Den er lavmælt, men sjelden har en lavmælt historie vært mer inntrengende.
Den er lavmælt, men sjelden har en lavmælt historie vært mer inntrengende. Den er ordknapp, men sjelden har man fortalt så mye med så få ord. La det være sagt med en gang: Når det gjelder fortellergrep og formidling er Morten Dürrs og Lars Hornemanns grafiske roman en sjelden prestasjon, et rent lite mesterverk.
Det er krisen i Syria som er tema for Zenobia – På flukt fra krigen. Alt fortalt gjennom den unge jenta Amina, hennes flukt, hennes minner og drømmer.
Morten Dürr og Lars Hornemann:
Zenobia – På flukt fra krigen
Fontini
90 sider
Oversatt av Simon Stranger
Fortellingen foregår i all hovedsak på fire plan: nå-historien med den farefulle ferden over Middelhavet omslutter hele historien. Vi får opptakten til flukten, hvor hun er alene igjen med sin onkel som ofrer sine siste sparepenger for å få sendt henne vekk fra elendigheten.
Vi får Aminas tilbakeblikk fra hvordan livet artet seg før krigen, hvor små glimt fremkaller større følelser. Og vi får gjennom boken erfare hvordan Aminas aller første favorittlek – gjemsel – plutselig får en helt annen betydning.
Krigerdronning
Det fjerde planet: Om Zenobia – som moren hennes pleide å fortelle om. Zenobia var dronning av det palmyrenske rike på 200-tallet, med hovedstad i Palmyra, i nåværende Syria. Det er kanskje en smule ironisk å trekke frem nettopp en krigersk skikkelse som Zenobia i denne sammenheng. Hun gjorde store erobringer – blant annet inntok hun Egypt og henrettet (sannsynligvis) den romerske prefekten. Men dette er selvsagt ikke bokens hovedanliggende. Her er bærebjelken at Zenobia var en sterk, selvstendig, vakker, velutdannet og veltalende kvinne. En som kunne klare alt og endog våget å utfordre overmakten – romerne. Og et naturlig forbilde, følgesvenn og livbøye for Amina i denne historien.
Dreiebok
Forfatteren, danske Morten Dürr, er cand. mag. i film- og medievitenskap og har gjennom et par tiår anmeldt film i Dagbladet Børsen. Det synes i Zenobia – På flukt fra krigen, som fortoner seg nærmest som en filmdreiebok – med sine effektive klipp og sceneskifter.
Her er det enkel og ren bruk av fargepaletten: Tegner Lars Hornemann gir oss havets blå og gråtoner, tilbakeblikk i sepia, Zenobia i intense blåtoner mot en rødligere bakgrunn, skifte mellom lys, skygge og mørke.
Historien bæres nettopp av disse bildene, og et fåtall ord. Av og til er det helt ordløst. Ellers er det gjerne ett ord, eller kanskje fem eller seks, per side. Ordknappheten utgjør sammen med tegningene et svært effektivt fortellergrep.
Skjønnhet i ruinene
Dürr og Hornemann makter å skape en slags poetisk skjønnhet i det hele, trass i de bunntriste omstendighetene rundt et sønderbombet Syria og den tilhørende flyktningkrisen. Ikke minst makter de å formidle en historie mer inntrengende enn mange bøker og dokumentarfilmer med langt høyere volumnivå og budsjetter ville formå. I kommunikasjonen med skoleelever må denne boken rett og slett være et funn.
VEBJØRN ROGNE
