Et halvtrist år for språk og litteratur

Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg (Foto: Stig Michaelsen)

«Et handlingens år for språk og litteratur» var overskriften på en optimistisk nyttårsartikkel jeg skrev ved forrige årsskifte. Jeg var full av optimisme, ikke minst etter de klare uttalelsene i regjeringen Støres plattform, Hurdals-plattformen.

2022 ble ikke slik noen av oss håpet på. Krig, strøm-, drivstoff- og matvarepriser ødela det meste. Det er ikke vanskelig å forstå at politikerne som kom i posisjon måtte legge vekk ambisjoner og mål fra en regjeringsplattform skrevet under helt andre forhold.

Jeg lovet store blomsterbuketter til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hvis den løfterike Hurdals-plattformen ble omgjort til konkret innsats.

Det ble ikke blomster til statsrådene til jul. Det er for sterkt å si at løftene var brutt, men jeg tror et helt språk- og litteratur-Norge er skuffet etter året som nettopp er slutt. Forståelig og forstående skuffet, hvis det er noe som heter det. Satsningene forespeilet i Hurdals-plattformen lot seg ikke realisere. Jeg velger å tro at det ikke står på viljen, men at det skyldes krig, strøm- og drivstoffpriser. La oss kalle det nødvendige prioriteringer i en vanskelig tid. Dessuten er også blomster blitt fryktelig dyre – strømmen som går med til å dyrke dem frem er kostbar. Men det blir heller ingen kaktus til statsrådene. Det skjedde noe virkelig positivt i 2022. Og det dreier seg ikke bare om penger. Entusiasme og innsats er viktigere, ikke minst fra frivillighets-Norge.

Statsbudsjettet var stort sett en skuffelse for språk- og litteratur-Norge. De økonomiske løftene vi alle håpet på kom ikke. Det er derfor grunn til å minne om den viktige læresetningen: «Uten en velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, ingen velfungerende samfunnsdebatt og intet velfungerende demokrati.»  I krisetider er det alltid lett å prioritere de nære problemene, ikke hva som grunnleggende holder samfunnet og demokratiet vårt oppe i det lange løp. Språk og litteratur, ikke våpen.

Selv om det til jul ikke ble den store blomsterbuketten, fortjener statsrådene i det minste en knapphullsblomst.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen arbeidet raskt frem et forslag til boklov. Høringsinnspillene er mange, og det er å håpe at den endelige loven fremmer lesninger her til lands. Allerede forslaget til statsbudsjett inneholdt forslag om økte bevilger til Foreningen !les og Leser søker bok. I stortingsbehandlingen ble innkjøpsordningen for innkjøp av sakprosa til bibliotekene øket med ti millioner kroner. Det er særdeles viktig at flest mulig får tilgang til fersk sakprosa og bøker i skjæringspunktet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i bibliotekene våre. SV har æren for den påplussingen i budsjettet.

Det er godt å se at det finnes statsråder som kan bruke en høygaffel. Dog i overført betydning, og selv om lærekrefter på universiteter og høyskoler og studenter ikke liker det. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har gjort en formidabel innsats for å fremme norsk språk i akademia, ikke minst i departementets tildelingsbrev av penger til utdanningsinstitusjonene.

Kunnskapsminister Tonje Brenna gjør en prisverdig viktig innsats for språk og litteratur i grunnutdanningen.

Kaktusen går ikke til noen av de nevnte statsrådene men til Regjeringen. I tøffe tider er det nødvendig å prioritere kortsiktig, og lett å glemme hva som på lang sikt er det viktige. For eksempel bærebjelkene i demokratiet vårt, som språk og litteratur. Frivilligheten er viktig her.

Det er noe som heter revidert statsbudsjett. Jeg håper at det der finnes plass for å gi et løft for frivillig språk- og litteraturarbeid og samarbeid i frivilligheten i språk og litteratur. Og også plass for et løft for de viktige folke- og skolebibliotekene. I 2022 trådte vår første språklov i kraft, den er viktig og det må bevilges midler til å gjennomføre den.

Vi blir et fattig land hvis norsk språk og litteratur ofres på kortsiktighetens alter.

TROND VERNEGG
Leder av Riksmålsforbundet

 

0 Delinger