Et halvtrist år for språk og litteratur

2022 ble ikke slik noen av oss håpet på. Krig, strøm-, drivstoff- og matvarepriser ødela det meste. Det er ikke vanskelig å forstå at politikerne som kom i posisjon måtte legge vekk ambisjoner og mål fra en regjeringsplattform skrevet under helt andre forhold.

Jeg lovet store blomsterbuketter til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, kunnskapsminister Tonje Brenna og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hvis den løfterike Hurdals-plattformen ble omgjort til konkret innsats.

Det ble ikke blomster til statsrådene til jul. Det er for sterkt å si at løftene var brutt, men jeg tror et helt språk- og litteratur-Norge er skuffet etter året som nettopp er slutt. Forståelig og forstående skuffet, hvis det er noe som heter det. Satsningene forespeilet i Hurdals-plattformen lot seg ikke realisere. Jeg velger å tro at det ikke står på viljen, men at det skyldes krig, strøm- og drivstoffpriser. La oss kalle det nødvendige prioriteringer i en vanskelig tid. Dessuten er også blomster blitt fryktelig dyre – strømmen som går med til å dyrke dem frem er kostbar. Men det blir heller ingen kaktus til statsrådene. Det skjedde noe virkelig positivt i 2022. Og det dreier seg ikke bare om penger. Entusiasme og innsats er viktigere, ikke minst fra frivillighets-Norge.

Statsbudsjettet var stort sett en skuffelse for språk- og litteratur-Norge. De økonomiske løftene vi alle håpet på kom ikke. Det er derfor grunn til å minne om den viktige læresetningen: «Uten en velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, ingen velfungerende samfunnsdebatt og intet velfungerende demokrati.»  I krisetider er det alltid lett å prioritere de nære problemene, ikke hva som grunnleggende holder samfunnet og demokratiet vårt oppe i det lange løp. Språk og litteratur, ikke våpen.

Selv om det til jul ikke ble den store blomsterbuketten, fortjener statsrådene i det minste en knapphullsblomst.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen arbeidet raskt frem et forslag til boklov. Høringsinnspillene er mange, og det er å håpe at den endelige loven fremmer lesninger her til lands. Allerede forslaget til statsbudsjett inneholdt forslag om økte bevilger til Foreningen !les og Leser søker bok. I stortingsbehandlingen ble innkjøpsordningen for innkjøp av sakprosa til bibliotekene øket med ti millioner kroner. Det er særdeles viktig at flest mulig får tilgang til fersk sakprosa og bøker i skjæringspunktet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i bibliotekene våre. SV har æren for den påplussingen i budsjettet.

Det er godt å se at det finnes statsråder som kan bruke en høygaffel. Dog i overført betydning, og selv om lærekrefter på universiteter og høyskoler og studenter ikke liker det. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har gjort en formidabel innsats for å fremme norsk språk i akademia, ikke minst i departementets tildelingsbrev av penger til utdanningsinstitusjonene.

Kunnskapsminister Tonje Brenna gjør en prisverdig viktig innsats for språk og litteratur i grunnutdanningen.

Kaktusen går ikke til noen av de nevnte statsrådene men til Regjeringen. I tøffe tider er det nødvendig å prioritere kortsiktig, og lett å glemme hva som på lang sikt er det viktige. For eksempel bærebjelkene i demokratiet vårt, som språk og litteratur. Frivilligheten er viktig her.

Det er noe som heter revidert statsbudsjett. Jeg håper at det der finnes plass for å gi et løft for frivillig språk- og litteraturarbeid og samarbeid i frivilligheten i språk og litteratur. Og også plass for et løft for de viktige folke- og skolebibliotekene. I 2022 trådte vår første språklov i kraft, den er viktig og det må bevilges midler til å gjennomføre den.

Vi blir et fattig land hvis norsk språk og litteratur ofres på kortsiktighetens alter.

TROND VERNEGG
Leder av Riksmålsforbundet