Er lydbøker litteraturens posesuppe? Nei.

FULLVERDIG? Har man lest en bok når man har hørt den? Ja, mener Kine Johnsen, med 20 år bak seg i bokhandel og bibliotek, i dette innlegget. Illustrasjonsfoto: Istock

DEBATT: Kan vi bli enige om at du har lest ei bok når du har hørt den på lydbok? spør Kine Johnsen.

Kan vi bli enige om at du har lest ei bok når du har hørt den på lydbok? Når noen spør om jeg har lest den og den boka så sier jeg «Ja. Eller jeg hørte den på lydbok, da», jeg føler et behov for å unnskylde at jeg hørte istedenfor å se.

Dette skal jeg prøve å slutte med. Mange hevder at ingenting slår det å krølle seg sammen i sofaen med ei bok, og det kan for all del være toppen av hygge det, men det er ikke den eneste måten å få lest bøker på.

Etter 20 år i bokhandel og bibliotek ser jeg dessverre på lesing (av typen bok og sofa) som mer jobb enn kos. I tillegg har jeg i det siste fått konsentrasjon som en ert, noe som gjør at jeg sjelden får lest papirbøker lenger. Bøkene ligger på nattbordet og guilter meg.

Åpnet for klassikerne

Enter lydbøker. De siste åra har jeg hørt (nei jeg mener jo lest) Dickens, Tolstoj, Austen og masse klassikere jeg antakeligvis aldri ville nærma meg ellers, fordi tid. Lesing tar sjukt mye tid. Lydbøker tar også mye tid, men da kan jeg gjøre Noe Annet samtidig.

Effektivitet appellerer voldsomt til meg, og det beste jeg veit er å gjøre to ting samtidig. Nå kan jeg kombinere de to tingene jeg er mest begeistra for: litteratur og vasking. Eller litteratur og turgåing. Eller litteratur og brodering. Du skjønner greia.

Og det beste: Når jeg gjør to ting samtidig, er det ro inni hjernen min. Den travle hjernen som enten skal fortelle meg at jeg er en gjøk eller minne meg på at jeg sa noe dumt i 1997, får ikke slippe til fordi jeg er opptatt med lydbok+støvsuging/suppekoking/gå tur.

«Å jukse seg til en leseopplevelse»

Likevel føler jeg at noen ser på lydbøker som å jukse seg til en leseopplevelse. Det er antakeligvis de samme som ser ned på de som spiser Toro-suppe til middag. Er lydbøker litteraturens posesuppe? Nei. Og er det greit å spise Toro-suppe? Alltid.

Leseopplevelsen kan i mange tilfeller bli bedre med lydbok. Mange innlesere gjør en helt fantastisk jobb og bidrar til at jeg koser meg masse med boka (det er selvsagt også noen innlesere som er 300 år og tette i nesa, men man kan ikke alltid vinne heller).

Om jeg ikke hadde hørt på lydbøker hadde jeg ikke blitt kjent med så mange nye (fiktive) folk. Jeg hadde ikke ligget i fosterstilling og grått over Jude, jeg hadde ikke hatt omsorg for Jussi, og om det ikke var for Morten Falck hadde jeg hatt mindre kunnskap om skjørbuk.nnlesere som er 300 år og tette i nesa, men man kan ikke alltid vinne heller).

Les bok. Hør bok. Begge deler er like bra. Takk for at du hørte på min TED-talk.

KINE JOHNSEN

 

(BOK 365 har fått tillatelse fra @5_dollar_shake på twitter til å gjengi denne tråden. )

Enig? Uenig? Andre innspill? Send innlegg til redaksjon@bok365.no

-- annonse --