birøktere og skaffer seg bikuber. Da agenten min kom hjem fra bokmessen i London, hvor Bienes historie ble en snakkis, sa han at alle redaktørene hadde en bikube i hagen. Så det er mange der ute som er veldig interessert. Selv bor jeg for tett til å ha kube, men vi har bygget insekthotell, sier Lunde.
– Hva tror du om de globale miljøutfordringene i årene som kommer – klarer vi å ta de nødvendige grepene?
– Noen endringer er uopprettelige, som redusert artsmangfold. Jeg er usikker på om vi virkelig er i stand til å ta konsekvensene av det vi holder på med. Vi er også dyr, vi mennesker, i den forstand at vi følger våre instinkter. Kanskje bør vi lytte litt mindre til sankeren i oss, og skaffe oss litt færre ting Men om vi klarer det? Jeg vet ikke. Jeg håper det – er vel en nøktern optimist, noe Bienes historie speiler. For til tross sitt litt mørke utgangspunkt er det også lys og håp i romanen, både for kloden, og i de menneskelige relasjonene som boka handler om.
– Alt henger sammen med alt
Maja Lunde kan røpe at hun har flere prosjekter på blokka:
– Mange av dem kretser rundt de samme temaene: menneske–natur og foreldre–barn, som det jo også handler mye om i Bienes historie. Dessverre kan jeg ikke røpe så mye mer om innholdet ennå.
Men hva hun kan røpe er at hun etter en svært hektisk høst gleder seg til en litt roligere vår, med mer skrivetid. Og så kan den ferske prisvinneren glede seg over all suksessen med Bienes historie:
– Jeg er utrolig glad for å ha skrevet en bok som lesere forteller at de elsker, men det er også viktig for meg at folk leser om temaet. Jeg ville aldri skrevet Bienes historie hvis jeg ikke ble både skremt og fascinert av hvordan de aller minste tingene påvirker oss. Vi glemmer at alle de minste bestanddelene er en stor og ekstremt viktig del av jordas eksistens. Alt henger sammen med alt, og viser hvor sårbare vi mennesker er dersom vi ikke klarer å ta vare på de minste tingene i verden, som biene, sier Maja Lunde.
(Foto: Oda Berby / Aschehoug. Intervjuet har også vært publisert i Bok & samfunn)
